Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg hund som ungdom


LarsS
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har lenge ønsket meg hund (hvertfall 4-5 år), men mamma sier alltid nei til det fordi hun tror at alt ansvaret blir på hun. Og ja, det kan nok hende en gang iblant at jeg spør om hun kan passe den en time eller to, men det meste ansvaret kommer til å være på meg. Forresten er jeg 14 (straks 15) og begynner i 10. klasse til høsten. Har ingen hjemme-boende søsken, bor kun hos mamma. Jeg er fult klar over alt ansvar som ligger i å ha en hund. Gå turer, omsorg, kjærlighet, leke, legge av tid til h*n. Jeg vet at det koster en del å ha hund. Med en gang er det jo mer enn senere, da trenger du jo alt av utstyr. I mnd er det jo mat, forsikring (skal ha forsikring!), evt. utstyr som har blitt ødelagt. Har lest meg opp på nett at en hun koster 1500-2500, spørs på rase. Stemmer dette? Selv er jeg ikke så gira på jakt hund eller sjefer, ikke de minste heller. Noe middels, f.eks golden retriver, men er åpen for andre raser også. Søstra mi har gått på skole forrige skole år og da lufta jeg hunden hennes 1-2 ganger i uka. Ikke så mye, men har prøvd litt. Når jeg er med de er jeg veldig mye med han, generelt glad i hunder! Har en helge- og ferie jobb - er det dumt for en ungdom å bruke penger på dyr? Syns ikke det selv. Er ikke ofte med venner etter skoletid/jobb, så det blir nok ikke noe problem. Er ganske glad i hund altså, og skjønner alt som inneholder å ha en hund.

Så:

Burde man få tak i hund som ungdom? Hvor mye koster det egentlig å starte med hund (ikke selve hunden)? Hvordan evt. overtale foreldre?

 

Setter veldig pris på alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er under 16 så har du ikke lov til å ha ansvaret for dyr. Dine foreldre vil ha det juridiske ansvaret og må være villige til å ta det. Realistisk sett så vil det også påvirke de som bor i samme hus som hunden, særlig når det gjelder innlæring og opprettholdelse av regler inne i huset.

Du sier at du jobber ved siden av skolen - har du tid til å ha hund? Har du tid til å bruke et par timer hver eneste dag på tur, trening og stell av hunden, i tillegg til lufting morgen og kveld? Og den første tiden trenger en valp særlig mye oppmerksomhet og kan ikke være alene på noen uker.

Har du familie eller venner som kan passe hund når dere er på ferie?

En rasehund koster fra 15000 og oppover stort sett. Blandinger går billigere, men er mer uforutsigbare på hva slags hund du får, og kan ofte ha ukjent helse og gemytt fra foreldre og arv. I tillegg er det utstyr, forsikring, regelmessig veterinæroppfølging og såklart fôr. Det er noen tråder på forumet her om hvor mye det koster å ha hund.

Hvis du er 14-15 år så har du kanskje enda ikke lagt planer for hva du skal videre. Hva skjer med hunden når du er ferdig på videregående og skal videre og kanskje studere? Eller ha et friår og reise? Folkehøgskole? Er foreldrene dine villige til å ta hunden da, eller er du villig til å tilpasse valgene for utdanning og fremtiden din til at du skal ha med deg hund?

Det er mye ansvar og arbeid å ha hund. Det er også utrolig givende, men altså en del du bør tenke over. Kanskje du kan registrere deg på en hundepass-side og ta på deg hundepass en periode, og få litt erfaring med ulike typer hunder, og prøvd litt å ha eneansvaret for hund over litt tid? Det er noe ganske annet enn å lufte en hund et par dager i uka.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk "ansvaret" for min første hund som 13-åring. Jeg tok meg av alt som hadde med hunden å gjøre, inkludert veterinærbesøk/kurs. Foreldrene mine hadde det økonomiske ansvaret, men jeg spyttet i, da til for eksempel kobbel, leker, godbiter osv. Fikk min første valp som 16-åring. Den betalte jeg selv, men mine foreldre tok seg av månedlige utgifter. Da hadde jeg altså to hunder som jeg tok meg av, og de var bare mine, men sikret økonomisk via mine foreldre. Jeg har aldri angret på at jeg fikk hund så tidlig, og jeg har hatt hund siden den gang. 

