Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter en uønsket hendelse igår spør jeg dere om råd.

Jeg har en hannhund på 2 år. Han har alltid til nå vært en ukomplisert hund. Men nå i vår har han forandret seg og jeg lurer på om det er normal kjønnsmodning eller om vi er i ferd med å få et problem. 

Han har alltid vært tilgjengelig ovenfor ukjente men ikke supersosial. Han tar kontakt og hilser men etter etter en rask snus er han ikke videre opptatt av klapp og kos med ukjente. Ikke redd for noe og virker som en trygg og avbalansert hund. Har fått kommentarer av folk i rasemiljøet at han virker kald og stabil i hodet.

Men i går opplevde vi noe rart og det er nå andre gang vi har denne situasjonen med samme person. Vi hadde han med på besøk til et vennepar. Han er rolig hos de og har vært på besøk der et par tre ganger siden han var liten. Han lå ved beina mine ved sofaen og slappet av. Maste litt om kos både fra meg og de vi var på besøk hos. Jeg klappet han litt før han gikk og satt seg hos den kvinnlige huseieren. Han oppsøkte henne frivillig og begynte å dytte med snuten mot beinet hennes flere ganger og hun klappet han litt på kinnet og halsen. Da fikk han høy øreføring og begynte han å brumme. Hun trakk da til seg armen og han satt fortsatt med oppmerksomhet rettet mot henne og dyttet henne på beina med snuta. Når hun forsøkte å klappe han igjen brummet han en gang til.

Hva er dette for en atferd og hvordan skal jeg håndtere det hvis det skjer igjen? De hilste begge på hverandre ved ankomst og da var det ikke et problem, bare vanlig gjensynsglede før han tok en rundtur og sjekket ut huset. Han fikk også klapp fra den mannlige huseieren ved sofaen uten at han reagerte slik. 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Guest lijenta
Skrevet

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Skrevet
51 minutter siden, lijenta skrev:

Vanskelig å si hva det er over nette men jeg tenker faktisk på at det er en godlyd som sier noe om at det er fantastisk at akkurat du klør meg akkurat der.  Eller det kan også være andre ting som jeg ikke kommer på nå

Nei det er det helt klart ikke for han blir stram i kroppsspråket og anspent. 

Skrevet

Jeg synes han høres ut sånn som Kuro blir når han blir litt stress-gira og det er like før han begynner å jukke. Da sender jeg ham bare vekk. Kan han en kommando du kan bruke for å få ham til å gå vekk og legge seg et annet sted?

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

 

Passer han på meg? Er det en form for sosial dominans og testing av grenser? Hvorden skal jeg reagere i en liknende situasjon hvis det skjer flere ganger? 

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Skrevet
1 time siden, Tonje skrev:

Dominans og testing av grenser har jeg ikke tro på at det er, hadde han vært dominant hadde han ikke hatt noe behov for å oppføre seg sånn.

Hvis det skjer igjen ville jeg fjerna han fra situasjonen rolig og bestemt og gitt han beskjed om å holde seg unna. Ikke gi han mulighet til å gå bort flere ganger.

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Skrevet
Akkurat nå, Kristina skrev:

Men dette er jo noe som har skjedd først det siste halvåret. Tror du ikke det kan ha noe med kjønnsmodning å gjøre? Den berømte 2årsalderen?

Jo, alderen spiller nok inn, han har fått litt mer pondus, men dominant atferd vil jeg uansett ikke kalle det. Det å skylde på alderen er egentlig ikke helt innafor her synes jeg, for uansett alder så er ikke det der grei oppførsel. Spiller det stor rolle hvorfor han gjør det da? Holder det ikke å vite at det der må stoppes og gi han minst mulig sjanser til å oppføre seg sånn?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror helt klart alder har noe å si. Ikke som i "å, ikke bry deg om ham, han er 2", men mer som at nå begynner det å komme frem nye sider ved ham. Jeg er enig med Tonje, stopp ham når han begynner, fjern ham fra situasjonen, og ikke gi ham mulighet til å være sånn.

  • Like 4
Skrevet

Veldig vanskelig å si noe når man ikke var der og så adferden selv.

For meg, ut fra beskrivelsen i hovedinnlegget, høres det ut som en hund krever kos, oppmerksomhet eller noe annet, - ører opp, nesedulting og brumming. Ofte vil disse hundene egentlig noe annet enn å bli klappet, og blir de utålmodige kan de bli ufine. Han er i en alder hvor han gradvis vil få mer egne meninger og pondus nok til å teste dem ut.

Hva som ligger bak adferden er egentlig ikke så nøye per nå, om det bare har hendt én gang. Ville bedt ham om å gå bort om han gjør lignende igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...