Hunden min bet

[ibj]

Hei.

Vi en hund på snart 3 år som i forrige uke bet en 17 år gammel jente.

Vi var på ferie og hadde hundepasser. De var ute å gikk tur da det kom en jente på sykkel bak dem. Hunden ble redd, hev seg etter syklisten og bet henne i leggen. 

Hunden er en jakthund (50/50, Kopov/Alpinsk Dachsbracke), men har alltid vært nervøs av seg. Han er redd store menn, og enkelte andre folk, og går ikke så godt sammen med andre hunder, (Vi har en hannhund til, men de har bodd sammen siden de var valper og går fint sammen) men har alltid bare bjeffet og holdt seg på avstand og aldri visst tegn til å være aggresiv mot noen, og slik jeg forsto det så var han ikke aggresiv nå heller, men ble skremt og bet spontant.

Det har skjedd 2 ganger tidligere at han har bitt noen når han har blitt passet av familie, men da har det bare vært et napp og det har ikke vært helt klart om det var lek eller ikke, og det har ikke blitt gjort noen stor greie ut av det. 

Men denne gangen bet han hardt, slik at det gikk hull på huden og jenta måtte til lege for å rense såret og få stivkrampesprøyte. 

Vi snakket med jenta i dag, og hun føler seg usikker på om hun skal anmelde saken eller ikke. Vi føler selvsagt stor skyld for at vår hund har bitt noen. Ikke minst fordi at vi vet at han er nervøs av seg, men likevel så lot vi han bli passet av noen han ikke kjenner så godt i stedet for å sette han på kennel. 

Vi føler oss veldig splittet, og vurderer å avlive hunden uansett om vi skulle bli anmeldt eller ikke. Vi har en 5 mnd gammel baby og jeg er naturligvis redd for at hunden skal bite barnet dersom han føler seg truet. Jeg tenker på når barnet blir større og skal ha andre barn på besøk og at det kan oppstå situasjoner hvor hunden blir redd og biter ett barn. På den andre siden så er vi jo utrolig gla i hunden, og har hatt mye glede av han. Han har alltid vært snill og grei, krevende og nevrotisk, men en godgutt likevel. Vi har lagt mye energi, tid og penger i hunden, og han har vært en del av familien vår i snart 3 år. Det er en utrolig vanskelig situasjon å stå i, og et veldig vanskelig valg og ta. 

Hadde satt stor pris på innspill her. Håper på saklige svar fra folk som er kyndige.

[TonjeM]

Uff så grusomt, min inderlige medfølelse. Personlig hadde jeg simpelthen avlivet hunden. Døde hunder lider ikke, og en slik hund er det et enormt ansvar å ha. Den må jo skjermes 100 % og i en verden hvor shit happens uansett hvor mange forholdsregler man tar, så er det sannsynligvis ikke gjennomførbart i praksis. Spesielt når det er barn med i bildet. Jeg forstår veldig godt hvor vondt det er å ta en slik avgjørelse, man elsker jo sine bisker. Imidlertid så kan man også se det fra hundens side, en hund som blir så redd at den biter, som er nervøs som lever i en verden hvor den aldri vet når neste fare dukker opp og skremmer den, det er jo ikke noe særlig til hundeliv det heller? 

[simira]

Hvis dere er reellt sett bekymret for at hunden skal bite barnet vet jeg ikke om jeg vil anbefale å beholde ham, og en slik hund bør ikke omplasseres. Han bør ihvertfall absolutt skjermes for enhver situasjon der han kan føle seg truet/usikker, aldri alene sammen med barn, og kun passes av erfarne hundefolk som tar instruksjoner om å holde ham unna slike situasjoner.

Men jeg lurer litt, har dere jobbet noe med problemene og usikkerheten hans, eller bare sagt at "sånn er det bare"? Når hunden allerede har bitt så er det gått ganske langt, men om dere ikke har gjort noe som helst evaluering og trening ved hjelp av erfarne og kyndige folk så bør det gjøres om dere ikke avliver. Om dere har jobbet med dette og hunden fortsatt har bitt flere ganger så ville jeg nok anbefale avliving. Vil dere sitte med ansvaret og følelsene neste gang det skjer?

[ibj]

Takk for svar!

Føler at det er et enormt ansvar å ha en hund som må skjermes. Vi er ikke umiddelbart redd før at han ska gå til angrep på barnet vårt, men jeg ville aldri tilgitt med selv om det likevel skjedde at han bet vårt eller noen andres barn. Han er en helt annen hund hjemme der han føler seg trygg. Vi har hatt hunden i 3 år, og han har aldri gjort noen av oss noe. Men i de situasjonene der han har bitt så har han vært redd og følt seg presset og det har kun skjedd da han har blitt passet av andre og vi ikke var i nærheten. Det er jo ingen garanti for at hunden ikke vil oppleve situasjoner som skremmende i fremtiden og dersom det skulle skje igjen at han biter noen så kunne det jo vært forhindret ved at han nå ble avlivet.

