Gå til innhold
Hundesonen.no

simtys

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av simtys

  1. Til Wilhelmina: Han får mental aktivisering ja, men de 3 siste dagene av løpetiden var han ikke interressert i oss i det heletatt. Da var lange dager med piping, bjeffing og uling. Men nå ser det ut som den perioden er over, han er mer som seg selv, og er veldig glad i lek og trening. Og nå kan vi, som før, "gjøre hva vi vil" med ham igjen. Han er en veldig snill hund, får ta fra ham mat og godbiter ut fra munn, kan løfte ham opp og "rufse" litt i ham når vi leker etc. Så tror at dette egentlig ikke er et problem faktisk. Så kanskje bare prøve å unngå å ta i ham fysisk når det er løpetid ute å går (som du sa Sprettballen). Og da siden han ikke får noen grunn til å bite, så blir han mer komfortabel med oss, og vil han i fremtiden ikke bite oss (hvis jeg på død og liv må faktisk holde ham tilbake med mine hender)? Greia er jo at jeg vil ha en hund jeg er trygg på og en hund som er trygg på meg.
  2. Hei. Vi har adoptert en hannhund som er 8 mnd. Han er en blanding mellom Chihuahua og noe annet (usikkert, men han er 8kg tung). Vi har hatt han i 3 uker nå, og generelt er han en veldig glad og lærevillig hund, men proppfull av energi. Han er vel enten i det man kaller trassalder, eller bare veldig sta. Må mase litt før han hører etter på sitt kommandoer f.eks. men tror han bare er valpete av seg. Han er smart og skjønner alt av ting vi lærer han. Uansett, vi har ei tispe i hus også, som har løpetid nå. Han er jo selvfølgelig helt gal etter henne, så vi prøver å holde de adskilt på forskjellige rom. Men når han ser henne, så blir han helt gal og gjør alt han kan for å komme bort til henne. Og greia er at tispa er en chihuahua som er 4 ganger mindre enn han, så vi må for gudskjelov ikke la de få parret seg (komplikasjoner med graviditet). Og når han blir så gal som han blir, så kan han bite fra seg når jeg tar på han. Når jeg har tatt etter han eller holdt han igjen fra å springe mot henne så bet han fra seg. Han flekker tenner og biter mange små bitt, de er harde, men jeg har ikke blødd ennå. Den ene gangen ble jeg så overrasket at jeg gjorde den menneskelige feilen ved å bli sint og jeg la han i bakken med litt makt (det skjedde liksom bare, og dette er absolutt ikke slik man skal håndtere dette). Da ble han litt redd og bet bare enda mer etter meg. Andre to gangene har jeg holdt meg rolig, sagt nei, samtidig som jeg fortsatt holdt ham fast (ikke mye makt, holdt bare rundt brystkassen), og latet som at jeg ikke ble påvirket av bittet. Og da sluttet han etter litt. Så hvordan er beste måte å håndtere en slik panisk biting av en valp, slik at han forstår at dette ikke funker og at han ikke trenger å ty til dette? Når jeg tenker meg om, så kan han ha blitt redd fordi jeg tok i ham ganske raskt (for å stanse parringen), pluss at han er fylt med hormoner og frustrasjon og det var derfor han tydde til biting? Vi lufter han ganske mye, en halvtime om morgen, halvtime i lunsj og 1,5 timer etter middagstid, så skal ikke være et problem med tanke på mosjon og aktivisering. Håper på noen kloke svar
  3. Ja tispa er veldig "nett" i fasongen. Slank og fin, veldig smalt bekken. Og da er mine mistanker om keisersnitt riktige, siden du sier de er så risikofylt. Og å miste både tispe og valper er akkurat det jeg ville unngå, og da ville jeg helst unngå problemstillingen med kastrering. Men låse inn en av de på et rom i disse dagene eller kjøpe en bleie til tispa er en mulighet for å forsikre meg at ikke det ikke blir valper. Dog synes jeg det er innmari trist at en av hundene må være borte fra både den andre hunden og oss i familien. Og samtidig hater jeg hunder i bleier, ettersom jeg har veldig avsmak for folk som behandler hundene sine som babyer (bleie = baby liksom). Men er det nødvendig kan jeg godta dette.
