Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden vår aggressiv?


Bulldog-W
 Share

Recommended Posts

Vi har en fransk bulldog på to år, og som tittelen sier, tur er ikke gøy lenger... 

Han tåler ikke å møte på andre hunder. Ser han en hund så klorer han seg fast i bakken, nekter å følge oss og skyter bust. Han har klort seg til blods på neglene flere ganger. Når hunden kommer nærme nok begynner han å bjeffe og dra i båndet så mye at han brekker seg. Han virker besatt.. Han har røket to langliner og klart å komme seg løs en gang fra bånd. Da løp han rett på en Husky og endte hos veterinæren. 

Løsninga vi har nå er å hele tiden speide området for hunder. Kommer det hund trekker vi oss godt til siden, får han til å sitte og holder godbiten foran nesa hans. Denne må han jobbe ut av hånda vår. Noen ganger fungerer det, andre ganger blir han besatt igjen. 

Han har hundevenner på området vi bor på som han kjenner fra han var valp, og det er ingen problemer med de. Han leker litt hardt og brått, men det er kanskje fordi han er en Bully? 

Da han var tre/fire måneder gammel fikk han og vi (!) et dårlig møte med en Staff. Han prøvde å trekke seg unna da Staffen skulle dominere han. Staffen bet seg fast rundt nakke/hals og nektet å slippe. Endte hos veterinær og et sint mammahjerte som har holdt han unna Staffer. 

Vi var raskt ute igjen dagen etter og oppsøkte hunder. Å møte andre hunder gikk helt fint til tross for hendelsen.

Han liker heller ikke fremmede mennesker. Om noen stopper oss på tur, bjeffer han og gir seg ikke. Gjelder ikke mennesker han har hatt rundt seg siden han var liten.

Er hunden vår aggressiv?

 

Ellers kanskje verdt å nevne:

Vi har vært på valpekurs og også nyere kurs som ble anbefalt da vi forklarte kurslederen om dette problemet. Av en eller annen grunn oppførte han seg utmerket på det siste kurset. Ca 9 måneder siden. Dette kurset var ikke riktig for oss, for da vi gikk hjem fra kursplassen og møtte en hund var han tilbake til sitt gamle seg. Kurset ble satt på vent da han fikk kennelhoste. Vi kom tilbake til en eller to kurskvelder og måtte hoppe helt av da han skulle gjennom første øyeoperasjon. 

Han er mye syk pga rase. Summen vi har lagt igjen hos veterinær er skyhøy. 

Han er lydig ellers. Sitt, dekk, bli og vent lærte han seg raskt og gjør ellers ikke noe galt. 

Vi har selvfølgelig også andre problemer på tur. Han legger seg ned veldig ofte og begynner å rulle når vi går mot han for å hente han inn, han skal lukte på alt - leeenge, når vi skal til venstre vil han til høyre og har nå begynt å gå veldig sakte... 

Men for fredens skyld må vi ta tak i det over her først. Håper noen her har gode råd til fortvilte bullyeiere. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden deres er helt klart aggressiv, spørsmålet er bare hvorfor (i den grad det spiller inn) og hva som bør gjøres med det.

Den staffen som angrep hunden din var overhodet ikke dominant, en dominant hund har ikke behov for å angripe andre. Mest sannsynlig var den usikker eller hadde ressursforsvar.

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene. Pass på å bruke solide bånd som ikke ryker lett, men det har dere sikkert lært.

Dere er på riktig vei med godbit foran ham ved passeringer. De gangene det ikke går er de andre rett og slett for nærme. Det spiller ingen rolle om samme hund gikk forbi nærmere i går, eller en annen hund gikk helt fint forbi, dette avhenger av flere ting og dere må lære dere å lese hvor mye han takler og hvor langt dere må gå unna (en treningssak, men ikke ufeilbarlig, jeg gjør også feil selv etter 10 år med samme hunden). Lag større avstand, eller snu og gå andre veien, inn i innkjørsler eller hva dere må for å få nok avstand. Jo oftere dere greier å jobbe med godbit og kontakt i passeringer, jo lengre vil dere komme i treningen.

Det høres ut for meg som dere kunne trenge et godt passeringskurs. Jeg kan på det varmeste anbefale Hund i Fokus i Hokksund, om det ikke er for langt unna, eller Lundqvist hundeskole i Oslo/Hellerudsletta. Et bra passeringskurs har trening ulike steder og med ulike hunder, ikke bare de samme hundene på det samme kursstedet. Hunder blir kloke på slikt, og da fungerer det ikke i nabolaget. Begge kursene jeg nevner har treninger på forskjellige steder hvor det også ferdes folk og hunder, og har folk med hunder som kommer inn som figuranter i løpet av kurset, så man er sikker på å få trent på kontrollerte men relativt naturlige tilfeller.

Hvis du er komfortabel med å lese engelsk vil jeg også anbefale BAT av Grisha Stewart, jeg tror det kan være til god hjelp her. Det er forsåvidt de teknikkene Nina på Hund i Fokus bruker på sine kurs.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene.

Tusen takk for gode råd! 

Passeringskurs er noe vi absolutt skal sjekke ut. Er nok det vi skulle vært på sist gang og ikke hverdagslydighet. Inntil kurstid igjen fortsetter vi med å trekke oss til siden, sitt og godbit. Godt å høre at vi hvertfall har en start i det. 

Både jeg og samboer var helt imot halsbånd og det var ikke snakk om at det skulle inn i hus. I Mars fant vi endelig den perfekte selen til en voksen franskmanns kropp. Men i sele blir all oppførsel enda verre, noe vi ikke trodde var mulig. Oslo Hundeskole anbefalte også halsbånd, så her er vi veldig usikre. Men han blir faktisk mye verre i sele... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg ville ha sjekket om hunden har vondt noen steder jeg. 

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Helt sant det du sier om sele. Morsomt det du nevner med å starte på scratch, for det har vi snakket om. Vi må late som om han er en valp og lære han alt på nytt. 

Det blir et nytt kurs på oss og skal sjekke ut de to du nevner. Tusen takk! 

I skrivende stund er vi på vei ut døra i sele og med en godbitpose med biff og lam. Nå skal det trenes! :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går han på smertestillende? Hvis han har mye vondt er det jo ikke rart han synes det er ubehagelig med andre hunder. Jeg ville nok også unngått lek med andre, siden det kan slå veldig feil ut hvis han får vondt midt i leken. Helseproblemene kan jeg dessverre lite om, men det høres ut som han har vært gjennom mye for en så ung hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Bulldog-W skrev:

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fra sykdom til temaet: vi er tilbake fra en bedre tur!

Ble lett å gå innom butikken for å kjøpe livretten hans: wienerpølse. Trakk til siden når det kom hund, ba han om å sitte og med hånda full av pølse foran snuta gikk dette fint på 3 av 4 hunder! 

Det skal nevnes at han ikke hadde tid til å kjefte på de to første, for pølse var det nok av. Den tredje hunden fikk han kun pølse når han så på meg og ikke hunden. Etter godbit kikket han på hunden og tilbake på meg uten en eneste lyd. 

Beste turen vi har hatt på leeeenge! 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Bulldog-W skrev:

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Men nå er det ikke alle dyrleger som faktisk sier at nok er nok før de har prøvd alt. Det er din jobb å si at nok er nok, ikke en dyrlege som ikke ser hunden i hverdagen..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...