Vi har vel ikke jobbet så mye med nervøsiteten hans egentlig. Da vi fikk han var vi veldig uerfarne og hadde aldri hatt hund før så vi gjorde nok mye feil i begynnelsen. Den første feilen var vel at vi kjøpte han i det hele tatt. Da vi møtte opp hos oppdretter ble vi litt sjokkerte. Alle valpene bodde sammen i et lite skur ute der de bare fikk mat slengt inn til seg 1 gang om dagen, de hadde ingen kontakt med mennesker så de var veldig lite sosialiserte. Valpen som vi skulle ha var den minste og mest underdanige av alle, han var den som ble hakket på av de andre valpene. Dersom vi hadde visst bedre så hadde vi nok snudd i døra, men det ble til at vi tok han med oss hjem da. Vi har hatt han på dressurkurs og han er smart og lett å trene. Han er lærevillig og en ivrig jakthund og blodsporhund. I fjor var vi en uke på kurs sammen med begge hundene for å trene på dressur og hun som holdt kurset sa at han var nervøs, men ikke så nervøs som vi trodde han var. Hun mente at mye av nykkene hans bare var drama og at han brukte det for å manipulere oss. Hun mente at det ikke var snakk om noen form for fryktaggresjon og at han var trygg å ha dersom vi klarte å sette klare grenser. 

Det var jo helt klart feil av oss å overlate hunden til noen uerfarne mens vi reiste bort, å det får vi svi for nå.

Er veldig rådvill, ikke minst fordi det er så mye følelser inne i bildet. Prøver å tenke fornuftig og rasjonelt, men han er jo et familiemedlem så det er utrolig vanskelig.

[Sprettballen]

Akkurat nå, ibj skrev:

I fjor var vi en uke på kurs sammen med begge hundene for å trene på dressur og hun som holdt kurset sa at han var nervøs, men ikke så nervøs som vi trodde han var. Hun mente at mye av nykkene hans bare var drama og at han brukte det for å manipulere oss. Hun mente at det ikke var snakk om noen form for fryktaggresjon og at han var trygg å ha dersom vi klarte å sette klare grenser. 

Det er er noe av det mest tullete jeg har hørt. Hunden er drama queen og oppfører seg slik for å manipulere dere? Det er jo helt klart fryktaggresjon når bikkja biter en tilfeldig forbipasserende syklist i leggen. Trygge hunder gjør ikke sånt. 

Jeg vil som resten skriver, vurdert nøye ift. dette med avliving. Rett og slett fordi dere har et lite barn. Det er ikke sikkert hunden blir til fare for det barnet, men det er som du sier, når barnet blir større og får andre barn på besøk. Barn hører ikke nødvendigvis på voksne som sier at de ikke skal klappe hunden etc. Det er nesten umulig å holde et skarpt øye hver eneste gang det er barn på besøk og å prøve er skikkelig slitsomt. 

Skal det senere være hundepassere, bør dette være folk som har mer kunnskap om hund og som kan skjerme hunden for det den synes er ekkelt, hvert fall i den grad at han ikke får bitt flere. Barn i ligningen gjør situasjonen vanskeligere, for hadde dere ikke hatt barn ser jeg for meg at det ville vært lettere å skjerme han. 

[simira]

Ettersom det ikke er gjort mye med så tenker jeg at de KAN være verdt et forsøk å få inn en erfaren adferdsekspert som ser hvordan hunden fungerer ute og hjemme, evaluerer hunden og situasjonen og hjelper til med et treningsopplegg. MEN det vil kreve mye tilrettelegging, skjerming og arbeid som dere må være villige til å legge ned for å få til dette. En tre år gammel hund som har et dårlig utgangspunkt og allerede bitt, og sikkert gitt signaler mange ganger om ugreie situasjoner, har mye bagasje å jobbe med. En adferdsekspert vil også kunne komme med en nøytral uttalelse om hunden og hvilke problemer og muligheter som finnes, og kan forhåpentligvis komme med en ærlig uttalelse om hunden bør avlives.

Jeg har selv vært der, og valgte å jobbe videre (men hunden var kun aggressiv mot hunder, ikke folk, og hadde ikke bitt) og han er ganske bra og velfungerende i dag. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde orket den jobben igjen, særlig ikke om jeg hadde barn i tillegg, men folk er jo forskjellige når det kommer til kapasitet.

Det er noen år til det begynner å fly nabounger inn og ut dørene, og om det er den største bekymringen så har dere jo et par år å jobbe med dette på.

[Gjest]

Jeg syns denne er verdt å lese.

[ibj]

Hei alle sammen.

Takk for svarene dere ga. Vi har nå hadd en tid å tenke på, men hadde egentlig ikke tatt en avgjørelse enda. Men i dag oppsto det en ny episode og nå har vi bestemt at vi er dessverre nødt til å avlive hunden.