Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom gjerne med din erfaring! 

Ja jeg har lest dens dårlige rykte og hørt at jeg absolutt ikke må velge denne rasen, men jeg klarer ikke å komme forbi denne nydelige hunden.. 

Skrevet

Hvis du velger den fordi den er nydelig så bør du absolutt ikke velge den. Riesen er mye hund med sterk vilje, og som bør brukes til mer enn tur og kos. Jeg synes de er herlige hunder, men for krevende for meg ihvertfall. Det er nok lettere om man har erfaring fra før og lettere kan se an hunden og hva den trenger, siden dette er en hund som kan bli krevende om man gjør store feil eller ikke setter nok grenser fra tidlig alder. Det er andre her som kjenner rasen bedre enn meg og kan si litt mer.

Men om du tenker deg en hund du skal bruke til hundesport og er villig til å bruke tid på å sette deg inn i rasen og hva den trenger så kan det være en god hund. Jeg tenker at førstegangshund eller ikke er lite viktig sånn sett.

Guest lijenta
Skrevet

Ja og Nei er svaret. ja den er nydelig men sett opp en plan på dagen din hvor det er virkelig mye å gjøre. Er det da mulig å prioritere hunden? Om den duger som førstegangshund Det er for meg vanskelig å svare på for det kommer ann på om du er flink til å følge den opp med grenser og nok aktivisering og om den bare skal være en familiepotet eller brukes til noe

Skrevet

Jeg tror kanskje det blir vanskelig å finne en skikkelig oppdretter som vil selge en riesen til noen som ikke har erfaring med hund..

Hva kan du tilby? Hva skal du bruke den til? Hvor mye aktivitet vil den få? Hvor mye tid vil brukes på mentaltrening? Hvor mye tid synes du er greit å bruke på pelsstell?

Skrevet

Jeg er oppvokst med hunder av mindre rase som ikke krever like mye. Og jeg velger den ikke bare fordi den er nydelig, det var kort fortalt fordi jeg vet mange er negative så jeg gadd ikke skrive så utfyllende. 

Jeg ønsker en stor hund som er noe allergivennlig (pga nære familie med allergi) og en treningskompis. Bor alene, kort vei til fine turområdet i forskjellig terreng. Hunden ville få fysisk og psykisk trening hver dag. Lange gåturer, løpeturer, være med på sykkelturer, skiturer på hytta, turer i fjellet osv. Jeg ønsker å trene lydighet (uansett hvordan hund jeg skulle ende opp med) 

jobber 100% i en vanlig "8-16 jobb" 7,5t per dag. Jobber aldri ettermiddag/ kveld eller helger. Hunden skulle fått være med på alt jeg gjør for mest mulig sosialisering både med mennesker og andre dyr. Jeg er klar på å ha faste grenser og starte oppdragelsen med en gang hunden kommer i hus. Også synes jeg såklart at de er utrolig fine. 

Skrevet

Skal ikke uttale meg så mye om riesen utover at jeg kjenner noen individer, som er flotte, men ekstremt aktive hunder med mye drifter (bruksavlede alle de jeg kjenner, med unntak av én). Egentlig forholdsvis ukompliserte, men jeg kjenner jo bare individer som får utløp for både de fysiske og mentale behovene sine. Vet det kan være litt samkjønnsaggresjon. Men til det med allergi, så ville jeg gjort et forsøk på å sjekke om det fungerer med den typen pels først, hvis du ikke har gjort det. Jeg vet om hundeallergikere som ikke tåler schnauzer, men som tåler min rase, liksom. Og jeg reagerer f.eks. en del på katt, men mer på nakenkatt (sphynx) enn katter med pels, fordi det ikke er pelsen jeg reagerer på.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar. Det med allergi er testet ut ja, så schnauzer går fint sånn sett. 

Det jeg egentlig lurer på er jo om det er mulig å få en fin hund ved å gjøre de tingene jeg skriver over her. Passe på fysisk aktivitet, mental trening, sosialisering, være konsekvent fra dag 1 osv? Jeg har jo lest en del av det som er å finne om rasen på nett så jeg har jo skjønt at det er en krevende rase, men er det umulig bare fordi jeg ikke har erfaring med en sånn krevende hund? Jeg er jo innstilt på å få den til og på at det er mye jobb. 