  4. Hei. Du verden, det ble jo en hel drøss svar på dette innlegget. Beklager for at jeg ikke har svart før nå. For å prøve å svare på deres spørsmål: Tispa jeg har er 2 år gammel og er en renraset Chihuahua på 2kg. Hannhunden er en blandingshund jeg har adoptert. Moren er en Chihuahua og faren er uvisst, men hunden er 8kg stor og har pels som en "brun arktisk hund" (samme farger/mønster som ulv. Vet at en chihuahua ikke kan ha parret seg med en ulv, bare vil si hvordan den ser ut. Hele hunder minner egentlig om en Norske Lundehund). Mitt hovedformål med kastrering: Disse to småttisene er veldig på hverandre, vi følger jo med konstant selvfølgelig, men de er så kjappe og plutselig er hannhunden på ryggen til hun lille. Er en liten forskjell på størrelsen til hundene, som kanskje gjør det vanskelig at de får noe suksess av parringsleken deres. Men jeg tror nok de får til det meste hvis de får holde på. Den andre hunden er ca. 3-4 ganger større en tispen. Grunnen til ønsket kastrering: Jeg er veldig redd for at hvis tispa blir gravid, så kan valpene bli for store for hun. Og da kan det bli store konsekvenser vil jeg tro? Det er bare snakk om at jeg snur meg, så kan det være gjort. Uansett hvor mye vi passer på og adskiller dem, så kan uhellet skje i løpet av alle disse årene de skal være sammen. Jeg trodde siden kastrering av hannhund var et slikt enkelt inngrep, så var det ikke et stort problem. Og jeg trodde helt ærlig at eneste største bivirkning var å være obs på fedme. Da jeg var yngre og bodde hos min mor så har vi kastrert 2x hunder før. Følte ikke det var noen store bivirkninger da. Og det var derfor jeg hadde et litt naivt syn på kastrering. Men dere har jo selvfølgelig åpnet øynene mine. Så egentlig det store spørsmålet her er jo, er det mulig at den lille chihuahua'en blir gravid med en stor 8kg hund? Og hva hvis hun blir gravid, blir valpene for store for hun å bære? Jeg gjør ikke kastreringen for å gjøre hunden roligere eller andre slike ting. Kastrering hørtes bare ut som det mest sikre alternativet for at den lille tispen ikke skulle bli gravid og satt i risiko. Forresten, selvfølgelig kommer det ikke som en overraskelse at en tispe og en hannhund vil prøve å parre. Dette var jo planlagt, og vi har passet på veldig de siste dagene. Hvis det blir kastrering skal jeg selvfølgelig vente, pga: Første periode med løpetid er snart over, hunden er ganske ung enda og vi har adoptert han for 3 uker siden. Vi skal gjøre han veldig sikker på oss og sitt nye hjem før vi legger han i narkose og han kanskje får en traumatisk opplevelse. (obs: hunden er allerede veldig rolig her hos oss, men venter minimum et halvår før jeg utsetter han for noe slikt).
  5. Hei. Jeg har adoptert en hannhund på 9mnd og har en tispe fra før. Og får å si det enkelt: love is in the air! Jeg må konstant passe på de at de ikke finner på å lage valper (tispa har også løpetid...). Så med tanke på at disse små tassene skal leve sammen i minimum 14 år, og jeg ikke vil ha valper, så må hannhunden kastreres. Jeg har ringt til 4 forskjellige klinikker i Bergen (plukket tilfeldige jeg fant på google), og minstepris jeg fant var 5500kr på kirurgisk kastrering. Dette er sabla dyrt synes jeg, da min mor kastrerte sin hund i trøndelag for 2600kr. Så er det noen som har tips på en dyrlege i Bergenområdet som ikke koster flesk? (kan gjerne kjøre litt langt utenfor også for en bra pris). Takk for all hjelp, Simon
×
×
  • Opprett ny...