Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det mulig å kjøpe seg en mops med god samvittighet?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Da tenker jeg også på de andre mest ekstreme rasene med de største helseproblemene.

Møtte en mops utenfor felleskjøpet i dag og jeg ble alvorlig redd for om den greide å puste, hørte den seriøst pese og slite på andre siden av parkeringsplassen og dette er ikke første gangen jeg har sett (hørt) en sånn:no:

Jeg regner jo med at noen har disse rasene som er mest omtalt som "ihjelavlet" pga utseende som favorittrase, og at de da naturligvis sikkert ønsker å eie en?

Lurer litt på om det er mulig å finne en "fornuftig" oppdretter på slike raser slik at man kan finne et "friskere" individ, eller om det begynner å bli uforsvarlig "over hele fjøla" på noen av disse? Har jo lagt merke til at det ikke er mange mopseeiere på sonen og jeg lurer litt på hvorfor, siden jeg ser så mange nesten daglig ute?:aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, MerlePerle said:

Da tenker jeg også på de andre mest ekstreme rasene med de største helseproblemene.

Møtte en mops utenfor felleskjøpet i dag og jeg ble alvorlig redd for om den greide å puste, hørte den seriøst pese og slite på andre siden av parkeringsplassen og dette er ikke første gangen jeg har sett (hørt) en sånn:no:

Jeg regner jo med at noen har disse rasene som er mest omtalt som "ihjelavlet" pga utseende som favorittrase, og at de da naturligvis sikkert ønsker å eie en?

Lurer litt på om det er mulig å finne en "fornuftig" oppdretter på slike raser slik at man kan finne et "friskere" individ, eller om det begynner å bli uforsvarlig "over hele fjøla" på noen av disse? Har jo lagt merke til at det ikke er mange mopseeiere på sonen og jeg lurer litt på hvorfor, siden jeg ser så mange nesten daglig ute?:aww:

Ad siste spørsmål: fordi 80% av hundesonen er relativt oppegående hundeeiere som holder seg informert. Som kjent er informasjon = opplysthet = kunnskap = klokere beslutninger og større evne til å gjøre gode vurderinger.

Med tanke på norsk mopsklubbs holdning til rasen, vil jeg si at en "seriøs" oppdretter av rasen i Norge ikke gir muligheten til å kjøpe rasen med god samvittighet. En mops kjøpt med god samvittighet er en 2-3 generasjons blandingshund, blandet med en rase med lang snute 2-3 ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen spesiell ekspertise på dette feltet, men nei, jeg synes ikke det går an å kjøpe mops med god samvittighet. Ikke så lenge de ser ut som de gjør, men den ekstreme anatomien. Jeg ville i hvert fall fått svært dårlig samvittighet om jeg kjøpte en mops. Rasen passer meg egentlig bra mtp. lynne og aktivitetsnivå, men det hjelper ikke. Kommer aldri til å skje.

PS: Nå går jeg ut ifra at vi snakker om å kjøpe valp fra et planlagt kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke det er mulig per dags dato.

Av den enkle grunn at oppdrettere følger rasestandarder, og denne er rett og slett ikke i favør av hundene. 

Om du så finner en oppdretter som avler på en centimeter lengre snute og som røntger og tester i hytt og gevær, så har bikkjene fortsatt for korte snuter, grisehale osv som gir dem plager i hverdagen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke er mulig. Når det er sagt så vil jeg si at det er temmelig mnge raser man ikke kan kjøpe( eller avle på) med god samvittighet..  Ikke bare de mest 'åpenbare' , dvs raser med unormal fysikk.  Kan man f.eks med god samvittighet kjøpe og ikke minst avle på en rase der over 30% dør av mage/tarm lidelser? Er det etisk forsvarlig ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, det tror jeg ikke er mulig. Når det er sagt så vil jeg si at det er temmelig mnge raser man ikke kan kjøpe( eller avle på) med god samvittighet..  Ikke bare de mest 'åpenbare' , dvs raser med unormal fysikk.  Kan man f.eks med god samvittighet kjøpe og ikke minst avle på en rase der over 30% dør av mage/tarm lidelser? Er det etisk forsvarlig ? 

Hos mops &co er det selve konstruksjonen som gjør at dyret har plager. 