Skrevet

Og du er i tillegg alene med den? Akkurat det ville faktisk gjort meg mer betenksom enn at det er første hunden. Selv om den kan være med på det meste du er på av sosiale greier så kan den ikke være med til legen, på butikken osv. Den første tiden kan det også ta lang tid før den kan være alene. Har du mulighet til å ha med hunden på jobb, eller har du familie som kan hjelpe deg, også ved sykdom osv?

Fysisk aktivitet og mental trening er viktig, men det aller viktigste er nok sosialiseringen og grunntreningen. Jeg kjenner etterhvert en håndfull av dem, og halvparten av de har issues, gjerne med andre hunder, tross erfaren eier og aktiv bruk (de jeg kjenner er typisk gjennom hundeklubb og kurs).

Hvilke ambisjoner har du når det gjelder lydighet? Nå er det en mindre rase som krever litt mer research kanskje, men har du vurdert mellomschnauzer?  De har sine greier de også, men jeg har inntrykk av at de er jevnt over enklere å hanskes med, og har møtt et par fine i det siste.

Skrevet

Jeg sitter her med en Riesen-valp av brukslinjer som førstegangshund, og foreløpig går det egentlig veldig fint. Hun har et veldig fint gemytt (veldig mange jeg møter påpeker det, og jeg er jo enig) og så er hun veldig stødig i hodet. Det skal sies at oppdretteren valgte å gi meg den roligste i kullet nettopp fordi det var min første Riesen, og så er hun ikke så sta som noen av søsknene. På grunn av at hun er så stødig i hodet har alene hjemme-trening gått veldig fint, hun viser ingen signaler om at hun blir stresset (som jeg har lagt merke til ihvertfall) for at jeg drar og hun er relativt rolig når jeg kommer hjem.
Jeg har begynt å trene lydighet fra starten og hun responderer bra og har lært mye allerede. Jeg øver på øvelser for å legge grunnlaget for å begynne å trene bruks. Men hun er en typisk Riesen, og blir det for kjedelig (for mange repetisjoner av samme ting) legger hun seg ned på gulvet med hodet mellom frambeina og ser ut i lufta. Da må man finne på noe sprell og for eksempel ta frem en kul leke og vise at det faktisk ER kult å samarbeide.

Jeg valgte å bare satse på Riesen jeg, jeg ønsket meg en stor hund med mye driv og arbeidsvilje samtidig som den var lettlært og som kunne utfordre meg. Noen har foreslått at jeg må ha en enklere hund i første omgang før jeg skaffer meg Riesen, men det syns jeg ikke ble riktig.

Det med at Riesen har et rykte på seg for å være stri er jeg litt delt på etter å ha hatt frøkna i 7 uker. De responderer bra på positive treningsmetoder, så det gamle ryktet om at de er kjipe stri hunder kan ha sammenheng med gamle treningsmetoder der man var mye hardere og skulle kue hundene og bryte dem ned. Hvis du gjør det med en Riesen så blir den tøffere (dette gjelder selvfølgelig ikke bare Riesen) Den responderer dårlig på å bli urettferdig behandlet, allikevel tåler den å ha klare regler, min får for eksempel ikke lov å bite i meg eller folk når hun leker og det vet hun godt. Prøver hun seg sier jeg bare rolig ifra så slutter hun. Det gjelder bare å være konsekvent på grensesetting fra starten av så går det greit.

En huskeregel fra oppdretteren min som jeg hele tiden har i bakhodet er: krangle aldri med en Riesen, da vinner de til slutt, og vær aldri langsint.

Den "striheten" jeg har sett er mest det jeg nevnte over, at de bare ikke gidder å gjøre alt om og om igjen. Når de har gjort det et par ganger viser de liksom tydelig at dette gidder de ikke mer for jeg har jo klart det for lengst!! Jeg syns jo det er ganske sjarmerende, men man må vite litt hva man skal gjøre for å få dem i gang igjen.

