Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har lenge ønsket meg hund (hvertfall 4-5 år), men mamma sier alltid nei til det fordi hun tror at alt ansvaret blir på hun. Og ja, det kan nok hende en gang iblant at jeg spør om hun kan passe den en time eller to, men det meste ansvaret kommer til å være på meg. Forresten er jeg 14 (straks 15) og begynner i 10. klasse til høsten. Har ingen hjemme-boende søsken, bor kun hos mamma. Jeg er fult klar over alt ansvar som ligger i å ha en hund. Gå turer, omsorg, kjærlighet, leke, legge av tid til h*n. Jeg vet at det koster en del å ha hund. Med en gang er det jo mer enn senere, da trenger du jo alt av utstyr. I mnd er det jo mat, forsikring (skal ha forsikring!), evt. utstyr som har blitt ødelagt. Har lest meg opp på nett at en hun koster 1500-2500, spørs på rase. Stemmer dette? Selv er jeg ikke så gira på jakt hund eller sjefer, ikke de minste heller. Noe middels, f.eks golden retriver, men er åpen for andre raser også. Søstra mi har gått på skole forrige skole år og da lufta jeg hunden hennes 1-2 ganger i uka. Ikke så mye, men har prøvd litt. Når jeg er med de er jeg veldig mye med han, generelt glad i hunder! Har en helge- og ferie jobb - er det dumt for en ungdom å bruke penger på dyr? Syns ikke det selv. Er ikke ofte med venner etter skoletid/jobb, så det blir nok ikke noe problem. Er ganske glad i hund altså, og skjønner alt som inneholder å ha en hund.

Så:

Burde man få tak i hund som ungdom? Hvor mye koster det egentlig å starte med hund (ikke selve hunden)? Hvordan evt. overtale foreldre?

 

Setter veldig pris på alle svar!

Skrevet

Når du er under 16 så har du ikke lov til å ha ansvaret for dyr. Dine foreldre vil ha det juridiske ansvaret og må være villige til å ta det. Realistisk sett så vil det også påvirke de som bor i samme hus som hunden, særlig når det gjelder innlæring og opprettholdelse av regler inne i huset.

Du sier at du jobber ved siden av skolen - har du tid til å ha hund? Har du tid til å bruke et par timer hver eneste dag på tur, trening og stell av hunden, i tillegg til lufting morgen og kveld? Og den første tiden trenger en valp særlig mye oppmerksomhet og kan ikke være alene på noen uker.

Har du familie eller venner som kan passe hund når dere er på ferie?

En rasehund koster fra 15000 og oppover stort sett. Blandinger går billigere, men er mer uforutsigbare på hva slags hund du får, og kan ofte ha ukjent helse og gemytt fra foreldre og arv. I tillegg er det utstyr, forsikring, regelmessig veterinæroppfølging og såklart fôr. Det er noen tråder på forumet her om hvor mye det koster å ha hund.

Hvis du er 14-15 år så har du kanskje enda ikke lagt planer for hva du skal videre. Hva skjer med hunden når du er ferdig på videregående og skal videre og kanskje studere? Eller ha et friår og reise? Folkehøgskole? Er foreldrene dine villige til å ta hunden da, eller er du villig til å tilpasse valgene for utdanning og fremtiden din til at du skal ha med deg hund?

Det er mye ansvar og arbeid å ha hund. Det er også utrolig givende, men altså en del du bør tenke over. Kanskje du kan registrere deg på en hundepass-side og ta på deg hundepass en periode, og få litt erfaring med ulike typer hunder, og prøvd litt å ha eneansvaret for hund over litt tid? Det er noe ganske annet enn å lufte en hund et par dager i uka.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk "ansvaret" for min første hund som 13-åring. Jeg tok meg av alt som hadde med hunden å gjøre, inkludert veterinærbesøk/kurs. Foreldrene mine hadde det økonomiske ansvaret, men jeg spyttet i, da til for eksempel kobbel, leker, godbiter osv. Fikk min første valp som 16-åring. Den betalte jeg selv, men mine foreldre tok seg av månedlige utgifter. Da hadde jeg altså to hunder som jeg tok meg av, og de var bare mine, men sikret økonomisk via mine foreldre. Jeg har aldri angret på at jeg fikk hund så tidlig, og jeg har hatt hund siden den gang. 

Jeg tenker at er man dreven nok så kan man fint få seg hund som ung. Men det er også viktig at man har foreldre (eller andre) som kan støtte økonomisk og noe praktisk om nødvendig. Dermed er det essensielt at din mor er med på hundeholdet til en viss grad. Ikke minst grunnet det juridiske spørsmålet. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at interesse og enasjement trumfer det meste, uansett alder :) Selv var jeg der du er nå som 9 åring. Det har i grunn formet livet etterpå. På de fleste måter, faktisk. VIL du virkelig drive med hund, så gjør du det.

