Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har lenge ønsket meg hund (hvertfall 4-5 år), men mamma sier alltid nei til det fordi hun tror at alt ansvaret blir på hun. Og ja, det kan nok hende en gang iblant at jeg spør om hun kan passe den en time eller to, men det meste ansvaret kommer til å være på meg. Forresten er jeg 14 (straks 15) og begynner i 10. klasse til høsten. Har ingen hjemme-boende søsken, bor kun hos mamma. Jeg er fult klar over alt ansvar som ligger i å ha en hund. Gå turer, omsorg, kjærlighet, leke, legge av tid til h*n. Jeg vet at det koster en del å ha hund. Med en gang er det jo mer enn senere, da trenger du jo alt av utstyr. I mnd er det jo mat, forsikring (skal ha forsikring!), evt. utstyr som har blitt ødelagt. Har lest meg opp på nett at en hun koster 1500-2500, spørs på rase. Stemmer dette? Selv er jeg ikke så gira på jakt hund eller sjefer, ikke de minste heller. Noe middels, f.eks golden retriver, men er åpen for andre raser også. Søstra mi har gått på skole forrige skole år og da lufta jeg hunden hennes 1-2 ganger i uka. Ikke så mye, men har prøvd litt. Når jeg er med de er jeg veldig mye med han, generelt glad i hunder! Har en helge- og ferie jobb - er det dumt for en ungdom å bruke penger på dyr? Syns ikke det selv. Er ikke ofte med venner etter skoletid/jobb, så det blir nok ikke noe problem. Er ganske glad i hund altså, og skjønner alt som inneholder å ha en hund.

Så:

Burde man få tak i hund som ungdom? Hvor mye koster det egentlig å starte med hund (ikke selve hunden)? Hvordan evt. overtale foreldre?

 

Setter veldig pris på alle svar!

Skrevet

Når du er under 16 så har du ikke lov til å ha ansvaret for dyr. Dine foreldre vil ha det juridiske ansvaret og må være villige til å ta det. Realistisk sett så vil det også påvirke de som bor i samme hus som hunden, særlig når det gjelder innlæring og opprettholdelse av regler inne i huset.

Du sier at du jobber ved siden av skolen - har du tid til å ha hund? Har du tid til å bruke et par timer hver eneste dag på tur, trening og stell av hunden, i tillegg til lufting morgen og kveld? Og den første tiden trenger en valp særlig mye oppmerksomhet og kan ikke være alene på noen uker.

Har du familie eller venner som kan passe hund når dere er på ferie?

En rasehund koster fra 15000 og oppover stort sett. Blandinger går billigere, men er mer uforutsigbare på hva slags hund du får, og kan ofte ha ukjent helse og gemytt fra foreldre og arv. I tillegg er det utstyr, forsikring, regelmessig veterinæroppfølging og såklart fôr. Det er noen tråder på forumet her om hvor mye det koster å ha hund.

Hvis du er 14-15 år så har du kanskje enda ikke lagt planer for hva du skal videre. Hva skjer med hunden når du er ferdig på videregående og skal videre og kanskje studere? Eller ha et friår og reise? Folkehøgskole? Er foreldrene dine villige til å ta hunden da, eller er du villig til å tilpasse valgene for utdanning og fremtiden din til at du skal ha med deg hund?

Det er mye ansvar og arbeid å ha hund. Det er også utrolig givende, men altså en del du bør tenke over. Kanskje du kan registrere deg på en hundepass-side og ta på deg hundepass en periode, og få litt erfaring med ulike typer hunder, og prøvd litt å ha eneansvaret for hund over litt tid? Det er noe ganske annet enn å lufte en hund et par dager i uka.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk "ansvaret" for min første hund som 13-åring. Jeg tok meg av alt som hadde med hunden å gjøre, inkludert veterinærbesøk/kurs. Foreldrene mine hadde det økonomiske ansvaret, men jeg spyttet i, da til for eksempel kobbel, leker, godbiter osv. Fikk min første valp som 16-åring. Den betalte jeg selv, men mine foreldre tok seg av månedlige utgifter. Da hadde jeg altså to hunder som jeg tok meg av, og de var bare mine, men sikret økonomisk via mine foreldre. Jeg har aldri angret på at jeg fikk hund så tidlig, og jeg har hatt hund siden den gang. 

