Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hunder på 12 og 4 år. Begge skulle være med meg på årlig sjekk og vaksinasjon på torsdag. Vår faste dyrlege hadde ikke tid så vi fikk en nyutdannet en. Jeg kom ut med sjokk etter timen og lite kunne jeg forutse det som skulle skje. 

Min eldste setter jeg pris på for hver dag jeg får med henne. Hun er fortsatt frisk og rask men man vet aldri hva som blir oppdaget på kontroller. Men hun er frisk. Problemet skulle vise seg var yngstemann. Hjerte er veldig dårlig hun har dårligere hjerte en min eldste. Jeg har veldig vanskeligheter med å tro på det som ble sagt. Dyrlegen hørte en god del bilyder på hjerte. Hun anbefalte veldig sterkt å bestille time hos hjertespesialist. Men synes det er veldig rart for jenta mi er en friskus med full rulle fra morgen til kveld. Hun legger seg aldri ned når vi er på tur og hun er aktiv. All fritiden min bruker jeg til hundene mine og vi trener og konkurrerer i både bruks og lydighet. Jeg måtte ha sett noe fra før om hjerte virkelig er så dårlig samt på tidligere kontroller hos min faste dyrlege tenker jeg. 

Jeg ringte dagen etter for å snakke med min faste dyrlege for å få henne til å lese over journalen samt og få henne til å sjekke yngstemann. Men hun har ikke tid til oss før mandag. 

Er det andre som har vært bort i hjerte problemer på såpass ung hund og hvordan var det dere oppdaget det? Klarte hundene å leve et normalt liv etterpå? 

Jeg tror ikke at hun har noe hjerte problemer men klart man går og tenker på det hele tiden 

Skrevet

Jeg vet om et par unge hunder som uten forvarsel og uten å vise tegn har falt om av hjertestans - eier hadde ikke mistenkt noe som helst, før de segnet om i hundegården og var borte. Så en hund kan være syk uten at en har merket noe enda.

Men jeg skjønner din reaksjon også, det er jo ikke den type nyheter en vil ha, og det er greit å dobbeltsjekke - både fordi det er noe som skal taes alvorlig og fordi det vil roe din bekymring at det er undersøkt ordentlig. 

En hund fra vårt oppdrett hadde voksende hjerte, og det ble oppdaget da han var ung, uten at jeg husker hvor ung - men før røntgenalder, eventuelt i forbindelse med røntgenfotografering? Det var ingen mistenke her heller, men ble oppdaget da han var hos veterinær for det jeg mener var røntgen (han var født i 1992, så detaljer er uklare etter hvert). Han ble i hvert fall spådd et kort liv og at en måtte regne med det verste omtrent når som helst. Han fikk medisiner til å hjelpe ham med hjertet og vanndrivende, samt at han gikk på allergimedisiner og fikk hjemmelaget mat på grunn av allergi mot mye (han var en skikkelig blåmandag-valp, som fikk det meste...), og var ofte nedbarbert for å gi luft til en hud som fort klødde og ble sår. Han hadde alle odds mot seg, med andre ord, men døde til gjennomsnittlig alder av kreft. Han levde i og for seg ikke et normalt liv, fordi en måtte ta så mange hensyn til hans allergiproblem - men han levde likevel et godt liv, og fungerte fint med hjertet sitt. Han var en vanlig familiehund, dog, ikke en aktiv konkurransehund.

Lykke til!

Skrevet

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse.

En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade.

Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

  • Like 3
Skrevet

Både tilsynelatende friske folk og friske hunder "i sin beste alder" kan falle død om av hjertestans, så man trenger ikke nødvendigvis å merke så veldig mye på forhånd. Akkurat hva som feiler hunden din eller hvor alvorlig det er finner du ikke ut før du har vært hos en spesialist og tatt ultralyd av hjertet. Du får ikke gjort noe fra eller til før det, det kan hende at det er helt ufarlig og forbigående, men det kan også hende at det er en alvorlig hjertelidelse som må medisineres. Mange hunder med hjertelidelser lever dog lange, gode liv på medisiner, uten at de blir særlig hemmet av det i hverdagen.

Skrevet

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Hadde ikke han en klaffefeil? Var det søstra fikk, mener jeg.

Skrevet

Eg reiste til dyrlegen med mi då ho var 1,5 år fordi ho peste slik. Då hadde ho plutselig ein bilyd som ingen hadde haurt før. Den klinikken tok røntgen og ultralyd og fann ingenting. Eg fekk beskjed om at eg kunne forvente at ho ikkje fekk like lang levetid som normalt..

Tenkte ikkje meir på Det. På vinteren er der ingen symptom. Ho er i full aktivitet. Veldig aktiv og ingen teikn på at noko er gale. Så kom sommaren igjen, og då starta ho den rare pesinga ved eksplosiv aktivitet. Var til hjertespesialist i fjor haust. Fekk konstatert PDA, altså at dette "hullet" mellom lungearterien og aorta som skal gro igjen når dei er nyfødte, grodde aldri igjen.

Ho går no til spesialist ein gong i året for å følge med om venstre delen av hjarte veks. Når det skjer må ho operere. Skulle egentlig ha vore operert som kvalp, men det var litt vanskelig når ingen oppdaga Det![emoji53]

Lev fortsatt som normalt, men me lika best kalde dager!

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk


Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...