Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter hannhund


Recommended Posts

Hei.

Jeg har fått en Gordon setter hannhund som jeg bruker mye tid på. Jeg har hatt den på prøver og får gode tilbakemeldinger. I starten når han var ca 5-6 mnd kunne han finne på å knurrer til meg om det var noe jeg måtte ta i fra han.  Jeg dro til ei som kan mye om adferd på hund. Hun tok flere tester på han, men kom fram til at han ikke var aggressiv, og at det var mer en måtte han protesterte mot meg. Fikk øvelse som å legge han forsiktig ned i baken , og holde han fast til han ga opp.  Nå er han 1 år. har ikke vært noe tull med han siden da, han går gått overens , med andre dyr og folk. 

Folk sier han er verden snilleste ung gutt. 

 

Men etter vi hadde en veldig god trening i fjellet. Skulle han være på besøk oss min far.  Jeg satt nede og tok på meg sko, og var på vei til å gjøre han klar til å gå kveldstur. Da hører jeg at pappa skriker , ******* hund... Så hører jeg at huden lager et lite pip. Da har huden bare gått bort til min far og tisset  han over beinet , når han sto og skrudde opp et bilde.   Så prøver min far og ta han bort , og da kommer det et knurrer  fra  hunden, og det ble også viste fram litt tenner fra huden side.   

 

Når jeg kom opp, 1 min siden min far  ropte :******* hund,  så var huden på vei ned, og da var han glad og ville ut .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. 

Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde :)

Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd.  Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre.

Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. 

Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på :) Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. :) Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte!

Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hatt hunsd så lenge at det var vanlig oppdragelse  legge hunden i bakken for å få den til da jeg begynte med å dressere hunder. Når jeg sluttet med det så ble jeg også bedre til å dressere hunden min.

Tissing på faren din kan være at hunden tolket han som truende siden han hang opp bildet, kan være at den ikke er av de som er sterkest psykisk. Da ville jeg jobbet med rammer rundt hunden og sanne ting som spor hvor hunden skal jobbe slevstendig. Og vist hunden her er det en vanskelig situasjon ja greit JEG fikser den og du kan g borti ----------->der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

å prøve nye ting er ikke dominans. :) Det er et utdatert begrep som brukes lite i hundetrening nå. Det som idag omtales korrekt i fagmiljøet som dominant er en selvsikker hund som ikke har behov for å yppe med noen, men heller tar alt med stor ro og er komfortabel i ulike situasjoner. Knurring er et tegn på usikkerhet, ikke dominans. :)

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en hundeskole som er oppdaterte på fagfeltet. Det har skjedd mye innenfor hundefaget siden den gang man trodde dominans var årsak til alle problemer :) Idag vet man mer og at mye av dominansteorien ikke stemmer, men myten sitter godt hos folket.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
20 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Jeg har hatt gleden av å ha en virkelig dominant hund i huset. Han hadde ikke knurret eller tisset på din far. Han hadde glatt oversett far din og kanskje syntes han var en tufs men fortsatt oversett. Han leste situasjoner fort og var rolig. Han yppet aldri men kunne være vanskelig å dressere. Var det en hund jeg var trygg på i alle settinger så var det han. De hundene som er usikre prøver utrolig godt å leve opp til den som er sikker sin væremåte men feiler på typiske ting som markeringen, knurringen osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje).

Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. 

Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? 

Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre :aww: Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen :aww: Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter.

Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg...

Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. 

Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv.  Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har noe du ikke vil den skal ha så bytt med den, du dør ikke om du må leke byttelek med hunden din eller?

Hvis min ikke virker helt interessert så bruker jeg å bli "voldsomt" opptatt av leken/beinet/godbiten/whatever, da slipper han alltid sin ting og vil ha min ting :D Så kan jeg bare ta det som Keiron hadde og Keiron tror at han nettopp fikk noe som er mye bedre enn hva han først hadde - win win og ingen sure miner, ingen trengte forsvare noe og absolutt ingen ble slengt i bakken, hva er bedre enn det???

 

Holder en knapp på at hunden din kanskje er litt ekstra hormonell og kanskje litt stressa av at faren din hengte bildet/eller fant det litt skremmende. Dominans er det tvilsomt at det er, det er som sagt ovenfor en veldig ut datert greie nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Dominante hunder (selv om det ikke er så veldig relevant når det er snakk om forhold mellom menneske og hund på den måten jeg tror du mener) oppfører seg ikke sånn. Faktiske dominante, trygge, selvsikre hunder er stort sett noen av de enkleste og triveligste å ha med å gjøre, for de har lite behov for å hevde seg. De som er utrygge derimot er som regel de som føler behov for å forsøke å hevde seg på noe vis, går i forsvar i visse situasjoner (nettopp fordi de opplever situasjonen som truende, fordi de er litt veike) osv. En hund som knurrer i normale settinger er ikke tøff eller dominant. Akkurat dette er ganske sammenlignbart med mobbere/"bøller" i vår verden. De som herser med andre for å hevde seg selv, de som må true folk til å følge seg, de er ikke tøffe, de er egentlig veldig usikre. 

Dessuten trenger ikke hunden å være redd alt for at den kan være ei pingle på noe. Det er stor forskjell på det å skulle forholde seg til andre folk eller hunder og situasjoner som skapes der og det å skulle forholde seg til andre situasjoner som innbefatter "døde" gjenstander som ikke er truende eller skaper konfrontasjon på samme vis. 

Og ikke minst så er hunden din ung, det trenger ikke nødvendigvis å være noen av delen over her, men som siri sier, hormoner. Det er en ung pøbel som går inn i en vanskelig tid nå hvor det skjer mye mellom øra, det er ikke noe vits i å legge noe mer i det enn det er. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...