Utrolig mange schäfere som sliter med alt mulig av helsetrøbbel f.eks, men det ER mulig å kjøpe en frisk schäfer, i motsetning til en  bulldog. Fordi fysikken til bulldoggen gjør at den plages selv om den skulle være "frisk".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Hos mops &co er det selve konstruksjonen som gjør at dyret har plager. 

Utrolig mange schäfere som sliter med alt mulig av helsetrøbbel f.eks, men det ER mulig å kjøpe en frisk schäfer, i motsetning til en  bulldog. Fordi fysikken til bulldoggen gjør at den plages selv om den skulle være "frisk".

Ja, men mitt poeng er at det vel nødvendigvis ikke bare er selve konstruksjonen som kan gi individet store plager. Jeg syns ikke det er mer etisk å tviholde på en rases 'renhet' når prisen er store lidelser for de individene som blir rammet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tror ikke det. I allefall ikke en renraset. Noen steder i verden har jo folk avlet frem noe de kaller "retromops", som skal være slik de så ut før. Det er helt sikkert blandet inn litt forskjellig for å få dem slik, så renraset er dem nok ikke, men absolutt et mye bedre alternativ til dagens vanlige mopser om man på død og liv vil ha en...

MEN, så er det jo nettopp den ikke-eksisterende nesen og neserullen de fleste mopsefans elsker, så retromopsen blir sikkert ikke søt nok i deres øyne. Dessverre.

Jeg synes jo retromopsene er kjempesøte da. Ser ut som minimastiffer :)

 

588fc4ef498fbd3377571332b0c05e1e.jpg

tumblr_mwl4imcceN1sxxql3o3_400.jpg

tumblr_inline_noz34bvnaw1t2avfv_500.png

69ed907990809cbce75193ec687f9a1c.jpg

retromops.jpg

tumblr_inline_odc30j17gA1sodq3u_540.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Ja, men mitt poeng er at det vel nødvendigvis ikke bare er selve konstruksjonen som kan gi individet store plager. Jeg syns ikke det er mer etisk å tviholde på en rases 'renhet' når prisen er store lidelser for de individene som blir rammet. 

Synes allikevel det er viktig å skille sakene;

hos mops, engelsk bulldog et cetera, er det *utseendet* alene. Det trenger ikke en utvidet helsesjekk, man trenger ikke vente til hunden er 6-7år og aldri fikk magedreining, kreft, allergi, hjertesykdom, nyresykdom, kloløsning eller artrose - før man vet at hunden er frisk og kan brukes i avl. Disse hundene er avlet syke på basis av fysisk deformasjon, og er plaget fra fødsel.

Vi kan selvsagt ikke fornekte at det finnes mange hunderaser med helsemessige utfordringer; men da synes jeg disse diskusjonene skal holdes hver for seg. For det eneste fellestrekket de har er at hundene ikke har det bra pga menneskers egoisme - men stammer fra forskjellige motiv og målsetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Orca skrev:

 

retromops.jpg

 

Fytte flate, for et freak show den til høyre ser ut når de blir sammenlignet sånn som dette. Hva er søtt med et dyr komplett uten nese? Synes at retromopsen var hundre ganger søtere, selv om den har litt mye hudfolder, og sikkert et par andre ting, til at den kan kalles bra nok. Men det er en veldig god begynnelse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, QUEST skrev:

Ja, men mitt poeng er at det vel nødvendigvis ikke bare er selve konstruksjonen som kan gi individet store plager. Jeg syns ikke det er mer etisk å tviholde på en rases 'renhet' når prisen er store lidelser for de individene som blir rammet. 

Jeg forstår hva du mener, men det er å sammenlikne epler med appelsiner.

Poenget er at det går an å kjøpe en frisk schäfer eller bull terrier (allergiproblematikken er skyhøy), dersom man gjør grundig fotarbeide og konsekvent boikotter oppdrettere som avler på dårlige bikkjer. Selvsagt kan man fortsatt være uheldig, men det kan man uansett hva man kjøper.

Jeg synes ikke man kan si at man støtter dyreplageri dersom man kjøper seg en schäfer, bare fordi det finnes så mange syke. 

