Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min egen Ayla sin bestevenninne Mini, en chi på ca 8 år, har vært her på feriebesøk siden forrige søndag. Da Mini kom, oppdaget vi fort at hun hadde løpetid, hun blødde ganske mye. I går endret ting seg. Blødningene ble mindre, og hun begynte en atferd som jeg er rimelig sikker på at betyr at hun hadde begynt stådagene. I dag er denne atferden enda tydeligere, og jeg er nysgjerrig. Mini egler seg innpå Ayla, gnir seg inntil henne, og rygger rompa inn i fjeset på Ayla med halen vendt til siden over hofta. Dette er tegn på at hun er klar for parring, sant? Men hvorfor gjør hun dette med Ayla? Og hvorfor besvarer Ayla dette med å jokke, også gjerne med det som før meg høres ut som lekeknurring? Er dette normalt tisper imellom? 

Nå hører det med til historien at Ayla er kastrert, og hun ble kastrert før sin første løpetid (vær så snille, ikke lag poeng ut av dette, lang historie, og delt tidligere på Sonen), så hun har aldri opplevd hormonboost selv (i tillegg til at vi har minimalt med erfaring med løpetispe). Kan det ha noe med saken å gjøre? Altså, at Mini blir forvirret fordi Ayla ikke lukter som ei tispe. Kan dette også ha betydning for hvordan Ayla reagerer på "flørtinga" fra Mini?

Fascinerende å se på, dette her, for en atferdsnerd som meg, men jeg vil gjerne lære mer om hva som skjer og hvorfor. 

Skrevet
7 minutter siden, Pringlen skrev:

Helt normalt. De vil jo kose seg litt når man nekter dem "karer" :lol:

Hehe! Det er jo jeg og kona de første til å forstå :P 
Men Ayla begynner å bli litt lei av den skamfulle oppførselen til venninna, og de intense krava om å stille som vikar for "the real thing". Noe vi bør ta hensyn til her, eller bør vi la dem styre dette sjøl? 

Skrevet

Hvis Ayla synes det er plagsomt, så er det din oppgave som eier å være anstand, og bryte/avslutte/forhindre atferden fra Mini.

Tenk på det på en annen måte: Hvis Ayla var en kastrert hannhund som ikke kunne reprodusere seg, men som var keen nok til stadig vekk å ri på Mini, nislikke, flørte, jokke fram og bak, og i det hele tatt gjøre det han kunne for å få noe action, og Mini viste med hele seg at det var ubehagelig - ville hannhunden fått lov, fordi han ikke produserer sæd så det blir uansett ikke valper?

Hvis to (eller flere) hunder er sammen, og en (eller flere) ikke liker atferden til de(n) andre, så synes jeg det er vårt ansvar å gripe inn og legge til rette for ro i flokken.

Jeg har selv hatt to tisper som red på hverandre i forbindelse med løpetid, og fram til et visst punkt syntes begge det var helt greit, og når det ikke var det lempet jeg bare ned den som red og fikk de over på andre tanker. Ble det for viltert, selv om begge var med på leken, så avbrøt jeg også, fordi herlighet, det er grenser for hva jeg ønsker å ha av action på stuegulvet mitt :D Det er heller ikke uvanlig at tisper rir på hannhunder når de er høyløpske. Det er hormoner og kjønnsdrift, helt normalt. To tisper som er høyløpske samtidig kan være verre å ha i hus enn hannhund og tispe, det blir bare ikke resultat 66 dager etterpå :P 

Men at noe er normalt trenger ikke å bety at de får lov til å gjøre som de vil. 

Skrevet

Som sfx også sier; synes Ayla det blir for mye, så skiller dere dem. Er hund med på notene, og synes det er gøy, så er det ikke noe galt i å la dem holde på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...