Vi har også solgt valp til et par gutter på din alder (da jakthunder til jegere i oppstarten) det har vært ubetinget positivt!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at det første du må gjøre, er å få moren din med på det. For til syvende og sist er det hun som bestemmer. Du kan være aldri så engasjert og bestemt på å ta ansvar, men sier mor nei, så er det liksom stopp der. Jeg forstår godt at mor er redd for å sitte med hele ansvaret selv om du skulle bli lei, så i stedet for å mase, så vis henne at du kan ta ansvar. Spør om dere kan passe andres hunder når de f.eks. er på ferie, og vis på den måten at du er engasjert og dedikert. Tilby deg gjerne å gå turer med andre sine hunder f.eks. Spør naboer om de trenger noen som kan lufte hunden sin etc. 

Min hundeinteresse begynte også i tidlig alder, og jeg hadde samme problemet som deg. At foreldrene mine ikke ville ende med å sitte med hele ansvaret. Til slutt ente vi opp med å overta en eldre hund fra et familiemedlem, han ble dessverre syk og vi hadde han ikke så lenge, men det var nok til at foreldrene mine så at jeg tok ansvar, og derfor fikk jeg ny hund noen uker senere. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk ikke hund før jeg ble 18, men det går an det og. Foreldrene mine var overhodet ikke med på dette med å få oss hund, så jeg måtte bli myndig og gjøre all jobben selv. Om så skulle være tilfellet så vit at man overlever hjertesorgen av å ikke få hund, og at man ikke blir noe mer/mindre hundeeier av det :ahappy:

Forøvrig håper jeg du innser at nei, du skjønner ikke alt som inneholder å ha en hund selv når man er hundeeier :P Lærer enda, og det er noen gode år siden jeg ble hundeeier nå...

Skrevet

Jeg fikk min første hund når jeg var 9-10 år, tenker jeg. Men det var familiens hund - det var et kollektivt ansvar, selv om det var jeg som ønsket meg den. Det het seg at hun var min, men jeg kunne lene meg på at familien sørget for henne de dagene jeg ønsket å gjøre andre ting enn å trene hund. Jeg hadde mye ansvar for turer - men hadde ikke ansvar utover dette.Det ansvaret tok jeg først i en alder av 17 år - da jeg hentet hunden hjem for å bo hos meg hennes siste tid. 
Hund kan være dyrt, og jeg hadde ikke satset på å ha råd til å ha hund alene i en alder av 13-18. Kun i innkjøp må man regne ca 15.000, deretter kommer vaksinering, kurs, kvalitetsfòr, helsesjekk, mer kurs, utstyr og listen fortsetter. 

Trådstarter - jeg anbefaler deg å lese alt du kan om hund - helt til du finner noen raser som kan være aktuelle. Så snakker du med oppdrettere av rasen, reis gjerne på noen utstillinger og arrangementer rundt der du bor for å møte flest mulig med din fremtidlige rase - jo mer kunnskap du har før du skaffer deg hund, jo sikrere kan du  være på at du gjør rett valg, enten det er om et år eller tre :) Lykke til! 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge man har foreldre i ryggen og er over gjennomsnittet interessert i hund, er det fullt mulig å ha hund som ungdom.

Dessverre handler slike situasjoner ikke bare om hvor ansvarsfull barnet er, men også om at noen foreldre bare ikke vil ha hund eller dyr rundt seg. Noen mennesker er ikke dyremennesker, og da blir selv noe som sitter stille på et rom i et bur, en stor kilde til irritasjon og krangel.

Noe som kan hjelpe deg med å forstå det fra din mors synsvinkel er; Hvem sitt inventar er det som vil bli ødelagt om valpen tygger på noe? Hvem er det som må ta seg av hunden når du er ute av huset? Hvem er det som vasker gulv? Hvem er det som må betale forsikring, mat og andre utgifter? Hvem er det som må betale store summer i egenandeler om hunden blir syk eller skader seg? Hva skal du gjøre om hunden får separasjonsangst eller andre adferdsproblemer som din mor ikke er i stand til å håndtere (og ikke kommer til heller fordi hun ikke er interessert i å sette seg inn i det)?
Så lenge du ikke har egen inntekt og bolig, eller kan fikse pass/ta hunden med deg mens du er borte, må moren din forholde seg til hunden. Det er kanskje ikke noe hun har lyst til, selv om du tar alt det daglige stellet.

Noen foreldre har ikke noe i mot at barnet har dyr så lenge barnet tar det fulle ansvaret. Andre foreldre vil bare ikke ha dyr, uten noen større grunn enn at de ikke vil, selv når de slipper å bidra både økonomisk og praktisk.

Du kan fortsette å prøve å overtale din mor ved å vise hvor ansvarsfull du er, i tilfelle hun bare trenger litt tid. Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp. All erfaring du har med hund vil du ha nytte av den dagen du får din egen, om du så får den i en alder av 15 eller du må vente til du flytter ut som 19 åring. :)

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, CrazyTerrierLady skrev:

 Samtidig kan du lete etter hunder som trenger pass eller lufteturer. I noen områder finnes det også kenneler som trenger ekstra hjelp.

Har hatt lyst til å gjøre det, men vi bor rett og slett på landet. Den eneste naboen som hadde hund flyttet i desember. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...