Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en fransk bulldog på to år, og som tittelen sier, tur er ikke gøy lenger... 

Han tåler ikke å møte på andre hunder. Ser han en hund så klorer han seg fast i bakken, nekter å følge oss og skyter bust. Han har klort seg til blods på neglene flere ganger. Når hunden kommer nærme nok begynner han å bjeffe og dra i båndet så mye at han brekker seg. Han virker besatt.. Han har røket to langliner og klart å komme seg løs en gang fra bånd. Da løp han rett på en Husky og endte hos veterinæren. 

Løsninga vi har nå er å hele tiden speide området for hunder. Kommer det hund trekker vi oss godt til siden, får han til å sitte og holder godbiten foran nesa hans. Denne må han jobbe ut av hånda vår. Noen ganger fungerer det, andre ganger blir han besatt igjen. 

Han har hundevenner på området vi bor på som han kjenner fra han var valp, og det er ingen problemer med de. Han leker litt hardt og brått, men det er kanskje fordi han er en Bully? 

Da han var tre/fire måneder gammel fikk han og vi (!) et dårlig møte med en Staff. Han prøvde å trekke seg unna da Staffen skulle dominere han. Staffen bet seg fast rundt nakke/hals og nektet å slippe. Endte hos veterinær og et sint mammahjerte som har holdt han unna Staffer. 

Vi var raskt ute igjen dagen etter og oppsøkte hunder. Å møte andre hunder gikk helt fint til tross for hendelsen.

Han liker heller ikke fremmede mennesker. Om noen stopper oss på tur, bjeffer han og gir seg ikke. Gjelder ikke mennesker han har hatt rundt seg siden han var liten.

Er hunden vår aggressiv?

 

Ellers kanskje verdt å nevne:

Vi har vært på valpekurs og også nyere kurs som ble anbefalt da vi forklarte kurslederen om dette problemet. Av en eller annen grunn oppførte han seg utmerket på det siste kurset. Ca 9 måneder siden. Dette kurset var ikke riktig for oss, for da vi gikk hjem fra kursplassen og møtte en hund var han tilbake til sitt gamle seg. Kurset ble satt på vent da han fikk kennelhoste. Vi kom tilbake til en eller to kurskvelder og måtte hoppe helt av da han skulle gjennom første øyeoperasjon. 

Han er mye syk pga rase. Summen vi har lagt igjen hos veterinær er skyhøy. 

Han er lydig ellers. Sitt, dekk, bli og vent lærte han seg raskt og gjør ellers ikke noe galt. 

Vi har selvfølgelig også andre problemer på tur. Han legger seg ned veldig ofte og begynner å rulle når vi går mot han for å hente han inn, han skal lukte på alt - leeenge, når vi skal til venstre vil han til høyre og har nå begynt å gå veldig sakte... 

Men for fredens skyld må vi ta tak i det over her først. Håper noen her har gode råd til fortvilte bullyeiere. 

 

Skrevet

Vanskelig å si hva som er problemet ut fra det du skriver. Jeg ville tatt en tur til noen profesjonelle, Rune Moens hundesenter eller Østlie for eksempel, så får du god oppfølging fra noen som faktisk ser hunden og har masse erfaring.

  • Like 1
Skrevet

Hunden deres er helt klart aggressiv, spørsmålet er bare hvorfor (i den grad det spiller inn) og hva som bør gjøres med det.

Den staffen som angrep hunden din var overhodet ikke dominant, en dominant hund har ikke behov for å angripe andre. Mest sannsynlig var den usikker eller hadde ressursforsvar.

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene. Pass på å bruke solide bånd som ikke ryker lett, men det har dere sikkert lært.

Dere er på riktig vei med godbit foran ham ved passeringer. De gangene det ikke går er de andre rett og slett for nærme. Det spiller ingen rolle om samme hund gikk forbi nærmere i går, eller en annen hund gikk helt fint forbi, dette avhenger av flere ting og dere må lære dere å lese hvor mye han takler og hvor langt dere må gå unna (en treningssak, men ikke ufeilbarlig, jeg gjør også feil selv etter 10 år med samme hunden). Lag større avstand, eller snu og gå andre veien, inn i innkjørsler eller hva dere må for å få nok avstand. Jo oftere dere greier å jobbe med godbit og kontakt i passeringer, jo lengre vil dere komme i treningen.

