Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativer til Cavalier


itsmaria
 Share

Recommended Posts

Jeg har hele tiden sett på Cavalier som et perfekt rasevalg for meg, men etter mye kontakt med oppdrettere begynner jeg å bli mer og mer frustrert. Det er helt umulig å kjøpe valp siden rasen er så populær. Jeg har vært i kontakt med oppdrettere over hele sør og østlandet (ca 40 oppdrettere), men så langt ikke lyktes. Dette kombinert med rasens helseproblemer har gjort at jeg har begynt å vudere andre raser i stedet.

 

Jeg ønsker en rase som bjeffer lite, som har en pels som er lett å stelle og som ikke krever altfor mye mosjon. Dette vil bli min første hund som voksen (jeg hadde hund da jeg var liten), så det er et pluss hvis hunden er forholdsvis lett å trene og er god for førstegangs hundeeiere.

 

Jeg bor i en leilighet på gateplan med egen inngang og utgang til felles hage. Det er dermed viktig å ha en hund som passer for leilighet og som ikke bjeffer så mye.

 

Jeg har vurdert mops, hvordan er denne rasen? Bjeffer den mye? Jeg er åpen også for andre raser hvis det er noen som har noen forslag :)

 

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

 

 


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. :) Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 

Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. :) 

Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er det ikke cavalieren som rase det er noe galt med, men måten den forvaltes på. Det er åpenbart ikke noe problem å avle frem friske cavalierer hvis man bare gjør en ekstra innsats, vi har jo oppdrettere som har klart det i klart det flerfoldige generasjoner nå. En god cavalier er den ultimate hund i mine øyne, men da må man nok være villig til å vente noen år på valp fra en seriøs oppdretter. Ønsker man ikke å vente er det nok best å se seg om etter noe annet, men mops er neppe noe særlig godt alternativ helsemessig...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes helsa på cavalier er usikker, så styr i alle fall unna mops. [emoji4] Utstående øyne, eksem i nesefold og problemer med å puste fordi vi har avla vekk et normalt hundeutseende med nese. Gemyttet er ofte fantastisk, men det hjelper ikke, altså. 
Er det umulig å få seg cavalier om du er villig til å vente også? Å vente på den rette valpen i et par år er jo en god investering i framtida om det virkelig er den rasen du vil ha. [emoji4] 
Du kan jo også vurdere amerikansk cocker spaniel, som er mer i samme gate som cavalier, eller bichon havanais om du liker de typisk mjuke selskapshundene? 

Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, itsmaria said:


Takk for svar :) Det er en liten selskapshund jeg er på jakt etter. Hva er forskjellen på Bichon Havanais of Frise? Hvordan er den med bjeffing, og krever den mye mosjon? Er pelsen lettstelt?

Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. :) Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.

Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 

Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo se på malteser også, hvis du er inne på bichon-rasene. Jeg kjenner en veldig trivelig malteser-hann, han "brukes" som ren tur/familiehund og trives godt med det, men han holdes kortklipt hele tiden.

Takk for svar :) Hvordan er pelsen, krever den mye stell?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk Spaniel kan også være ett alternativ som passer din beskrivelse. Har du tittet på den rasen? 
Om du syns det er mange helsehensyn å ta på Cavalier, ikke se på mops...

Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre [emoji14]



Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen av rasene, så dette kan andre svare bedre på enn meg, altså. Men når det gjelder bjeffing, så kan dette til stor grad trenes på, med unntak av en del gjeterhunder hvor lyd er en del av "arbeidsformen" deres. [emoji4] Min erfaring med bichon'ene er i alle fall ikke at de er spesielt løsmunna. Som selskapshunder krever de ikke mye mosjon, men blir glade for alt de får. Det å være sammen med flokken sin er viktigst.
Pelsen på dem er heller ikke spesielt lettstelt, trur jeg, snarere tvert i mot, da den ene har krøllete, bløt pels og den andre silkeaktig hår, men gemyttet, spesielt på havanaisen (den langhåra) er så bra! Det er min favorittselskapshund, da jeg aldri noensinne har truffet en havanais med dårlig gemytt, og mine hunder digger alle de har truffet. [emoji813] 

Jeg har bl.a. vurdert Bichon Frisee. Grunnen til at jeg gikk bort fra denne rasen er at pelsen krever en del stell. Jeg regner med det er det samme med de andre Bichon rasene også.

