Gå til innhold
Hundesonen.no

Portis som feriegjest, egne valpeplaner rokkes ved


Recommended Posts

Skrevet

Etter mange år uten hund har jeg bestemt meg for å få meg hund igjen. Etter en lengre runde endte valget på mellompuddel, der jeg å står på venteliste hos noen gode oppdrettere.

 

For noen dager siden fikk vi en feriegjest, en portis vi skal passe i halvannen uke. En annen rase, ja, men måten denne hunden påvirker meg på rokker ved hundeplanene mine.

Håpet er å få noen innspill her i forumet, noe som kan belyse det hele.

 

Portisen (knapt tre år) stresser. Mye klynking, og en del bjeffing. Den får turer, aktivisering og kjærlighet, men mellom disse klarer den ikke å finne ro. Det er da klynkinga oppstår, og det stresser meg.

 

Vil den på do, ha oppmerksomhet eller hva? Savner den den faste flokken sin? Det er noe bedre om alle i huset her er hjemme, så kan det handle om tilknytning? Eller - den tanken som er vanskeligst - har jeg glemt hvordan det er å ha hund? Kan jeg forvente det samme av en mellompuddel? Valp er selvsagt valp, men crazyfakter har jeg ikke så vanskelig for å takle, dessuten er valpeperioder ikke evig.

 

For meg må en hund være i stand til å finne ro innimellom,

Jeg elsker dyr, og har lengtet etter en ny hundekompis lenge, men slik som portisen er - slik kunne jeg ikke hatt det.

 

Jeg klamrer meg foreløpig fast til tanken om at en hund som kommer hit som valp vil knytte seg til oss og våre rutiner, og at det blir annerledes. Men hva om jeg tar feil? Hjelp altså, denne portisen har virkelig påvirket tankene mine!

 

Ps usikker på forumvalg, poster derfor i to stykker

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

  • mushi locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...