Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarig diare


Recommended Posts

Jeg bare lurte på om noen har hatt hund som har hatt diare veldig lenge, dvs over mange dager? Hva var galt eller gikk det over av seg selv? Shy har hatt voldsom diare siden natt til torsdag, kontinuerlig diare - men ingen oppkast. Hun fikk faste og så små porsjoner med kokt kylling og ris og Zoolac, men det hjalp ikke. Var hos dyrlege med henne igår og fikk canakur og mage-for. Men det ser ikke ut å hjelpe, fortsatt diare :(  Hun er ellers frisk som en fisk, sitt vanlige livate kelpie-jeg, hun spyr jo ikke, bare denne evinnelige diareen (er oppe 3-5 ganger med henne hver natt..gjesp... men det er ihvertfall tiden for vakre netter ute), men jeg har aldri hatt en hund som har hatt diare så lenge. (Unntatt schäferbladningen vi hadde en gang, men hun hadde en slags immungreie hvor hun var periodevis allergisk mot sine egne tarmer). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke annen erfaring enn at jeg har hatt og har hund som er ømfintlig i magen, noe som har resultert i diare over tid. Hos mine har det alltid gitt seg etter en ukes tid.

I starten så var jeg veldig hysterisk, men etter x antall ganger hos dyrlegene så fort jeg ned så lenge almentilstandn var ok. Jeg gav vanlig mat i små porsjoner til det var gått en liten uke, før jeg begynte å gi skånemat. 

Sier ikke at dette er rett måte å gjøre det på, så du må følge magefølelsen din. Hvis du føler noe er galt, mer enn bare diare så ville jeg bedt om en større undersøkelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepps ✌️ Her endte det med antibiotikakur :P 

Edit: forresten, når magen først har slått seg så vrang, er den veldig sensitiv. 

Mitt tips er å sult henne en dag, der hun får kun canikur, ofte og i god dose. Dag nr 2 får hun ris og fiskeboller. Canikur fortsetter du med i alle fall ei uke til. Gi fiskeboller og ris et par dager, før du forsiktig blander inn skåneforet i slutten av dag 2. Deretter gir du fiskeboller, ris og skånefor til ting har roet seg. Når det har begynt å stabilisert seg, fortsetter du med skånefor og da forsiktig blander inn ditt vanlige tørrfôr. Evt har litt ris oppi også. 

Vi har hatt ei tøtte som spiser alt hun kommer over, uten å tåle det nødvendigvis, så dette var oppskriften fra dyrlegen ved skikkelige tilfeller.. funket ikke dette, fikk vi antibiotika :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, var skikkeleg sprutdiaré og ein del blod. Fikk beskjed om å prøve faste ho og gi zoolac + starte forsiktig på skånefôr i første omgang. Men sidan det ikkje hjalp, endte med antibiotikakur og då løyste det seg veldig raskt :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi hadde i 4 dager... siden hun aldri ga beskjed om natta så våkna jeg til diare på stuegulvet mer enn en gang.. fastet en dag og fikk zoolac og skånefor uten at det hjalp. Ble enig med meg selv at om hun fortsatt hadde diare dagen etter så skulle jeg kontakte vet. Men så gikk det over av seg selv

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonita har vært en del plaget med magen opp gjennom årene, og det toppet seg det siste året. Var fin over en lengre periode, og så var det plutselig diareperioder som varte ei ukes tid. Brukte canicur eller zoolac samtidig med skånefor når det sto på. Hun tapte seg mye i vekt, men hun hadde heldigvis noe å gå på. Nå får hun spesific tørrfor og ikke hatt noe problem med magen siden vi begynte med det. Men så får hun veldig lite anna å spise for jeg vil ikke ta sjansen på at hun får sånne perioder igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk for alle innspill! 

Min bekymring var jo at hun ble bare verre etter fasting og overgang til skånefor. Jeg begynte å bli engstelig for at hun hadde fått i seg noe giftig.. Nå er hun imidlertid (bank i bordet, kysse en katt i fullmåne, kaste salt over skulderen og snu seg 3 ganger motsols ved midnatt) på bedringens vei håper jeg, ting har roet seg - fikk sove i natt! Ja @mokken husker da Harly var så dårlig, men husket ikke hva som fikset det!  Noterer at flytende kull er noe man kanskje bør ha i hjemme-apoteket og at eventuelt vil man ende opp med antibiotika i slike tilfeller (minnes nå at schäferblandingen også fikk antibiotika når hun hadde sine mage-anfall, men hun hadde dem kombinert med anfall av elveblest hvor hun gjerne klødde seg til blods og fikk hudinfeksjoner i tillegg og fikk antibiotika og kortison under disse anfallene.. stakkars lille)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Så lenge det "bare" er diare og jeg ikke mistenker noen underliggende årsak så gjør jeg som @mokken. Flytende kull eller kull tabletter. Om ikke hunden er sær så putter jeg litt kull i de første måltidene til hunden også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde nylig diare en uke Jeg tok det ikke på alvor de første dagene, og begynte å gi zoolac midt i uka. Ble tilslutt så bekymret da han ikke ville ha frokost en dag at jeg dro til veterinær. Fikk skånekost. Det og zoolac et par dager gjorde susen. 7 dager med blodig diaré er ikke gøy, men gikk heldigvis over.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...