Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg hadde en hund en gang som sleit klørne sine selv - jeg trengte aldri å klippe dem. De var så korte at de IKKE laget lyd når han gikk. Det er jo ikke sånn at hundene trenger lange klør for at de skal ha en funksjon. Jeg personlig hæler ikke å høre lyden av klør på gulvet. Jeg klipper alltid klørne så korte at jeg ikke hører det. 

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Skrevet
Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 
Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 
Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.
Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Er nok store forskjeller der, ja [emoji4] Tror jeg må trekke ut klørne på Koda også, skal jeg bli kvitt klikkingen [emoji14]
  • Like 1
Skrevet

 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Jeg tror ennå jeg ikke har opplevd på de årene jeg har hatt hund at de har hatt klør som IKKE greier å gripe på underlaget... 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Skrevet
Just now, Siri said:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Pøbel er en klikker, uansett hvor mye jeg klipper klørne hans. Han gjør som @Muds Toddy - han subber når han går (det høres litt rart ut, men det er vel den enkleste forklaringen :lol:). Så poteutforming har mye å si, ja.

  • Like 1
Skrevet
På 7.6.2017 at 4:55 PM, Siri skrev:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Har sett det veldig godt i heimen her. Alle hundene mine har jeg vært nøye på å klippe regelmessig(en gang i uken). Jeg trodde alltid at jeg bare ikke fikk blandingens klør korte nok, for hennes klikket i gulvet mens schäferen sin gjorde ikke. Blandingen var omplasseringshund og ble en ål når hun skulle klippes, så de hadde bare klippet hos veterinær 2-3 ganger i året. Så fikk jeg whippet, og selv om oppdretter var flink til å klippe og begge to har hatt korte og fine klør når jeg henta de, og jeg har klippet ukentlig, så klikker de i gulvet når de går. 

Skrevet

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har hatt en hund som hadde veldig flate poter. Samme hvor mye de ble klippet så gav de aldri inntrykk av å være korte nettopp pga konstruksjonen på poten hennes :) 

Så noen må man bare leve med at er som de er og holde de korte, men de vil alltid "virke" lange. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 

  • Like 1
Skrevet

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Han jeg har nå har nesten alltid klikket og når han ar stått rett har ingen klør vært nedi gulvet. Jeg brukte veldig lang tid på å komme i mål med at han ikke klikker når han går inne. Klørne har lurt meg. De går i en veldig slak bue altså kan dem bli lange før dem når gulvet i stående stilling, nå så klikker dem ikke og han bruker klørne like godt som når dem var lengre. Nå blir jobben å holde dem korte 

Skrevet
49 minutter siden, Pringlen skrev:

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

 

 

Skrevet
Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.


Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk
 

 

Den tørker jo inn og dør hvis den eksponeres... Det medfører jo en betydelig infeksjonsfare å blottlegge nerver,  for ikke å snakke om smerter.  Nervene vil aldri vokse bare fordi det er plass,    de vokser bare til det som er normalt for den hunden fra naturens side.

Det er altså en type gradvis amputering av nerven det er snakk om , ikke at den trekker seg tilbake.  

Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.
 

 

Det er greit nok at det er bra nok for deg, men skal det ha noe verdi i en diskusjon der du skal overbevise noen andre som ikke er enig med deg, så holder ikke det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er venn med en på facebook som har en linje dalmiser som har magiske klør (sagt litt på spøk av henne selv). De trenger nemlig ikke klippes, noen gang. De er kortere enn jeg får til med Casper, og Casper har ikke lange klør.
Oppe derimot har ekstremt lange klør, som et dovendyr. De som klipper henne (dyrebutikk) tar bare tuppen og jobber dem ikke ned, så da hjelper det ikke at jeg er nøye når hun er her.

Jeg skjønner heller ikke greia med at klør skal være så korte som overhodet mulig... jeg synes det er penest med korte klør, absolutt, men så lenge det ikke klikker for mye i gulvet og potestillingen ikke blir feil fordi de er for lange sier jeg meg fornøyd. Men jeg klipper så kort som jeg kan, rundt nerven, og har egentlig ikke lagt merke til noen krymping.

Lurer forøvrig på hvor lange klør hunden vi hadde som barn hadde, de ble aldri klipt. Men sånn er det vel med noen hunder, det trengs ikke å klippe.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk


Skrevet

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Mirai skrev:

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Skrevet
20 minutes ago, Mud said:

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Jeg har også hørt dette, og siden pulpa er veldig ømfintelig for berøring, så sier det seg jo at det er nerver der.

Men jeg må si, det var veldig mye lettere å klippe klør på Kamar sine lyse - da så man liksom hvor man kunne klippe trygt og enkelt. :lol:

Skrevet

Grøss.. kloklipp... Her klakker det i gulvet når de går, men Striders klakker ikke hvis han traver?? Kan det være en sånn subbegreie? Shy har veldig flate poter eller hva jeg skal si, så det er kanskje umulig å få henne til ikke å klakke tror jeg.  Jeg følger nøye med på klaring mellom klo og bakke når de står. Hvis det er god klaring mellom bakke og klør når de står, er det OK da? For det er det jeg går etter.. Jeg synes alltid hundene mine har for lange klør, for jeg tør ikke klippe stort når jeg klipper (pingle) og har allikevel klippet feil noen ganger. Her klippes klør hver 5te dag siden jeg er så pinglete, oftere får jeg ikke til fordi nyklippede kloflater lar seg liksom ikke klippe mer, klotangen får ikke tak ute på kanten da.

I vinter hadde vi problemer med at både Strider og Shy fikk steinharde klør, så det smallt skikkelig inni klørne når de ble klippet - var redd klørne skulle sprekke av det!  Nå er klørne normale igjen, så jeg lurer på om det var vinterens ekstreme mengder av underkjølt regn og turer i halvfrossen og halvgjørmete skog som gjorde det.. Uansett da fikk særlig Strider lange klør, de ble ikke klieppet så ofte som vanlig. Han syntes det var så ubehagelig å klippe klør - og han har jeg luksusen med at han klipper klør helt frivillig - og den luksusen hadde jeg ikke så lyst å gi slipp på.

Jeg har forsøkt filing også, men det tok jo bare vinter og vår så nå gjenstår bare å forsøke Dremel. Men har en mental sperre for det også.. det er grøss.. (og på engelsk kaller de å slipe klørne "to grind the claws", grøss og grøss.. "grind" er sånt et vemmelig ord i den sammenhengen!).

Kjære gamle Kakkelakk, klippet vi aldri klør på - ikke ulveklørne en gang. De holdt seg passe lange bestandig de. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...