Jeg tenker at er man dreven nok så kan man fint få seg hund som ung. Men det er også viktig at man har foreldre (eller andre) som kan støtte økonomisk og noe praktisk om nødvendig. Dermed er det essensielt at din mor er med på hundeholdet til en viss grad. Ikke minst grunnet det juridiske spørsmålet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at interesse og enasjement trumfer det meste, uansett alder :) Selv var jeg der du er nå som 9 åring. Det har i grunn formet livet etterpå. På de fleste måter, faktisk. VIL du virkelig drive med hund, så gjør du det.

Vi har også solgt valp til et par gutter på din alder (da jakthunder til jegere i oppstarten) det har vært ubetinget positivt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det første du må gjøre, er å få moren din med på det. For til syvende og sist er det hun som bestemmer. Du kan være aldri så engasjert og bestemt på å ta ansvar, men sier mor nei, så er det liksom stopp der. Jeg forstår godt at mor er redd for å sitte med hele ansvaret selv om du skulle bli lei, så i stedet for å mase, så vis henne at du kan ta ansvar. Spør om dere kan passe andres hunder når de f.eks. er på ferie, og vis på den måten at du er engasjert og dedikert. Tilby deg gjerne å gå turer med andre sine hunder f.eks. Spør naboer om de trenger noen som kan lufte hunden sin etc. 

Min hundeinteresse begynte også i tidlig alder, og jeg hadde samme problemet som deg. At foreldrene mine ikke ville ende med å sitte med hele ansvaret. Til slutt ente vi opp med å overta en eldre hund fra et familiemedlem, han ble dessverre syk og vi hadde han ikke så lenge, men det var nok til at foreldrene mine så at jeg tok ansvar, og derfor fikk jeg ny hund noen uker senere. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke hund før jeg ble 18, men det går an det og. Foreldrene mine var overhodet ikke med på dette med å få oss hund, så jeg måtte bli myndig og gjøre all jobben selv. Om så skulle være tilfellet så vit at man overlever hjertesorgen av å ikke få hund, og at man ikke blir noe mer/mindre hundeeier av det :ahappy:

Forøvrig håper jeg du innser at nei, du skjønner ikke alt som inneholder å ha en hund selv når man er hundeeier :P Lærer enda, og det er noen gode år siden jeg ble hundeeier nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund når jeg var 9-10 år, tenker jeg. Men det var familiens hund - det var et kollektivt ansvar, selv om det var jeg som ønsket meg den. Det het seg at hun var min, men jeg kunne lene meg på at familien sørget for henne de dagene jeg ønsket å gjøre andre ting enn å trene hund. Jeg hadde mye ansvar for turer - men hadde ikke ansvar utover dette.Det ansvaret tok jeg først i en alder av 17 år - da jeg hentet hunden hjem for å bo hos meg hennes siste tid. 
Hund kan være dyrt, og jeg hadde ikke satset på å ha råd til å ha hund alene i en alder av 13-18. Kun i innkjøp må man regne ca 15.000, deretter kommer vaksinering, kurs, kvalitetsfòr, helsesjekk, mer kurs, utstyr og listen fortsetter. 

Trådstarter - jeg anbefaler deg å lese alt du kan om hund - helt til du finner noen raser som kan være aktuelle. Så snakker du med oppdrettere av rasen, reis gjerne på noen utstillinger og arrangementer rundt der du bor for å møte flest mulig med din fremtidlige rase - jo mer kunnskap du har før du skaffer deg hund, jo sikrere kan du  være på at du gjør rett valg, enten det er om et år eller tre :) Lykke til! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom.

Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel.

Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)?
Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet.

Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk.

Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, CrazyTerrierLady skrev:

 Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp.

Har hatt lyst til å gjøre det, men vi bor rett og slett på landet. Den eneste naboen som hadde hund flyttet i desember. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...