Nå ble det langt her! Bare å spørre om du lurer på noe!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Må bare legge til noe. For at ingen skal misforstå: selv om hun var den roligste i kullet er hun IKKE noen sofahund som er fornøyd med en rusletur. Jeg merker GODT når hun har mye energi og er en smule understimulert, og da er det bare ut for å trene/gå tur. Og regner det gjelder det å være kreativ inne for å stimulere henne, fordi hun HATER regn. Regner det er det bæsjestopp og hun trekker som en jævel mot døra (hadet bra båndtrening)
Heldigvis elsker hun å bruke nesa,halen går nesten i sirkler fordi hun syns det er så gøy. Så det blir mye godbitsøk og sporlegging i stua hvis det regner.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Riesen er ikke noe "verre" som førstegangshund enn mange andre raser. Det er en stor og aktiv hund. Vær nøye på oppdretter. Det er store hunder med endel meninger, og kan ha endel tyngde bak meningenene sine. Den trenger å få utfolde seg fysisk og psykisk. 

  • Like 3
Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Riesen er ikke noe "verre" som førstegangshund enn mange andre raser. Det er en stor og aktiv hund. Vær nøye på oppdretter. Det er store hunder med endel meninger, og kan ha endel tyngde bak meningenene sine. Den trenger å få utfolde seg fysisk og psykisk. 

Sant nok, men spørsmålet er jo da om en stor og aktiv hund med meninger som kan ha tyngde er egnet som førstegangshund. Ikke for alle tror jeg :) 

Forøvrig er ikke riesen i Norge delt i bruks og show, heldigvis. Det er ingen oppdrettere i Norge som har brukslinjer sånn sett. Det er noen i Sverige da. I Norge brukes riesen i all hovedsak som aktive familiehunder, og er oppdrettet som det.

Skrevet
11 minutter siden, Line skrev:

Sant nok, men spørsmålet er jo da om en stor og aktiv hund med meninger som kan ha tyngde er egnet som førstegangshund. Ikke for alle tror jeg :) 

 

Nei, det er sant nok. Det må trådstarter gå i seg selv på.  Takler man 30-40 kg med hund med meninger, som trenger trim og trening? Har man løsning på valpeperioden med hvordan man løser hjemmealenetrening? Seperasjonsangst er ikke ukjent på riesen foreskempel. Har man tilgang på kurs/treningsgruppe? Har man ork og tid til å trene og jobbe med hunden? Er man forberedt på fordommer man møter med en stor svart hund? 

 

Sitat

Forøvrig er ikke riesen i Norge delt i bruks og show, heldigvis. Det er ingen oppdrettere i Norge som har brukslinjer sånn sett. Det er noen i Sverige da. I Norge brukes riesen i all hovedsak som aktive familiehunder, og er oppdrettet som det.

Enig. 

Skrevet
11 timer siden, Idagm skrev:

Takk for svar. Det med allergi er testet ut ja, så schnauzer går fint sånn sett. 

Det jeg egentlig lurer på er jo om det er mulig å få en fin hund ved å gjøre de tingene jeg skriver over her. Passe på fysisk aktivitet, mental trening, sosialisering, være konsekvent fra dag 1 osv? Jeg har jo lest en del av det som er å finne om rasen på nett så jeg har jo skjønt at det er en krevende rase, men er det umulig bare fordi jeg ikke har erfaring med en sånn krevende hund? Jeg er jo innstilt på å få den til og på at det er mye jobb. 

Ditt utgangspunkt høres veldig ut som meg da jeg skulle kjøpe min første EGNE hund etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg vokste opp med mindre hunder hjemme, men ville ha meg riesenschnauzer da jeg hadde flytta hjemmefra. Nå ble det ikke riesen jeg havna på, men briard, som ikke er sånn himla langt unna riesen sånn sett. De er omtrent like store, like aktive, like sta, har sine utfordringer med andre hunder kanskje, er sterke, glade, kan være voldsomme... men om man er innstilt på hva som venter (vel - jeg ANTE ikke hva jeg gikk til, men det gikk da rimelig greit like vel) er ikke riesen noe verre førstegangshund enn mange andre raser, tenker jeg. 