Det høres ut for meg som dere kunne trenge et godt passeringskurs. Jeg kan på det varmeste anbefale Hund i Fokus i Hokksund, om det ikke er for langt unna, eller Lundqvist hundeskole i Oslo/Hellerudsletta. Et bra passeringskurs har trening ulike steder og med ulike hunder, ikke bare de samme hundene på det samme kursstedet. Hunder blir kloke på slikt, og da fungerer det ikke i nabolaget. Begge kursene jeg nevner har treninger på forskjellige steder hvor det også ferdes folk og hunder, og har folk med hunder som kommer inn som figuranter i løpet av kurset, så man er sikker på å få trent på kontrollerte men relativt naturlige tilfeller.

Hvis du er komfortabel med å lese engelsk vil jeg også anbefale BAT av Grisha Stewart, jeg tror det kan være til god hjelp her. Det er forsåvidt de teknikkene Nina på Hund i Fokus bruker på sine kurs.

  • Like 5
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene.

Tusen takk for gode råd! 

Passeringskurs er noe vi absolutt skal sjekke ut. Er nok det vi skulle vært på sist gang og ikke hverdagslydighet. Inntil kurstid igjen fortsetter vi med å trekke oss til siden, sitt og godbit. Godt å høre at vi hvertfall har en start i det. 

Både jeg og samboer var helt imot halsbånd og det var ikke snakk om at det skulle inn i hus. I Mars fant vi endelig den perfekte selen til en voksen franskmanns kropp. Men i sele blir all oppførsel enda verre, noe vi ikke trodde var mulig. Oslo Hundeskole anbefalte også halsbånd, så her er vi veldig usikre. Men han blir faktisk mye verre i sele... :( 

Skrevet

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg ville ha sjekket om hunden har vondt noen steder jeg. 

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Helt sant det du sier om sele. Morsomt det du nevner med å starte på scratch, for det har vi snakket om. Vi må late som om han er en valp og lære han alt på nytt. 

Det blir et nytt kurs på oss og skal sjekke ut de to du nevner. Tusen takk! 

I skrivende stund er vi på vei ut døra i sele og med en godbitpose med biff og lam. Nå skal det trenes! :) 

  • Like 1
Skrevet

Går han på smertestillende? Hvis han har mye vondt er det jo ikke rart han synes det er ubehagelig med andre hunder. Jeg ville nok også unngått lek med andre, siden det kan slå veldig feil ut hvis han får vondt midt i leken. Helseproblemene kan jeg dessverre lite om, men det høres ut som han har vært gjennom mye for en så ung hund.

Skrevet
29 minutter siden, Bulldog-W skrev:

Oslo Hundeskole anbefalte også halsbånd, så her er vi veldig usikre. Men han blir faktisk mye verre i sele... :( 

Oslo Hundeskole anbefaler mye rart, de ville jeg styrt unna :whistle:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Bulldog-W skrev:

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Skrevet

Men fra sykdom til temaet: vi er tilbake fra en bedre tur!

Ble lett å gå innom butikken for å kjøpe livretten hans: wienerpølse. Trakk til siden når det kom hund, ba han om å sitte og med hånda full av pølse foran snuta gikk dette fint på 3 av 4 hunder! 

Det skal nevnes at han ikke hadde tid til å kjefte på de to første, for pølse var det nok av. Den tredje hunden fikk han kun pølse når han så på meg og ikke hunden. Etter godbit kikket han på hunden og tilbake på meg uten en eneste lyd. 

Beste turen vi har hatt på leeeenge! 

  • Like 5
Skrevet
24 minutter siden, Bulldog-W skrev:

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Men nå er det ikke alle dyrleger som faktisk sier at nok er nok før de har prøvd alt. Det er din jobb å si at nok er nok, ikke en dyrlege som ikke ser hunden i hverdagen..

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...