Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har lenge ønsket meg hund (hvertfall 4-5 år), men mamma sier alltid nei til det fordi hun tror at alt ansvaret blir på hun. Og ja, det kan nok hende en gang iblant at jeg spør om hun kan passe den en time eller to, men det meste ansvaret kommer til å være på meg. Forresten er jeg 14 (straks 15) og begynner i 10. klasse til høsten. Har ingen hjemme-boende søsken, bor kun hos mamma. Jeg er fult klar over alt ansvar som ligger i å ha en hund. Gå turer, omsorg, kjærlighet, leke, legge av tid til h*n. Jeg vet at det koster en del å ha hund. Med en gang er det jo mer enn senere, da trenger du jo alt av utstyr. I mnd er det jo mat, forsikring (skal ha forsikring!), evt. utstyr som har blitt ødelagt. Har lest meg opp på nett at en hun koster 1500-2500, spørs på rase. Stemmer dette? Selv er jeg ikke så gira på jakt hund eller sjefer, ikke de minste heller. Noe middels, f.eks golden retriver, men er åpen for andre raser også. Søstra mi har gått på skole forrige skole år og da lufta jeg hunden hennes 1-2 ganger i uka. Ikke så mye, men har prøvd litt. Når jeg er med de er jeg veldig mye med han, generelt glad i hunder! Har en helge- og ferie jobb - er det dumt for en ungdom å bruke penger på dyr? Syns ikke det selv. Er ikke ofte med venner etter skoletid/jobb, så det blir nok ikke noe problem. Er ganske glad i hund altså, og skjønner alt som inneholder å ha en hund.

Så:

Burde man få tak i hund som ungdom? Hvor mye koster det egentlig å starte med hund (ikke selve hunden)? Hvordan evt. overtale foreldre?

 

Setter veldig pris på alle svar!

Skrevet

Når du er under 16 så har du ikke lov til å ha ansvaret for dyr. Dine foreldre vil ha det juridiske ansvaret og må være villige til å ta det. Realistisk sett så vil det også påvirke de som bor i samme hus som hunden, særlig når det gjelder innlæring og opprettholdelse av regler inne i huset.

Du sier at du jobber ved siden av skolen - har du tid til å ha hund? Har du tid til å bruke et par timer hver eneste dag på tur, trening og stell av hunden, i tillegg til lufting morgen og kveld? Og den første tiden trenger en valp særlig mye oppmerksomhet og kan ikke være alene på noen uker.

Har du familie eller venner som kan passe hund når dere er på ferie?

En rasehund koster fra 15000 og oppover stort sett. Blandinger går billigere, men er mer uforutsigbare på hva slags hund du får, og kan ofte ha ukjent helse og gemytt fra foreldre og arv. I tillegg er det utstyr, forsikring, regelmessig veterinæroppfølging og såklart fôr. Det er noen tråder på forumet her om hvor mye det koster å ha hund.

Hvis du er 14-15 år så har du kanskje enda ikke lagt planer for hva du skal videre. Hva skjer med hunden når du er ferdig på videregående og skal videre og kanskje studere? Eller ha et friår og reise? Folkehøgskole? Er foreldrene dine villige til å ta hunden da, eller er du villig til å tilpasse valgene for utdanning og fremtiden din til at du skal ha med deg hund?

Det er mye ansvar og arbeid å ha hund. Det er også utrolig givende, men altså en del du bør tenke over. Kanskje du kan registrere deg på en hundepass-side og ta på deg hundepass en periode, og få litt erfaring med ulike typer hunder, og prøvd litt å ha eneansvaret for hund over litt tid? Det er noe ganske annet enn å lufte en hund et par dager i uka.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk "ansvaret" for min første hund som 13-åring. Jeg tok meg av alt som hadde med hunden å gjøre, inkludert veterinærbesøk/kurs. Foreldrene mine hadde det økonomiske ansvaret, men jeg spyttet i, da til for eksempel kobbel, leker, godbiter osv. Fikk min første valp som 16-åring. Den betalte jeg selv, men mine foreldre tok seg av månedlige utgifter. Da hadde jeg altså to hunder som jeg tok meg av, og de var bare mine, men sikret økonomisk via mine foreldre. Jeg har aldri angret på at jeg fikk hund så tidlig, og jeg har hatt hund siden den gang. 