Det er veldig vanskelig å finne en rase i klassen liten selskpshund som oppfyller alle mine krav, det er mange av de små som bjeffer mye (vakthund), og mange har pels som krever mye stell. Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, itsmaria skrev:

Jeg føler liksom fortsatt at Cavalier og Mops er de som kommer nærmest mine krav, men jeg vet de begge har mange helseproblemer.

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
3 minutter siden, itsmaria skrev:


Ja, jeg har vurdert Tibbe, men har hørt at denne bjeffer mye. Vet ikke om det er sant, men jeg er litt avhengig av en rase som ikke bjeffer mye da jeg bor i leilighet og har naboer. Jeg vet at alle raser bjeffer, men det er noen som bjeffer mer enn andre emoji14.png


 

De to jeg eide bjeffet ikke noe mer enn andre raser jeg har eid. Men vi var veldig konsekvent fra start av.  Generelt så bjeffer selskapshund rasene mer enn andre raser, men det er ofte nettopp pga de er understimulerte og ikke får nok mentaltrim og mosjon så de lager seg oppgaver selv ;) 

Om en hund vokser opp i en leilighet så blir den veldig vant med lydene som følger med :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Hvis det er en ren selskapshund du vil ha ville jeg nok droppet cavalier uansett. Det er riktignok en selskapsrase, men det er samtidig en spaniel som opprinnelig ble brukt til jakt, og en del individer har fortsatt spaniel-egenskaper i behold som de må få utløp for på et eller annet vis. Min hadde ikke hatt det bra med et "selskapshundliv". Hun elsker å jobbe og trenger utfordringer både fysisk og mentalt, og hun er ikke morsom å ha i hus når hun er understimulert.

Tibetansk spaniel som nevnt over her er, i motsetning til navnet skulle tilsi, ikke en spanielrase, så der vil du oppleve andre egenskaper og et helt annet gemytt enn hos cavalieren.

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 

Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Man må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 

Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det ofte overdrives hvor mye raser krever her på sonen. De fleste spaniel raser jeg kjenner passer godt som selskapshunder, i den forstand jeg tolker begrepet selskapshund. Jeg mener en selskapshund skal få turer og mosjon som tilfredsstiller den, men den brukes gjerne ikke til å trene noe hundesport med. Så igjen, de fleste spanielrasene jeg kjenner trives godt med å få tur og mosjon, de krever ikke mentaltrening. 
At akkurat din cavalier krever mentaltrening kan godt være. Hunder krever ofte det de er vandt med. Min papillon krevde også det en periode, fordi hun var blitt vandt med å få det. En periode med en annen livsstil, så krevde hun ikke det lenger. 
Det er mye mentaltrening å bare være en vanlig hund i et normalt samfunn også. Det å gå tur gjennom sentrum av byen man bor i krever mye mentalt av hundene våre. Være med i familieselskap med barn krever noe mentalt av hundene. Men må ikke trene en hundesport for å gi hunden mentale utfordringer. Kanskje man leker litt gjemsel med hunden på tur eller kaster en leke i det høye gresset som hunden må finne, vipps så har man trent litt "rundering" og "feltsøk" på turen. 
Nå har ikke TS forklart hva hun mener med begrepet selskapshund. Hva er "ikke alt for mye mosjon" i dine øyne? Hvor mye tid per dag tenker du å bruke på å mosjonere hunden din? 

Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Tja, hunder er jo individer, og jeg kan selvsagt bare uttale meg om min hund. Det du beskriver her er egentlig det motsatte av min  erfaring, lørva mi klarer seg fint uten de helt store turene en periode, men mentalt er hun relativt krevende (uten at jeg har så mye annet å sammenligne med enn elghundene vi hadde tidligere, de krevde omtrent ingenting mentalt :lol:). 

Men hva en hund krever for å ikke spise opp vegger og nabobarn er ikke det samme som hva man velger å tilby de for gi de et optimalt liv, synes jeg. Hvis målet skal være minst mulig bør man vel gå noen runder med seg selv om hvorfor man vil ha hund i det hele tatt. Og selv om de fleste cavalierer sikkert tåler et "selskapshundliv" uten å klikke i vinkel synes jeg de fortjener en eier som setter pris på de iboende egenskapene og ønsker å være aktiv med hunden.

Men jeg er enig med deg i at  begrepet selskapshund er litt diffust, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva TS mener. I mitt hode er det et ekstremt negativt ladet begrep.

Jeg skjønner. Det virker som du er en raseentusiast som gjerne ønsker at cavalieren kommer til et hjem hvor de også får noe hodebry. De fleste hunder får som sagt en del mentalt å jobbe med hver dag om de er med eieren sin rundt om kring. 

Nå handler ikke denne tråden om mosjon, mentaltrening eller slikt. Men jeg tror mine hunder hadde kjedet seg skikkelig om jeg kun kjørte til treningsbanen, trente lydighet med de i 2 timer, og deretter kjørte igjen. Som det har kommet opp i så mange tråder før, så er det variasjon som gjelder! Mine hunder ønsker både tur og mental trening. En hund som er med eieren sin "overalt" hver dag og får mosjon i form av turer av normal lengde og tid, det er en selskapshund i mitt hode. Da får den mentale utfordringer og fysisk mosjon. Hva mer kan en hund tenke seg?

Poenget mitt var først og fremst at det ofte kommer opp i tråder at den og den hunderasen kan du ikke ha om du bare tenker å gå tur og ha den med deg rundt. Det blir for overdrevent i mitt hode. Jeg har aldri eid en Cavalier, men mitt inntrykk av rasen er at den går som selskapshund. Folk kjøper seg en cavalier for å ha den som en vanlig familie hund, ikke for å drive med en hundesport nødvendigvis. Og så langt har jeg ikke hørt om mange cavalierer som spiser opp veggene i huset. 

Hvis du tenker på selskapshund som en hund som bare er der til selskap, så er det klart at det blir feil. Ingen hund passer til å bare være der bare som selskap. Da kan man skaffe seg en bamse på ikea liksom. Man skal likevel behandle den som en hund og gi den mosjonen den trenger. Men jeg har ikke tolket TS sitt innlegg som at hun vil gi den minst mulig mosjon. Jeg håper TS forstår at det er en hund man skaffer seg, med alt som kommer med det.

3 timer siden, itsmaria skrev:


Takk for svar :) Jeg vet at alle hunder krever mosjon, jeg skal selvfølgelig gi en hund den mosjonen det trenger. Men det er for eksempel forskjell på en fuglehund (som familien min hadde da jeg var liten) og en selskapshund som Tibbe, Cavalier og liknende raser. Fuglehund krever utrolig mye mosjon og passer ikke meg, men en hund som er fornøyd med noen korte turer pluss en til to lange turer hver dag og noe lengre turer i helgene er optimalt.

Du sier du har Pappillon, hvordan er denne rasen? Tror du den ville passet meg?

 

Det høres bra ut og jeg er helt enig med det :ahappy: Det er forskjell på hunden. Noen korte og noen lange turer er veldig diffust da. Jeg syns den beste måten man kan si hvor mye mosjon man ønsker å tilby hunden er å si hvor mange timer om dagen man tenker å gi hunden mosjon osv. Strekning har ingenting å si. En person kan gå 3 km på 1 time, en annen går samme strekningen på halvparten av tiden. Hva ser du for deg med de lange og korte turene? Hvor lenge varer de? 

