Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung hannhund ukjent atferd? Sosial dominans?


Kristina
 Share

Recommended Posts

Etter en uønsket hendelse igår spør jeg dere om råd.

Jeg har en hannhund på 2 år. Han har alltid til nå vært en ukomplisert hund. Men nå i vår har han forandret seg og jeg lurer på om det er normal kjønnsmodning eller om vi er i ferd med å få et problem. 

Han har alltid vært tilgjengelig ovenfor ukjente men ikke supersosial. Han tar kontakt og hilser men etter etter en rask snus er han ikke videre opptatt av klapp og kos med ukjente. Ikke redd for noe og virker som en trygg og avbalansert hund. Har fått kommentarer av folk i rasemiljøet at han virker kald og stabil i hodet.

Men i går opplevde vi noe rart og det er nå andre gang vi har denne situasjonen med samme person. Vi hadde han med på besøk til et vennepar. Han er rolig hos de og har vært på besøk der et par tre ganger siden han var liten. Han lå ved beina mine ved sofaen og slappet av. Maste litt om kos både fra meg og de vi var på besøk hos. Jeg klappet han litt før han gikk og satt seg hos den kvinnlige huseieren. Han oppsøkte henne frivillig og begynte å dytte med snuten mot beinet hennes flere ganger og hun klappet han litt på kinnet og halsen. Da fikk han høy øreføring og begynte han å brumme. Hun trakk da til seg armen og han satt fortsatt med oppmerksomhet rettet mot henne og dyttet henne på beina med snuta. Når hun forsøkte å klappe han igjen brummet han en gang til.

Hva er dette for en atferd og hvordan skal jeg håndtere det hvis det skjer igjen? De hilste begge på hverandre ved ankomst og da var det ikke et problem, bare vanlig gjensynsglede før han tok en rundtur og sjekket ut huset. Han fikk også klapp fra den mannlige huseieren ved sofaen uten at han reagerte slik. 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, lijenta skrev:

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Nei det er det helt klart ikke for han blir stram i kroppsspråket og anspent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han høres ut sånn som Kuro blir når han blir litt stress-gira og det er like før han begynner å jukke. Da sender jeg ham bare vekk. Kan han en kommando du kan bruke for å få ham til å gå vekk og legge seg et annet sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristina skrev:

 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tonje skrev:

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristina skrev:

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Jo, alderen spiller nok inn, han har fått litt mer pondus, men dominant atferd vil jeg uansett ikke kalle det. Det å skylde på alderen er egentlig ikke helt innafor her synes jeg, for uansett alder så er ikke det der grei oppførsel. Spiller det stor rolle hvorfor han gjør det da? Holder det ikke å vite at det der må stoppes og gi han minst mulig sjanser til å oppføre seg sånn?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt klart alder har noe å si. Ikke som i "å, ikke bry deg om ham, han er 2", men mer som at nå begynner det å komme frem nye sider ved ham. Jeg er enig med Tonje, stopp ham når han begynner, fjern ham fra situasjonen, og ikke gi ham mulighet til å være sånn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv.

For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut.

Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...