Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer eller mellompuddel (dvergpuddel)?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg håper noen her inne kan fortelle meg litt om disse to rasene.

Vi skal etter hvert få vår første hund i hus og har brukt mye tid på å lese oss opp på disse to rasene. Valget hadde egentlig falt på dvergschnauzer, men nå er vi litt usikre igjen.

Vi er en aktiv familie, men langt fra utpregede fjellfolk :) Vi har tre barn (7-12 år). Vi har ingen ambisjoner om utstilling. Vi ønsker oss en familiehund som skal få være med oss rundt på det som skjer. Den vil få en times tur + lufteturer på hverdager, mer i helger og ferier. Lek, kos og hjernetrim i tillegg selvfølgelig :) Etter hvert blir den alene hjemme maks 6 timer om dagen.

Vi har hilst på noen dvergschnauzere og falt veldig for rasen, men lurer på om den kan være litt stri og høylytt. Vet at det er vokt i den, men vil ikke ha mer av dette enn nødvendig. Hvordan er en puddel i forhold? Vi bor i et boligstrøk med en trafikkert tursti forbi huset vårt. Vi ønsker ikke at hunden skal bjeffe på alt av to- og firbeinte som går fordi. Ønsker også en hund som kan slå seg til ro inne, forutsatt at den har fått sin dose mosjon selvfølgelig. Pelsstell er vi forøvrig forberedt på.

Hvordan er disse rasene som førstegangshunder? Håper noen kan dele litt kunnskap med oss. Kanskje en helt annen rase kan være aktuell også. Det haster ikke for oss, vi vil bruke den tiden tar for å finne vårt nye familiemedlem.

Skrevet

Begge disse rasene har tendens til mye lyd, og dette med turveien forbi er nok noe dere bør jobbe godt med fra tidlig av, nesten uansett rase. Puddelen er nok litt mer lettlært enn schnauzeren sånn generelt, men ellers er begge greie førstegangshunder så lenge man setter seg inn i rasen og er forberedt på hva man får i hus.

Det er et par oppdrettere av hver av rasen på forumet her, så du får nok mer utfyllende innspill etterhvert.

Skrevet

Hei og velkommen hit!

Flere i familien min har dvergschnauzer og jeg selv har puddel. Det er to helt ulike raser. DS er strie, egenrådige og robuste, mens pudlene er myke, livlige og læremne. Jeg opplever DS som veldig voktete, som puddelen generelt ikke er. Uansett så er begge to gode familiehunder.

Hva slags hund ønsker du egentlig? En alvorlig eller tullete hund? :)

Skrevet
8 timer siden, Fersking skrev:

Vi er en aktiv familie, men langt fra utpregede fjellfolk :) Vi har tre barn (7-12 år). Vi har ingen ambisjoner om utstilling. Vi ønsker oss en familiehund som skal få være med oss rundt på det som skjer. Den vil få en times tur + lufteturer på hverdager, mer i helger og ferier. Lek, kos og hjernetrim i tillegg selvfølgelig :) Etter hvert blir den alene hjemme maks 6 timer om dagen.

Det høres greit ut for en dvergschnauzer i alle fall.

8 timer siden, Fersking skrev:

Vi har hilst på noen dvergschnauzere og falt veldig for rasen, men lurer på om den kan være litt stri og høylytt. Vet at det er vokt i den, men vil ikke ha mer av dette enn nødvendig. Hvordan er en puddel i forhold? Vi bor i et boligstrøk med en trafikkert tursti forbi huset vårt. Vi ønsker ikke at hunden skal bjeffe på alt av to- og firbeinte som går fordi. Ønsker også en hund som kan slå seg til ro inne, forutsatt at den har fått sin dose mosjon selvfølgelig.

DS er varslere, men min erfaring er at det er trenbart til en viss grad. Spesielt når det er en hund, og ikke flere. Men noe lyd må man være forberedt på. Mine bjeffer om det går hunder forbi og de er ute i hagen. Hvis det er bare en som er ute er det betydelig stillere enn om de er ute alle sammen. En av dem bjeffer omtrent aldri, mens de to andre kan gire seg skikkelig opp. Fortispa som bor alene lager veldig lite lyd, blant annet fordi hun har lært at bjeffing betyr at hun må inn. De får selvfølgelig ikke stå ute alene, for da kan de fort ta vaktjobben mer på alvor.

Inne har de en meget god avknapp.

8 timer siden, Fersking skrev:

Pelsstell er vi forøvrig forberedt på.

Som du sikkert vet så nappes DS. Det er ikke vanskelig, bare litt tidkrevende.

8 timer siden, Fersking skrev:

Hvordan er disse rasene som førstegangshunder? Håper noen kan dele litt kunnskap med oss. Kanskje en helt annen rase kan være aktuell også. Det haster ikke for oss, vi vil bruke den tiden tar for å finne vårt nye familiemedlem.