Det kommer egentlig mest an på hva du er villig til å legge ned av arbeid, gå kurs og drive aktivt med hunden. 

  • Like 3
Skrevet

Det har kommet inn mange gode innspill her nå, som jeg stort sett kan skrive under på. Jeg kjenner ikke riesen så godt, men jeg vet litt om hva det vil si å ha en litt krevende hund som førstegangshund. Min er en wheatenterrier. Mindre, og kanskje vanligvis mindre stri enn riesen, men altså terrier, og i tillegg hannhund. Jeg tror Pippin ville hatt færre griller og diller hvis han ikke hadde hatt sin barndom og oppvekst hos en nybegynner. Han er en krevende hund, og legger veldig mange premisser for det livet jeg lever. Utfordringene dukker for eksempel opp hvis det ringer på døra og jeg må slå av en prat med noen, når jeg får gjester han ikke kjenner, hvis noen snakker til meg når vi er ute og går tur, hvis vi skal passere andre hunder som han av en eller annen grunn ikke liker trynet på, osv. Jeg kan ikke ta han med på besøk eller til plasser med mye folk. Det kan gå helt bra, men han kan også finne på å knurre og skremme folk. Som sagt: Hadde han vokst opp med noen som kunne mer om hund så hadde han kanskje vært helt annerledes. 

Men jeg er veldig enig med deg i at riesen er nydelige hunder! 

  • Like 1
Skrevet

Takk for erfaringer alle sammen! 

Jeg er såklart innstilt på mye jobb og trening med hunden. Jeg går gjerne kurs med den også. 

Som sagt bor jeg alene, så utenom jobb så prioriterer jeg gjerne resten av tiden min på å jobbe og trene med hunden. Jeg vet jo at jeg må skaffe den i forbindelse med ferie slik at jeg er hjemme de første ukene. Ellers har jeg også mulighet til å dra hjemom i pausen min når tiden kommer for jobb igjen. Jeg har også mulighet til å få litt hjelp om det skulle vise seg å bli problematisk. 

Jeg er fullstendig klar over at det kommer til å bli hardt å krevende, men jeg vil veldig gjerne ta den utfordringen og kanskje få en fantastisk hund! 

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Det har kommet inn mange gode innspill her nå, som jeg stort sett kan skrive under på. Jeg kjenner ikke riesen så godt, men jeg vet litt om hva det vil si å ha en litt krevende hund som førstegangshund. Min er en wheatenterrier. Mindre, og kanskje vanligvis mindre stri enn riesen, men altså terrier, og i tillegg hannhund. Jeg tror Pippin ville hatt færre griller og diller hvis han ikke hadde hatt sin barndom og oppvekst hos en nybegynner. Han er en krevende hund, og legger veldig mange premisser for det livet jeg lever. Utfordringene dukker for eksempel opp hvis det ringer på døra og jeg må slå av en prat med noen, når jeg får gjester han ikke kjenner, hvis noen snakker til meg når vi er ute og går tur, hvis vi skal passere andre hunder som han av en eller annen grunn ikke liker trynet på, osv. Jeg kan ikke ta han med på besøk eller til plasser med mye folk. Det kan gå helt bra, men han kan også finne på å knurre og skremme folk. Som sagt: Hadde han vokst opp med noen som kunne mer om hund så hadde han kanskje vært helt annerledes. 

Men jeg er veldig enig med deg i at riesen er nydelige hunder! 

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Skrevet
2 timer siden, Idagm skrev:

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Jeg gjorde alt det sjø. Og det gikk helt fint helt til uti puberteten et sted, hvor jeg plutselig ikke kunne gjøre de tingene lenger. Men det var antakelig akkurat da jeg burde vært mer dreven og visst hva jeg skulle gjort videre.

Mener så absolutt ikke å ta motet fra deg altså, folk har da hatt krevende raser som førstegangshund før, og lykkes. Ønsker deg all mulig lykke til!