Men jeg mener helt klart at man støtter oppunder dyreplageri når man kjøper en bulldog, mops o.l,

Også finnes det raser i grenseland, som cavalieren og muligens boxere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke bare de med paddeflate tryner som sliter med pusten på varme dager. Det gjør jo faktisk alle brachy-raser. Selv dogoen min ble merkbart påvirket, og det er ikke engang en rase folk tenker på som kortneset. Så, hjelper det egentlig å avle fram et par ekstra cm nese?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, Pringlen said:

Nå er det jo ikke bare de med paddeflate tryner som sliter med pusten på varme dager. Det gjør jo faktisk alle brachy-raser. Selv dogoen min ble merkbart påvirket, og det er ikke engang en rase folk tenker på som kortneset. Så, hjelper det egentlig å avle fram et par ekstra cm nese?

Hva er poenget med denne kommentaren? Komme med en anekdotisk subjektiv erfaring, med betingelse?

1) Hvor i tråden er det definert at vi snakker om "å slite med pusten på varme dager"?

2) Hvorfor betinger du at; fordi det ikke hjelper med noen cm lengre nese så skal man ikke avle det fram?

Hva er poenget? Å dra inn en annen rase med sine problemer og dermed bagatellisere et håp om endring av en annen rase? Tror du overhodet ikke at å øke neseborenes åpning, samt øke snute-lengde vil kunne bidra til omså marginelt bedre pustemuligheter for mopsen? Hvorfor fortjener de ikke det? En rase som høres ut som en KOLS-pasient selv på en 0-graders dag fortjener iallefall det minste vi kan gi den. Selv om det ikke er løsningen, og selv om det ikke stopper alle problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hva er poenget med denne kommentaren? Komme med en anekdotisk subjektiv erfaring, med betingelse?

1) Hvor i tråden er det definert at vi snakker om "å slite med pusten på varme dager"?

2) Hvorfor betinger du at; fordi det ikke hjelper med noen cm lengre nese så skal man ikke avle det fram?

Hva er poenget? Å dra inn en annen rase med sine problemer og dermed bagatellisere et håp om endring av en annen rase? Tror du overhodet ikke at å øke neseborenes åpning, samt øke snute-lengde vil kunne bidra til omså marginelt bedre pustemuligheter for mopsen? Hvorfor fortjener de ikke det? En rase som høres ut som en KOLS-pasient selv på en 0-graders dag fortjener iallefall det minste vi kan gi den. Selv om det ikke er løsningen, og selv om det ikke stopper alle problemene.

Og hva er poenget med denne kommentaren???

Jeg stiller et spørsmål om hvorvidt det hjelper med et par eksta cm snute. For jeg vet virkelig ikke. Min erfaring er at brachy-raser sliter. Alle her synes det er såå flott med reromopsen. Men har den det bra NOK? Kanskje, kanskje ikke. Forskning på dette finnes vel knapt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Og hva er poenget med denne kommentaren???

Jeg stiller et spørsmål om hvorvidt det hjelper med et par eksta cm snute. For jeg vet virkelig ikke. Min erfaring er at brachy-raser sliter. Alle her synes det er såå flott med reromopsen. Men har den det bra NOK? Kanskje, kanskje ikke. Forskning på dette finnes vel knapt...

Igjen setter du stråmann-premisser som ikke finnes. Ingen her har sagt at retromopsen er den ferdige 100%-løsningen, og ingen har sagt det er nok. Det er det bare du som stiller spørsmål til, ut av det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Igjen setter du stråmann-premisser som ikke finnes. Ingen her har sagt at retromopsen er den ferdige 100%-løsningen, og ingen har sagt det er nok. Det er det bare du som stiller spørsmål til, ut av det blå.

For å være litt mer konstruktiv, så mener og tror jeg at eneste løsning for disse rasene vil være krav om aktivitetsprøve før avl. AD finnes alt. Gjennomført prøve og vet. konroll. Så vil nødvendigvis endringer i funksjon tvinge seg fram. Og ikke kun basert på det visuelle.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

For å være litt mer konstruktiv, så mener og tror jeg at eneste løsning for disse rasene vil være krav om aktivitetsprøve før avl. AD finnes alt. Gjennomført prøve og vet. konroll. Så vil nødvendigvis endringer i funksjon tvinge seg fram. Og ikke kun basert på det visuelle.

Er noen uenig? You're preaching to the choir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det mulig å kjøpe mops eller andre ekstremavla raser med "god" samvittighet. Det er jo bare å la være og sette seg inn i utfordringene knytta til nettopp disse rasene og kjøpe dem utelukkende fordi de synes hundene ser kule ut. Da er det høyst sannsynlig ikke mye "samvittighet" med i bildet, men det er nok uansett ikke den viktigste faktoren for folk ved valg av hund, uavhengig av rase. 