Jeg har solgt flere valper til førstegangskjøpere uten problem, men siden de har litt egne meninger så er det viktig med kurs. Noen DS er matvrak og trenes lett med godbitbelønning. For andre må man kanskje jobbe litt mer for å finne rett belønning. 

DS er robuste og tåler vær og vind godt, og er med på alt. 

10616583_10152462003761985_7143691515228

13247870_10153706578256985_7095700618251

 

Skrevet

Av inntrykket jeg har fått av DSer og mellompudler jeg har truffet på tur, så hadde jeg valgt puddel uten tvil. Jeg oppfatter de som mye mer omgjengelige ovenfor både folk og andre hunder. Jeg har truffet flere DSer enn mellompudler da, men de fleste DSer jeg har truffet har vært bitchy og gneldrete, spesielt mot hunder. 

  • Like 1
Skrevet
17 timer siden, Niv-poodles skrev:

Hei og velkommen hit!

Flere i familien min har dvergschnauzer og jeg selv har puddel. Det er to helt ulike raser. DS er strie, egenrådige og robuste, mens pudlene er myke, livlige og læremne. Jeg opplever DS som veldig voktete, som puddelen generelt ikke er. Uansett så er begge to gode familiehunder.

Hva slags hund ønsker du egentlig? En alvorlig eller tullete hund? :)

Vi ønsker oss et nytt familiemedlem med sjarm og personlighet, en kompis på tur og hjemme, en hund som går bra med barn. Forstår at det ofte kommer an på individ og ikke alltid rase, men er ute etter hva som er mest typisk med de ulike rasene. Sliter litt med å få de andre i familien med på mellompuddel, tror de undervurderer rasen litt. Vi har alle falt for dvergschnauzeren, men jeg lurer på om det kan bli litt mye for oss nybegynnere.

Lurer også litt på hvordan disse rasene knytter seg til menneskene rundt seg. Knytter de seg mest til en, eller er de like åpne mot alle i familien?

Må også nevne at det er hannhund som er mest aktuelt.

Skrevet
42 minutter siden, Line skrev:

DS elsker hele flokken sin, men som de fleste andre raser så knytter den seg litt ekstra til den som gjør mest med hunden (trening, tur, mat, pelsstell osv). Hvor i landet bor du? 

Vi bor på Østlandet.

Skrevet
5 hours ago, Fersking said:

Vi ønsker oss et nytt familiemedlem med sjarm og personlighet, en kompis på tur og hjemme, en hund som går bra med barn. Forstår at det ofte kommer an på individ og ikke alltid rase, men er ute etter hva som er mest typisk med de ulike rasene.

Det får du nok i begge rasene :)  

5 hours ago, Fersking said:

Sliter litt med å få de andre i familien med på mellompuddel, tror de undervurderer rasen litt.

:lol: Folk flest undervurderer mellompuddel :) 

5 hours ago, Fersking said:

Vi har alle falt for dvergschnauzeren, men jeg lurer på om det kan bli litt mye for oss nybegynnere.

Neppe, det er vel ikke en rase med noen større issues det :) 

5 hours ago, Fersking said:

Lurer også litt på hvordan disse rasene knytter seg til menneskene rundt seg. Knytter de seg mest til en, eller er de like åpne mot alle i familien?

Mellompuddelen er familieorientert, selv om de har en forkjærlighet for den som gir de mat og aktivitet :) 

Skrevet
19 minutter siden, Fersking skrev:

Vi bor på Østlandet.

Om dere bestemmer dere for å stifte bedre kjennskap til DS så si fra, da kan jeg gi dere navn og nummer til noen oppdrettere i området :) 

Skrevet
8 timer siden, Line skrev:

Om dere bestemmer dere for å stifte bedre kjennskap til DS så si fra, da kan jeg gi dere navn og nummer til noen oppdrettere i området :) 

Vi tar gjerne i mot tips til oppdrettere på både mellompuddel og dvergschnauzer :)

Skrevet

Hvor på østlandet bor du? Puddelklubben pleier å ha puddeltreff i Sandvika 1 gang i mnd, siste før sommeren er i morgen kl. 18. Der pleier det å være mange engasjerte puddelfolk man kan snakke med, og mange hunder i alle størrelser man kan hilse på :) 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvor på østlandet bor du? Puddelklubben pleier å ha puddeltreff i Sandvika 1 gang i mnd, siste før sommeren er i morgen kl. 18. Der pleier det å være mange engasjerte puddelfolk man kan snakke med, og mange hunder i alle størrelser man kan hilse på :) 

Vi bor litt lenger nord på Østlandet, så det får jeg nok ikke til på sparket :) Vi har en storpuddel som nabo, ellers er det ikke mangle pudler å se omkring. Skulle gjerne hilst på noen flere :)

Skrevet
42 minutes ago, Fersking said:

Vi bor litt lenger nord på Østlandet, så det får jeg nok ikke til på sparket :) Vi har en storpuddel som nabo, ellers er det ikke mangle pudler å se omkring. Skulle gjerne hilst på noen flere :)

Det er også en gruppe på facebook som heter "Puddeltreff Øvre Romerike", jeg er litt usikker på hvor ofte de møtes, men de pleier å gå turer sammen i Jessheim-området. Jeg bor i Nes, så det er mulig å hilse på mine også :) 

Skrevet

@2ne Kjenner du til noen oppdrettere av sort mellompuddel du kan anbefale (slik at vi kan sjekke ut litt mer)? Må selvfølgelig ikke være på Østlandet. Trenger heller ikke valp i morgen, men gjerne innen et års tid :)

Skrevet
7 minutes ago, Fersking said:

@2ne Kjenner du til noen oppdrettere av sort mellompuddel du kan anbefale (slik at vi kan sjekke ut litt mer)? Må selvfølgelig ikke være på Østlandet. Trenger heller ikke valp i morgen, men gjerne innen et års tid :)

Vel, vi - @Belgerpia og jeg - driver oppdrett, jeg vil jo alltid anbefale oss ;) Kennel Madam Gautier har ofte sort i sine kull, selv om hun satser på brunt. Hun holder til i Vestfold nå da. Kennel Bazaar på Ski har sorte og brune mellom. Hvis du vil reise litt, så anbefaler jeg vår oppdretter, hun vi har kjøpt inn våre stamtisper fra, Kennel Se Upp i Uppsala (hun har forøvrig valper nå), Sverige. Kennel Sine Cera litt utenfor Gøteborg i Sverige er også verdt en ekstra kikk. 

Når dere sjekker ut, så anbefaler jeg at dere ser på hoftene når det kommer til helse. Det er en del HD på mellompuddel (sjeldent de blir plaget av det, men greit å være obs allikevel), så sjekk foreldredyr, og gjerne søsken, om de er røntget.  

Mentalt skal en mellompuddel være en happy-go-lucky-hund, lettlært, aktiv og sosial :) 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, vi - @Belgerpia og jeg - driver oppdrett, jeg vil jo alltid anbefale oss ;) Kennel Madam Gautier har ofte sort i sine kull, selv om hun satser på brunt. Hun holder til i Vestfold nå da. Kennel Bazaar på Ski har sorte og brune mellom. Hvis du vil reise litt, så anbefaler jeg vår oppdretter, hun vi har kjøpt inn våre stamtisper fra, Kennel Se Upp i Uppsala (hun har forøvrig valper nå), Sverige. Kennel Sine Cera litt utenfor Gøteborg i Sverige er også verdt en ekstra kikk. 

Når dere sjekker ut, så anbefaler jeg at dere ser på hoftene når det kommer til helse. Det er en del HD på mellompuddel (sjeldent de blir plaget av det, men greit å være obs allikevel), så sjekk foreldredyr, og gjerne søsken, om de er røntget.  

Mentalt skal en mellompuddel være en happy-go-lucky-hund, lettlært, aktiv og sosial :) 

Tusen takk for svar :)
Nå skal jeg undersøke litt.

  • 1 month later...
Skrevet

Har DS, og skal aldri ha det igjen for å si det sånn. Er utrolig glad i hunden, og hun er lettlært og en drøm inne i huset, men utenfor huset derimot... Har hatt problemer med henne fra første stund. Hun har høyt stress og ingen avreaksjon. Har vært redd andre hunder frem til bare et par mnd siden (hun er 11 mnd nå). Nervøs ovenfor mennesker, og der tok det mye trening til. Nå liker hun dem, men fy flate som hun bjeffer hvis de snakker til meg/henne ute på tur. Livredd barn enda hun har møtt dem i hopetall og ingen har gjort henne noe. Bjeffer på andre hunder, noe av det er usikkerhet og noe av det er varsling. Varslingen har jeg ikke særlig problemer med, men det er alt det andre som gjør meg sprø. Hun er rett og slett skjør i toppen. Var ingen hjelp å hente hos oppdretter. Jeg har trent med denne bikkja siden hun var 2 mnd gammel, gått flere kurs + ekstra sosialisering, og hun har vært med meg overalt - og nå først begynner jeg å se fremgang, men hun har enda laaang vei å gå før hun er en balansert og trygg hund (tror egentlig aldri hun blir det).

Send meg gjerne en pm hvis du vil vite hvilken oppdretter du bør holde deg unna.

Skrevet
50 minutter siden, Nikken skrev:

Har DS, og skal aldri ha det igjen for å si det sånn.

Ikke døm rasen basert på et individ da :) Tror heller ikke de som har hilst på mine kjenner igjen rasen i det du skriver. Men jeg ble nysgjerrig på hvor den kommer fra da..

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...