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Idagm skrev:

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Det er noe av det som er utfordrene med noen av de krevende rasene, det er ikke gitt at det "bare" er å trene på det fra de er små og gå utifra at det går bra. Ofte går det bra, men noen ganger kan man støte på utfordringer likevel, som da krever at man enten har et nettverk i ryggen som kan hjelpe en gjennom det, eller man har kunnskap og erfaring nok til å takle det selv, eller begge deler, og selv da er det ikke gitt at det løser seg om hunden ikke er riktig skrudd sammen eller det er utfordringer man bare ikke klarer. (Er ikke hunden riktig skrudd sammen så er jo ikke det utelukkende for de mer krevende rasende, det gjelder alle hunder som ikke er riktig skrudd sammen, uavhengig av rase) - min riesenschanuzer hadde for eksempel en periode fra hun var 6 mnd til hun var rundt året hvor hun viste rett ut aggresjon mot mennesker, hadde jeg vært førstegangseier uten nettverk så kan det hende det hadde gått riktig så galt. Men min riesen endte med å være ei som elsket alle mennesker fordi jeg klarte å få hjernevasket henne på at det var JEG som hadde kontrollen, og jeg som løste situasjoner, ikke hun, så innen hun var halvannet år kunne jeg åpne døra og slippe henne rett ut på besøkende og hun var bare lykkelig og glad, og hun søkte til meg om hun syntes det var skummelt, og lot meg løse alt. 

Nå høres det ut som jeg var den supereieren, det var/er jeg ikke, gjorde (og gjør) en haug med feil, men jeg hadde endel erfaring som hundeeier og erfaring med trening av diverse hunder innen jeg fikk meg riesen. Min første hund var forøvrig en schanuzer - mellomvarianten, hun var definitivt ingen enklere hund enn riesendyret mitt, men hun var IKKE riktig skrudd sammen, og overhodet ikke representativ for rasen og aldeles ingen førstegangshund for eiere som ikke ante hva de drev med. :aww: 

Jeg har ikke riesen lenger, det er definitivt min drømmerase, men jeg har en annen livssituasjon nå, som jeg ikke syns det passer med en så krevende hund nestegang, pr i dag har jeg basenji og salukier, og det går ganske mange salukier og basenjier på en riesen på mange måter. 

  • Like 5
Skrevet
17 timer siden, Idagm skrev:

Jeg er oppvokst med hunder av mindre rase som ikke krever like mye. Og jeg velger den ikke bare fordi den er nydelig, det var kort fortalt fordi jeg vet mange er negative så jeg gadd ikke skrive så utfyllende. 

Jeg ønsker en stor hund som er noe allergivennlig (pga nære familie med allergi) og en treningskompis. Bor alene, kort vei til fine turområdet i forskjellig terreng. Hunden ville få fysisk og psykisk trening hver dag. Lange gåturer, løpeturer, være med på sykkelturer, skiturer på hytta, turer i fjellet osv. Jeg ønsker å trene lydighet (uansett hvordan hund jeg skulle ende opp med) 

jobber 100% i en vanlig "8-16 jobb" 7,5t per dag. Jobber aldri ettermiddag/ kveld eller helger. Hunden skulle fått være med på alt jeg gjør for mest mulig sosialisering både med mennesker og andre dyr. Jeg er klar på å ha faste grenser og starte oppdragelsen med en gang hunden kommer i hus. Også synes jeg såklart at de er utrolig fine. 

Ut fra det du skisserer kan det sikkert gå riktig bra. Det er mer enn hva riesen jeg kjenner får, i hvertfall. Men du må være innstilt på jobben. Men det gjelder alle aktive raser :)

  • Like 2
Skrevet

Så lenge man er noenlunde forberedt på hva man får av egenskaper i en hund, hva dette vil bety i praksis og at man er forberedt på å lære, jobbe og kanskje søke hjelp ved behov, - så går det som regel greit nok som førstegangseier også. De fleste riesens er da aktive familiehunder.

Erfaring får man kun av å holde på med hund, og man kan ikke alltid benytte seg av erfaringen fra rase A med rase B.

Om det er riesen du vil ha, synes jeg du skal begynne å lete etter oppdretter, dra på besøk, hils på hunder og snakk med eiere. Aksepter at du kommer til å møte på utfordringer og skaff deg kontakter. Og ikke minst, - finn en hundeklubb eller bruksgruppe med fornuftige folk å trene med fra du får valpen. Det kommer til å bli gull verdt.