Jeg tenker at er man dreven nok så kan man fint få seg hund som ung. Men det er også viktig at man har foreldre (eller andre) som kan støtte økonomisk og noe praktisk om nødvendig. Dermed er det essensielt at din mor er med på hundeholdet til en viss grad. Ikke minst grunnet det juridiske spørsmålet. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at interesse og enasjement trumfer det meste, uansett alder :) Selv var jeg der du er nå som 9 åring. Det har i grunn formet livet etterpå. På de fleste måter, faktisk. VIL du virkelig drive med hund, så gjør du det.

Vi har også solgt valp til et par gutter på din alder (da jakthunder til jegere i oppstarten) det har vært ubetinget positivt!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at det første du må gjøre, er å få moren din med på det. For til syvende og sist er det hun som bestemmer. Du kan være aldri så engasjert og bestemt på å ta ansvar, men sier mor nei, så er det liksom stopp der. Jeg forstår godt at mor er redd for å sitte med hele ansvaret selv om du skulle bli lei, så i stedet for å mase, så vis henne at du kan ta ansvar. Spør om dere kan passe andres hunder når de f.eks. er på ferie, og vis på den måten at du er engasjert og dedikert. Tilby deg gjerne å gå turer med andre sine hunder f.eks. Spør naboer om de trenger noen som kan lufte hunden sin etc. 

Min hundeinteresse begynte også i tidlig alder, og jeg hadde samme problemet som deg. At foreldrene mine ikke ville ende med å sitte med hele ansvaret. Til slutt ente vi opp med å overta en eldre hund fra et familiemedlem, han ble dessverre syk og vi hadde han ikke så lenge, men det var nok til at foreldrene mine så at jeg tok ansvar, og derfor fikk jeg ny hund noen uker senere. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk ikke hund før jeg ble 18, men det går an det og. Foreldrene mine var overhodet ikke med på dette med å få oss hund, så jeg måtte bli myndig og gjøre all jobben selv. Om så skulle være tilfellet så vit at man overlever hjertesorgen av å ikke få hund, og at man ikke blir noe mer/mindre hundeeier av det :ahappy:

Forøvrig håper jeg du innser at nei, du skjønner ikke alt som inneholder å ha en hund selv når man er hundeeier :P Lærer enda, og det er noen gode år siden jeg ble hundeeier nå...

Skrevet

Jeg fikk min første hund når jeg var 9-10 år, tenker jeg. Men det var familiens hund - det var et kollektivt ansvar, selv om det var jeg som ønsket meg den. Det het seg at hun var min, men jeg kunne lene meg på at familien sørget for henne de dagene jeg ønsket å gjøre andre ting enn å trene hund. Jeg hadde mye ansvar for turer - men hadde ikke ansvar utover dette.Det ansvaret tok jeg først i en alder av 17 år - da jeg hentet hunden hjem for å bo hos meg hennes siste tid. 
Hund kan være dyrt, og jeg hadde ikke satset på å ha råd til å ha hund alene i en alder av 13-18. Kun i innkjøp må man regne ca 15.000, deretter kommer vaksinering, kurs, kvalitetsfòr, helsesjekk, mer kurs, utstyr og listen fortsetter. 

Trådstarter - jeg anbefaler deg å lese alt du kan om hund - helt til du finner noen raser som kan være aktuelle. Så snakker du med oppdrettere av rasen, reis gjerne på noen utstillinger og arrangementer rundt der du bor for å møte flest mulig med din fremtidlige rase - jo mer kunnskap du har før du skaffer deg hund, jo sikrere kan du  være på at du gjør rett valg, enten det er om et år eller tre :) Lykke til! 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom.

Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel.

Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)?
Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet.

Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk.

Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring. :)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, CrazyTerrierLady skrev:

 Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp.

Har hatt lyst til å gjøre det, men vi bor rett og slett på landet. Den eneste naboen som hadde hund flyttet i desember. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...