Jeg tenker at er man dreven nok så kan man fint få seg hund som ung. Men det er også viktig at man har foreldre (eller andre) som kan støtte økonomisk og noe praktisk om nødvendig. Dermed er det essensielt at din mor er med på hundeholdet til en viss grad. Ikke minst grunnet det juridiske spørsmålet. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at interesse og enasjement trumfer det meste, uansett alder :) Selv var jeg der du er nå som 9 åring. Det har i grunn formet livet etterpå. På de fleste måter, faktisk. VIL du virkelig drive med hund, så gjør du det.

Vi har også solgt valp til et par gutter på din alder (da jakthunder til jegere i oppstarten) det har vært ubetinget positivt!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at det første du må gjøre, er å få moren din med på det. For til syvende og sist er det hun som bestemmer. Du kan være aldri så engasjert og bestemt på å ta ansvar, men sier mor nei, så er det liksom stopp der. Jeg forstår godt at mor er redd for å sitte med hele ansvaret selv om du skulle bli lei, så i stedet for å mase, så vis henne at du kan ta ansvar. Spør om dere kan passe andres hunder når de f.eks. er på ferie, og vis på den måten at du er engasjert og dedikert. Tilby deg gjerne å gå turer med andre sine hunder f.eks. Spør naboer om de trenger noen som kan lufte hunden sin etc. 

Min hundeinteresse begynte også i tidlig alder, og jeg hadde samme problemet som deg. At foreldrene mine ikke ville ende med å sitte med hele ansvaret. Til slutt ente vi opp med å overta en eldre hund fra et familiemedlem, han ble dessverre syk og vi hadde han ikke så lenge, men det var nok til at foreldrene mine så at jeg tok ansvar, og derfor fikk jeg ny hund noen uker senere. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk ikke hund før jeg ble 18, men det går an det og. Foreldrene mine var overhodet ikke med på dette med å få oss hund, så jeg måtte bli myndig og gjøre all jobben selv. Om så skulle være tilfellet så vit at man overlever hjertesorgen av å ikke få hund, og at man ikke blir noe mer/mindre hundeeier av det :ahappy:

Forøvrig håper jeg du innser at nei, du skjønner ikke alt som inneholder å ha en hund selv når man er hundeeier :P Lærer enda, og det er noen gode år siden jeg ble hundeeier nå...

Skrevet

Jeg fikk min første hund når jeg var 9-10 år, tenker jeg. Men det var familiens hund - det var et kollektivt ansvar, selv om det var jeg som ønsket meg den. Det het seg at hun var min, men jeg kunne lene meg på at familien sørget for henne de dagene jeg ønsket å gjøre andre ting enn å trene hund. Jeg hadde mye ansvar for turer - men hadde ikke ansvar utover dette.Det ansvaret tok jeg først i en alder av 17 år - da jeg hentet hunden hjem for å bo hos meg hennes siste tid. 
Hund kan være dyrt, og jeg hadde ikke satset på å ha råd til å ha hund alene i en alder av 13-18. Kun i innkjøp må man regne ca 15.000, deretter kommer vaksinering, kurs, kvalitetsfòr, helsesjekk, mer kurs, utstyr og listen fortsetter. 

Trådstarter - jeg anbefaler deg å lese alt du kan om hund - helt til du finner noen raser som kan være aktuelle. Så snakker du med oppdrettere av rasen, reis gjerne på noen utstillinger og arrangementer rundt der du bor for å møte flest mulig med din fremtidlige rase - jo mer kunnskap du har før du skaffer deg hund, jo sikrere kan du  være på at du gjør rett valg, enten det er om et år eller tre :) Lykke til! 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom.

Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel.

Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)?
Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet.

Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk.

Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring. :)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, CrazyTerrierLady skrev:

 Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp.

Har hatt lyst til å gjøre det, men vi bor rett og slett på landet. Den eneste naboen som hadde hund flyttet i desember. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...