Lykke til! :)

  • Like 7
Skrevet

Tusentakk allesammen! 

Jeg leser så mye som mulig om rasen og gleder med til å etterhvert finne en god oppdretter og besøke. Jeg føler meg motivert for å ta de utfordringene som måtte komme og selvfølgelig kommer jeg til å søke råd og hjelp om det skulle bli nødvendig? 

Dere alle har vært til stor hjelp! 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Idagm skrev:

Tusentakk allesammen! 

Jeg leser så mye som mulig om rasen og gleder med til å etterhvert finne en god oppdretter og besøke. Jeg føler meg motivert for å ta de utfordringene som måtte komme og selvfølgelig kommer jeg til å søke råd og hjelp om det skulle bli nødvendig? 

Dere alle har vært til stor hjelp! 

http://nsbk.org/avl-og-oppdrett/oppdrettere/riesenschnauzer/

http://nsbk.org/valpeliste/riesenschnauzer/ 

  • Like 1
Skrevet
12 hours ago, Aob said:

Jeg sitter her med en Riesen-valp av brukslinjer som førstegangshund, og foreløpig går det egentlig veldig fint. Hun har et veldig fint gemytt (veldig mange jeg møter påpeker det, og jeg er jo enig) og så er hun veldig stødig i hodet. Det skal sies at oppdretteren valgte å gi meg den roligste i kullet nettopp fordi det var min første Riesen, og så er hun ikke så sta som noen av søsknene. På grunn av at hun er så stødig i hodet har alene hjemme-trening gått veldig fint, hun viser ingen signaler om at hun blir stresset (som jeg har lagt merke til ihvertfall) for at jeg drar og hun er relativt rolig når jeg kommer hjem.
Jeg har begynt å trene lydighet fra starten og hun responderer bra og har lært mye allerede. Jeg øver på øvelser for å legge grunnlaget for å begynne å trene bruks. Men hun er en typisk Riesen, og blir det for kjedelig (for mange repetisjoner av samme ting) legger hun seg ned på gulvet med hodet mellom frambeina og ser ut i lufta. Da må man finne på noe sprell og for eksempel ta frem en kul leke og vise at det faktisk ER kult å samarbeide.

Jeg valgte å bare satse på Riesen jeg, jeg ønsket meg en stor hund med mye driv og arbeidsvilje samtidig som den var lettlært og som kunne utfordre meg. Noen har foreslått at jeg må ha en enklere hund i første omgang før jeg skaffer meg Riesen, men det syns jeg ikke ble riktig.

Det med at Riesen har et rykte på seg for å være stri er jeg litt delt på etter å ha hatt frøkna i 7 uker. De responderer bra på positive treningsmetoder, så det gamle ryktet om at de er kjipe stri hunder kan ha sammenheng med gamle treningsmetoder der man var mye hardere og skulle kue hundene og bryte dem ned. Hvis du gjør det med en Riesen så blir den tøffere (dette gjelder selvfølgelig ikke bare Riesen) Den responderer dårlig på å bli urettferdig behandlet, allikevel tåler den å ha klare regler, min får for eksempel ikke lov å bite i meg eller folk når hun leker og det vet hun godt. Prøver hun seg sier jeg bare rolig ifra så slutter hun. Det gjelder bare å være konsekvent på grensesetting fra starten av så går det greit.

En huskeregel fra oppdretteren min som jeg hele tiden har i bakhodet er: krangle aldri med en Riesen, da vinner de til slutt, og vær aldri langsint.

Den "striheten" jeg har sett er mest det jeg nevnte over, at de bare ikke gidder å gjøre alt om og om igjen. Når de har gjort det et par ganger viser de liksom tydelig at dette gidder de ikke mer for jeg har jo klart det for lengst!! Jeg syns jo det er ganske sjarmerende, men man må vite litt hva man skal gjøre for å få dem i gang igjen.

Nå ble det langt her! Bare å spørre om du lurer på noe!


Sent from my iPhone using Tapatalk

OT, men har du Jerryvalp? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...