Gå til innhold
Hundesonen.no

Forberede en valp best mulig til kommende utstillinger


Recommended Posts

Skrevet

Spørsmål til dere som stiller mye ut:

Når du får en ny valp - hva gjør du? Hva jobber du med, hvordan og hvor tidlig?

Er klar over at valpeshow er gof "tilvenning" men jeg tenker utenom det, hva gjør man i forkant hjemme og når (alder)?

Jeg tenker da spesielt på oppstilling og det å legge grunnlaget for å løpe best mulig i ringen når den er eldre:) 

Skrevet

Lære inn "stå". Begynner med en gang så å si. Gjør ikke noe det. 

Venne til tannvisning. Jeg sjekker i hytt å pine hele tiden. 

Etter hvert øve på å løpe pent i bånd?

Øve på at en fremmed person kjenner på hunden. Vi har startet i det små

 Valpen vår er 11 uker og vi øver på tannvisning hver dag og innimellom "stå" (vært litt for sløv?) 

Skal på utstillingstrening på onsdag for første gang?

Skrevet

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

Ellers enig med Wildlife sine punkt. Hadde også øvd på å løpe fint ved siden av deg i slakt bånd, jeg syns hunder viser seg bedre da, når de får vise bevegelser fritt, men det har jeg skjønt er en smaksak. 

Skrevet
3 hours ago, netpuppy said:

Om du har liten hund: Aldri få vaksiner eller noe annet vondt mens den står oppå bordet hos veterinær. Veterinæren bommet med en sprøyte når min var liten og det var nok veldig, veldig vondt, for han generaliserte det til bordet på utstilling og var livredd hver gang dommeren kom for å ta på ham. Han er generelt en uredd og tøff hund (og har aldri vist seg redd i ringen eller å bli tatt på på bakken), men fikk en skikkelig hang up på bordet. Fikk trent det av ham til en viss grad og kan godt hende det hadde gått helt fint med en mer erfaren eier (min første hund så var ganske grønn), men jeg hadde ikke tatt sjansen igjen og har hørt rådet fra andre også, selvsagt etter at skaden først var skjedd. Er grunnen til at Draco nå er pensjonert fra utstilling etter oppnådd tittel, noe som er litt trist for jeg syns utstilling er kjempegøy!

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

  • Like 6
Skrevet
7 hours ago, Bananen said:

:blink: Seriøst? Om veterinæren har bommet på vaksinen en gang, så er det bare å gjøre det beste ut av det? Da får heller valpen få ekstra ros for å stå oppå bordet og ros for å bli håndtert av andre oppå bordet etterpå. Vær positiv! Utstilling skal være gøy for valpen, ikke frustrerende. Det er grenser for hvor mye tilpasning man skal gjøre, for det er ikke alle dommere som er lik i håndtering av hund heller. :)

... og tilbake til trådstarter. Nå er ikke jeg en som stiller ut. Ikke i det hele tatt, faktisk. Men jeg vil nok tro hunden (og du, ikke minst!) setter pris på positiv holdning til det hele. :)

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok gått helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere. Så ble det mye trening og han kom seg såpass at det gikk greit, men var likevel såpass ubehagelig for ham at det ikke er noe jeg gidder å fortsette med. Var bare et råd jeg fikk etter at skaden var skjedd som jeg skulle ønske jeg hadde fått før, visste ikke at det var så på jordet :icon_confused: Kommer nok likevel til å følge det selv med neste hund bare sånn i tilfelle.

Og positiv holdning (og trening) er en selvfølge! Det skal være gøy! Spesielt for hunden.

Skrevet
1 minute ago, netpuppy said:

Ja, og hadde jeg hatt mer erfaring, og vært flinkere, med hund på det tidspunktet så hadde det nok godt helt fint. Men det var jeg ikke, så det ble et vanskelig hinder for oss å komme over senere.

Det skjønner jeg, men da blir det litt dumt å foreslå at en ny hundeeier ikke skal ta vaksine hos veterinæren på bordet. Dette fordi h*n nå har mulighet for å kunne få informasjon først og hva man kan gjøre for å forebygge en livredd hund dersom skaden skulle skje i utgangspunktet. :)

Skrevet

Mine valper får første vaksine syv uker gamle på veterinærbordet samtidig som det sjekkes diverse for å skrive ut helseattester, og det skjer med masse kos og godbiter og ros - det kan neppe bli mer positivt enn som så. Heller det enn å krabbe rundt på gulvet og holde fast en og en valp i et kull som yrer på gulvet.

But I digress.

Jeg synes at miljøtrening er vel så viktig som "det tekniske" i forhold til valpeshow - jeg trener ikke så mye på det som skjer i ringen, jeg vil heller sikre at hunden har en stødig ballast med seg i forhold til miljø, at den har vært med på forskjellige ting før valpeshowet, for å minimere mengden av "overveldende og nytt".

Jada, vi trener på å sjekke tenner (og testikler for de som har det), og vi trener på å stå rolig og å akseptere at bein blir flyttet på - valper født hos meg får "trene" på noe av dette fra de er omtrent ei uke (når jeg klipper klør første gangen), og innkjøpte valper trenes fra første stund - fordi det er en del av håndteringen. Likeledes sørger jeg for at jeg jevnlig gjør noe pelsstell-relatert, så valpen er komfortabel med det - oppladningen til utstilling skal også være ok for hunden, og for mange raser innebærer det en eller annen form for pelsstell. Derfor bader jeg oftere enn valpen er møkkete, jeg blåser med føneren nå og da, grer og klipper, gjør litt og ofte for at det skal være en del av håndteringen i valpens voksne liv.

Ja, vi trener litt på å trave og ikke bare hoppe, vi trener på å stå rolig et par sekunder - men det er faktisk underordnet i forhold til håndtering, miljøtrening - og kontakt. Ikke nødvendigvis kontakt som i LP-trening, men at valpen og jeg blir godt kjent og blir et godt team, at valpen har tillit til meg og dermed er trygg hos meg når vi gjør for den nye ting.

Valpeshow skal være moro, og det hjelper ikke om valpen har lært å stå perfekt med fire bein og å trave uten antydning til bukkesprang, om den blir overveldet av glatt gulv, høyttalersprak, folkemengder, store hunder, fremmede som tar på den, trange haller og ekkel akustikk. Jeg vil heller komme med en valp som er miljøtrent, men bare står i tre sekunder av gangen og traver glimtvis. DET gjør at valpen opplever valpeshow som moro. Det er masse ros og belønning, bare blid SFX, og fokus på å ha det gøy med valpen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...