Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurte på om noen har hatt hund som har hatt diare veldig lenge, dvs over mange dager? Hva var galt eller gikk det over av seg selv? Shy har hatt voldsom diare siden natt til torsdag, kontinuerlig diare - men ingen oppkast. Hun fikk faste og så små porsjoner med kokt kylling og ris og Zoolac, men det hjalp ikke. Var hos dyrlege med henne igår og fikk canakur og mage-for. Men det ser ikke ut å hjelpe, fortsatt diare :(  Hun er ellers frisk som en fisk, sitt vanlige livate kelpie-jeg, hun spyr jo ikke, bare denne evinnelige diareen (er oppe 3-5 ganger med henne hver natt..gjesp... men det er ihvertfall tiden for vakre netter ute), men jeg har aldri hatt en hund som har hatt diare så lenge. (Unntatt schäferbladningen vi hadde en gang, men hun hadde en slags immungreie hvor hun var periodevis allergisk mot sine egne tarmer). 

Skrevet

Har ikke annen erfaring enn at jeg har hatt og har hund som er ømfintlig i magen, noe som har resultert i diare over tid. Hos mine har det alltid gitt seg etter en ukes tid.

I starten så var jeg veldig hysterisk, men etter x antall ganger hos dyrlegene så fort jeg ned så lenge almentilstandn var ok. Jeg gav vanlig mat i små porsjoner til det var gått en liten uke, før jeg begynte å gi skånemat. 

Sier ikke at dette er rett måte å gjøre det på, så du må følge magefølelsen din. Hvis du føler noe er galt, mer enn bare diare så ville jeg bedt om en større undersøkelse.

  • Like 1
Skrevet

Jepps ✌️ Her endte det med antibiotikakur :P 

Edit: forresten, når magen først har slått seg så vrang, er den veldig sensitiv. 

Mitt tips er å sult henne en dag, der hun får kun canikur, ofte og i god dose. Dag nr 2 får hun ris og fiskeboller. Canikur fortsetter du med i alle fall ei uke til. Gi fiskeboller og ris et par dager, før du forsiktig blander inn skåneforet i slutten av dag 2. Deretter gir du fiskeboller, ris og skånefor til ting har roet seg. Når det har begynt å stabilisert seg, fortsetter du med skånefor og da forsiktig blander inn ditt vanlige tørrfôr. Evt har litt ris oppi også. 

Vi har hatt ei tøtte som spiser alt hun kommer over, uten å tåle det nødvendigvis, så dette var oppskriften fra dyrlegen ved skikkelige tilfeller.. funket ikke dette, fikk vi antibiotika :P 

  • Like 1
Skrevet

Ja, var skikkeleg sprutdiaré og ein del blod. Fikk beskjed om å prøve faste ho og gi zoolac + starte forsiktig på skånefôr i første omgang. Men sidan det ikkje hjalp, endte med antibiotikakur og då løyste det seg veldig raskt :) 

  • Like 1
Skrevet

Mi hadde i 4 dager... siden hun aldri ga beskjed om natta så våkna jeg til diare på stuegulvet mer enn en gang.. fastet en dag og fikk zoolac og skånefor uten at det hjalp. Ble enig med meg selv at om hun fortsatt hadde diare dagen etter så skulle jeg kontakte vet. Men så gikk det over av seg selv

  • Like 1
Skrevet

Bonita har vært en del plaget med magen opp gjennom årene, og det toppet seg det siste året. Var fin over en lengre periode, og så var det plutselig diareperioder som varte ei ukes tid. Brukte canicur eller zoolac samtidig med skånefor når det sto på. Hun tapte seg mye i vekt, men hun hadde heldigvis noe å gå på. Nå får hun spesific tørrfor og ikke hatt noe problem med magen siden vi begynte med det. Men så får hun veldig lite anna å spise for jeg vil ikke ta sjansen på at hun får sånne perioder igjen.

  • Like 1
Skrevet

Harly hadde kraftig diaré for et par år siden (tror jeg). Ingenting jeg kjøpte hos vet funket, hverken probiotika eller skånefór. Flytende kull ble til slutt redningen :)

  • Like 1
Skrevet

Takk takk for alle innspill! 

Min bekymring var jo at hun ble bare verre etter fasting og overgang til skånefor. Jeg begynte å bli engstelig for at hun hadde fått i seg noe giftig.. Nå er hun imidlertid (bank i bordet, kysse en katt i fullmåne, kaste salt over skulderen og snu seg 3 ganger motsols ved midnatt) på bedringens vei håper jeg, ting har roet seg - fikk sove i natt! Ja @mokken husker da Harly var så dårlig, men husket ikke hva som fikset det!  Noterer at flytende kull er noe man kanskje bør ha i hjemme-apoteket og at eventuelt vil man ende opp med antibiotika i slike tilfeller (minnes nå at schäferblandingen også fikk antibiotika når hun hadde sine mage-anfall, men hun hadde dem kombinert med anfall av elveblest hvor hun gjerne klødde seg til blods og fikk hudinfeksjoner i tillegg og fikk antibiotika og kortison under disse anfallene.. stakkars lille)

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Så lenge det "bare" er diare og jeg ikke mistenker noen underliggende årsak så gjør jeg som @mokken. Flytende kull eller kull tabletter. Om ikke hunden er sær så putter jeg litt kull i de første måltidene til hunden også. 

Skrevet

Casper hadde nylig diare en uke Jeg tok det ikke på alvor de første dagene, og begynte å gi zoolac midt i uka. Ble tilslutt så bekymret da han ikke ville ha frokost en dag at jeg dro til veterinær. Fikk skånekost. Det og zoolac et par dager gjorde susen. 7 dager med blodig diaré er ikke gøy, men gikk heldigvis over.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...