Papillon kan nok passe deg veldig bra ja :ahappy: De er selskapshunder i mitt hode. Min papillon elsker å være med meg der det skjer ting. Hun krever egentlig "ingenting", men hun trives godt med tur i skog og fjell, og i tillegg liker hun godt å trene. Men det viktigste for henne er å være med meg! Jeg tar henne ofte på besøk til venner, til byen på kafé ute, det stortrives hun med :ahappy: Hvis hun kunne valgt selv så hadde vi nok bodd midt i sentrum og hun hadde vært en park hund. Hun elsker å lukte rundt i parken, så mange gode lukter! :D Papillon er dessverre kjent for å bjeffe en del, som de fleste andre småraser. Men det kan jobbes med! Min oppdretter hadde en stor flokk papilloner hos seg og de enste som bjeffet der var hunden hun hadde fått tilbake av folk som ikke ønsket de lenger, altså som var blitt oppdratt av noen andre enn min oppdretter. Min kan bjeffe litt i hagen, eller hvis det ringer på. Ellers er hun veldig stille. Hun vokste opp på landet på enden av en blindvei med sauer som nærmeste nabo, så hvis det kom noen som ikke vanligvis gikk der så gav hun beskjed. Men da vi flyttet til en leilighet i et travelt strøk tilpasset hun seg og ble vandt med at det var mer lyder og mer folk som kom og gikk, og bjeffet dermed ikke noe særlig. De er kjent som en relativt frisk rase. Det er noe øyesykdom og patella på rasen, så dette må du sjekke at oppdretter helsetester før du kjøper valp. 

Bare fordi dette blir veldig wall of text, så slenger jeg med et bilde av min frøken!
10930790_10153042951410610_5700621602259274086_o.thumb.jpg.f93f03fb9f6a8b542cd7454c0654f6ab.jpg

Bare spør om det er noe mer du tenker på angående papillon! 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes am. Cocker og bicon havanaise var gode forslag :)

Min erfaring så langt er at det et mye lyd på mange av selskapshundrasene, og/eller endel helseissues. Om du derimot er villig til å  gjøre den jobben som kreves med bjeffing så kan dere jo ta en titt på tibetansk spaniel, bichon frisé, papillon/phalene og dvergpuddel også.

Edit: fikk ikke med meg lite pelsstell. Da kommer jeg ikke på noen raser som passer sammen med de andre kriteriene.

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Ser dette er en gammel tråd. Men vi har sittet i samme "knipe" som deg. Har nå stått på venteliste for en cavalier valp siden november, og vet enda ikke om tispa er drektig. Men vi har hørt så mye rart om useriøse oppdrettere i Norge, da mange av de dessverre er mer opptatt av pene hunder og premie på utstilling, enn de er av helse. Og NKK stiller heller ingen krav til oppdrettere å legge ved helseattest osv. Vi har rett og slett sett oss til Danmark. Der legges full helsehistorie på foreldre ut offentlig. Far til vår fremtidige valp har den beste SM status i Danmark, og forfedre på begge sider har blitt gamle (12-15 år) og fremdeles vært både hjertefriske og fri for patella osv. Det er sikkert mye rart i Danmark også for all del, men akkurat denne oppdretteren som vi har valgt, virker som ei utrolig seriøs dame som bruker hodet og ikke bare øynene. Om tispa nå er drektig så vil ikke vi få vår valp før til sommeren, og vi ender opp med å betale en god del høyere sum når man regner med MVA osv. Men det er verdt både pengene og ventetiden for å få en frisk og sunn valp! Undersøk nøye og smør deg med tålmodighet 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
×
×
  • Opprett ny...