Reint prinsipielt mener jeg derimot at det ikke lar seg gjøre, nettopp fordi det er fundamentalt problematisk å tukle med andre skapninger på den måten som er nødvendig for å nå et eksteriørt nivå ala det vi nå ser i hundeverden innen visse raser. Vi har gjort det fordi vi kan og fordi det gir et utseende som apellerer (for mange), ikke fordi det gagner hundene på noen måte. 

Og årsaken til at det er forsvinnende få mopseeiere eller eiere av ekstremavla hunder her på sonen, er selvsagt fordi det ikke er så kult å føle at en aldri kan dele bilder av bikkjene sine uten at det avstedkommer reaksjoner, og fordi det ikke er så kult å møte slike holdninger om seg sjøl og rasevalget sitt som feks jeg forfekter over her. Det har jeg ingen problemer med å forstå. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det jo ikke bare de med paddeflate tryner som sliter med pusten på varme dager. Det gjør jo faktisk alle brachy-raser. Selv dogoen min ble merkbart påvirket, og det er ikke engang en rase folk tenker på som kortneset. Så, hjelper det egentlig å avle fram et par ekstra cm nese?

Ja, det vil jeg da tro? Jeg vil si det er stor forskjell på en hund med én cm lang nese og en hund med ti cm. Tre av hundene i vår husstand er brakyhunder og de er ikke nevneverdig spreke på varme dager, men de sitter ikke og sover og jeg er ikke redd for at de skal besvime etter en tur i sommersolen. De hadde heller ikke problemer med å holde tritt med gamleschæferen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det jo ikke bare de med paddeflate tryner som sliter med pusten på varme dager. Det gjør jo faktisk alle brachy-raser. Selv dogoen min ble merkbart påvirket, og det er ikke engang en rase folk tenker på som kortneset. Så, hjelper det egentlig å avle fram et par ekstra cm nese?

Ja, det hjelper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Synes allikevel det er viktig å skille sakene;

hos mops, engelsk bulldog et cetera, er det *utseendet* alene. Det trenger ikke en utvidet helsesjekk, man trenger ikke vente til hunden er 6-7år og aldri fikk magedreining, kreft, allergi, hjertesykdom, nyresykdom, kloløsning eller artrose - før man vet at hunden er frisk og kan brukes i avl. Disse hundene er avlet syke på basis av fysisk deformasjon, og er plaget fra fødsel.

Vi kan selvsagt ikke fornekte at det finnes mange hunderaser med helsemessige utfordringer; men da synes jeg disse diskusjonene skal holdes hver for seg. For det eneste fellestrekket de har er at hundene ikke har det bra pga menneskers egoisme - men stammer fra forskjellige motiv og målsetninger.

Forsåvidt ikke uenig men når over 30% av en rase dør av mage/tarm lidelser, så syns jeg det er en rimelig 'sikkert' at man kjøper/oppdretter en rase som  med relativt stor sannsynlighet vil dø en smertefull død.  Men jeg kan være enig i at man kan splitte diskusjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det jo ikke bare de med paddeflate tryner som sliter med pusten på varme dager. Det gjør jo faktisk alle brachy-raser. Selv dogoen min ble merkbart påvirket, og det er ikke engang en rase folk tenker på som kortneset. Så, hjelper det egentlig å avle fram et par ekstra cm nese?

Chi er jo teknisk sett en brachy rase, men de er jo ikke kortsnuta, i hvert fall ikke de fleste, og ikke ennå *krysser fingrene for at trenden snur før det er for sent* 

Ayla elsker varme, og det er oss det står på når det kommer til tur i høyere temperaturer. Ja, hun peser litt, men det gjør jo de fleste hunder i varmen, det skal de jo gjøre for å regulere temperaturen. Hun puster ikke nevneverdig tyngre likevel. Det gjør heller ikke de andre chi'ene vi kjenner. Selv ikke den nokså klumpete bestevenninna til Ayla, og hun har litt kortere snute enn Ayla har. Er ikke mange centimeterne med snute hun har, kanskje 4 cm fra stoppen til nesetippen på en god dag, men det holder til at hun puster skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lene_S skrev:

