Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vet at kastrering er et ømtålig tema og jeg er overhodet ikke for det selv heller, med mindre det er et medisinsk grunnlag for det. Så nå lurer jeg på, da, om mitt lille dyr har et godt nok grunnlag for å prøve det. Men jeg er jo veldig skeptisk til det og hører så mye negativt om ting som forverrer seg osv. Han er jo i utgangspunktet en forsiktig, smånervøs, liten herremann. Og etter hva jeg har forstått så kan dette forverre seg. Og det ønsker vi IKKE.

Men saken er den. Min lille mister pels. Han klør ikke, huden virker ikke irritert og har tatt ørten blodprøver og hudskrap, uten å finne noe. Han har gått på samme foret fra han var stor nok til å spise for ca 7 år siden.  Så da lurer jeg på om bikkja mister pels p.g.a stress. Har hørt at de kan gjøre det. Han er veldig stressa sånn generelt og kan godt hende han er stressa innvendig også de gangene vi tror han er avslappet. Hvem vet.

Jeg har ikke nevnt kjemisk kastrering for dyrlegen enda, da jeg er så usikker. Men jeg vil gjerne høre hva andre mener / har av erfaring. 

Skrevet

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, mowgli said:

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

Ok. Så man kan faktisk ende opp m null endring. Selvfølgelig bedre enn negativ endring, da. Mulig det også gir mer virkninger på litt yngre hunder.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Skrevet

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

  • Like 1
Skrevet
49 minutes ago, lijenta said:

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Hmm, det er det jeg er litt redd for. Og mentaliteten her er vel ikke akkurat på topp.

Skrevet
35 minutes ago, simira said:

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

Sant det. Og forhåpentlig tar han ikke skade av det. 

Skrevet

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Skrevet

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Skrevet
13 hours ago, Sprettballen said:

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Kan ikke sette fingeren på hva som gjør ham stresset, egentlig. Han har alltid vært litt høyt oppe og veldig lettantennelig. Men han virker jo veldig rolig i enkelte situasjoner òg. Sånn som nå f.eks. Han ligger med alle beina i været og sover i senga si mens jeg jobber. Jeg vil jo anta at han da er ganske rolig og avslappet. Må nok tenke meg godt om her, kjenner jeg. 

Skrevet
12 hours ago, Luma said:

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Det hjalp jo ihvertfall på det som var viktigst i den situasjonen, da. Jeg ser at det ikke finnes noe fasit svar her. Derfor føles det litt vanskelig. Er typen som helst vil vite konsekvensene FØR jeg gjør noe :rolleyes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...