Chi er jo teknisk sett en brachy rase, men de er jo ikke kortsnuta, i hvert fall ikke de fleste, og ikke ennå *krysser fingrene for at trenden snur før det er for sent* 

Ayla elsker varme, og det er oss det står på når det kommer til tur i høyere temperaturer. Ja, hun peser litt, men det gjør jo de fleste hunder i varmen, det skal de jo gjøre for å regulere temperaturen. Hun puster ikke nevneverdig tyngre likevel. Det gjør heller ikke de andre chi'ene vi kjenner. Selv ikke den nokså klumpete bestevenninna til Ayla, og hun har litt kortere snute enn Ayla har. Er ikke mange centimeterne med snute hun har, kanskje 4 cm fra stoppen til nesetippen på en god dag, men det holder til at hun puster skikkelig.

Sorry men kortsnuta chi'er finns i høyeste grad. Rasen HAR problemer med pusten  av flere årsaker og dette er en rase man virkelig burde satt fokus på. Jepp, PL finns  og det samme gjør åpen fontanell, det er som regel disse to tingene som blir tatt frem når det kommer til chi. Ikke for på noen som helst måte bagatellisere noen av disse lidelsene men hunder som har konstante pustevansker er hakket verre, syns jeg. Disse pustevanskene blir enten ikke nevnt eller så er det 'bare' chihuahuahoste'.. Har man sett det på 'nært hold' så og si, så ser man fort at det er ikke 'bare'. Det hemmer i høy grad livskvaliteten hos dyret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Sorry men kortsnuta chi'er finns i høyeste grad. Rasen HAR problemer med pusten  av flere årsaker og dette er en rase man virkelig burde satt fokus på. Jepp, PL finns  og det samme gjør åpen fontanell, det er som regel disse to tingene som blir tatt frem når det kommer til chi. Ikke for på noen som helst måte bagatellisere noen av disse lidelsene men hunder som har konstante pustevansker er hakket verre, syns jeg. Disse pustevanskene blir enten ikke nevnt eller så er det 'bare' chihuahuahoste'.. Har man sett det på 'nært hold' så og si, så ser man fort at det er ikke 'bare'. Det hemmer i høy grad livskvaliteten hos dyret.

Det er ikke vanlig at de er kortsnuta av typen innoversnute ala bulldog og mops. Men de har fått kortere snuter med tiden, og det er provoserende i aller høyeste grad, spesielt med fokuset som har vært på de virkelig kortsnuta rasene. Heldigvis finner man fortsatt nokså enkelt chi's med god snute.

Såkalt chihuahuahoste, eller tracheal kollaps, har ingenting med hodefasongen å gjøre. Det er en svakhet i luftrøret, og kan sitte helt nede i brystet. Det rammer like mye småraser som ikke er brachycephale. Kan ramme hvilken som helst rase. Ikke at det gjør chi'er med problemet noe friskere, for all del, men det er skummelt å legge fokuset på dette problemet kun på chi'er, for det er større enn kun en rase. Og man bør unngå å bruke betegnelsen "chihuahuahoste", for det sender signaler om at det kun er chihuahua som får dette. 
Du har helt rett i at det bør større fokus på denne misdannelsen av luftrøret, og jeg var veldig bekymret for at Ayla led av dette. Tanken skremte vettet av meg. Heldigvis var hun "bare" betent i luftrøret, og ikke noe kollaps.

Det finnes en konsekvens av chi'ens hodefasong som går på luftveiene, men det er sjelden et alvorlig problem. Ayla fikk påvist dette i går, så jeg fikk det nøye forklart. Ganen hennes er litt for lang, og kan innimellom legge seg på luftrøret, men det er noe hun løser enkelt selv med et lite kremt, og så er alt i orden. Det hemmer ikke henne, eller andre hunder med samme skavank, og selv om det selvfølgelig hadde vært kjekt om hun slapp å kremte ting på plass, så finnes det langt mer alvorligere ting å fokusere på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv Labradoren min har for kort snute, og dertil svært høy snorking og antakeligvis en del for mye "hud" i svelget. Alle søskenene er normale (altså lengre snute), så hun er nok en genetisk liten freak hvor celledelinga ikke gikk helt etter planen. Kan da bare tenke meg hvor forjævlig livet er for en mops...

https://c1.staticflickr.com/3/2898/14804896075_8bf271548d_b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...