Hjelp - valp med på jobb!

[GrønnValpeEier]

Jeg har enten undervurdert valpens valpethet eller overvurdert meg selv, eller begge deler. Jeg har fått meg en valp på 10 uker, og tenkte at det var null problem for jeg kunne ha henne med meg på kontoret  i de tre resterende ukene frem til jeg har sommerferie. ( Jeg har hatt hund i ti år men hadde tydeligvis glemt valpetiden fullstendig) Det jeg ikke hadde kalkulert med er at hun er redd for bur, sliter med å roe seg, og ikke minst:piper og hyler bare jeg reiser meg fra min pult, går fem skritt bort til frankeringsmaskinen og tilbake igjen innen 10 sek! Jeg blir helt hyperstresset av dette her, og er redd for at jeg blir sparket ut av kollegaene mine snart:-( Er det noen som kan hjelpe meg?

Tilleggsinfo: Hun har vært hos meg i 11 dager nå, startet med langhelg og hjemme i fire dager før jeg tok henne med på kontoret alene to dager (de andre var bortreist), deretter langhelg hjemme. Har jobbet mye med burtrening hjemme og kommet dit at hun roer seg i buret om natten ved siden av min seng, vel og merke med hånda inntil innimellom. Hun er veldig flink og nå sover hun faktisk syv timer om nattten! Hun liker ikke buret, det står i stuen hjemme som hennes plass med begge dører åpent, men selv om alle godbiter og leker blir lagt der så går hun bare inn og tar de med seg ut. Jeg mistenker at denne burskrekken kommer av at oppdretter brukte bur aktivt i sitt hundehold... Selv om jeg aktiviserer henne slik at hun blir sliten før jeg legger henne i buret på kontoret så sover hun 'med ett øye åpent' og våkner med en gang jeg bare skal liste meg opp av stolen for å hente noe.

[laikamor]

Kan du evt ha bare et teppe liggende på gulvet, og binde henne, uten å bruke bur? Hvis hun ikke liker buret så ville kanakje det kunne hjelpe?

[simira]

Å ha med valp på jobb vil nok bety at du ikke får full effektivitet de dagene.

Dropp buret. La henne gå løs om det er mulig, evt avgrense kontoret med noen kompostgrinder der det er nødvendig. Sørg for at hun har et tyggebein og et par leker tilgjengelig, og et teppe å ligge på, såklart. Regner med at hun får en luftetur innimellom, så får du passe på å jobbe ekstra effektivt når hun sovner!

Lykke til! Og så kan du jo gjerne opprette en tråd om hunden med info og bilder!

[GrønnValpeEier]

Takk for raske svar @simira og @laikamor! Det setter jeg stor pris på her i min (nesten) tårevåte frustrasjon- Vi har et lite kontor hvor vi sitter tre mennesker, altså ca 5 x 7 meter:-) Så en binge av grinder går ikke. JEg kan så klart prøve dette med et bånd og et teppe! Hun kan ikke være løs for a) hun er ikke husren og b) her er det et VELL av ledninger, binderser, stifter, osv på gulvet og i kriker og kroker:-) Hva tenker dere om ulingen når jeg reiser meg eller går bort? Jeg prøver å gjøre det som andre tipser om her - gå ut og inn igjen i noen sekunder og så øke, men det går så saaaakte og jeg må jo f.eks ut av rommet for å hente dokumenter på printer osv. Nå er det slik at jeg må ta henne med meg på do og alt. Tror dere det vil hjelpe når hun ikke må være i bur?

Er det virkelig sånn at jeg kan starte en tråd om denne valpen og så gidder folk å gå inn på den og svare/hjelpe meg med alt jeg lurer på underveis i oppdragelse/hverdag?

[simira]

Folk er alltid interessert i søte valpebilder og stamtavler. Og det er alltids noen som gidder å svare på det meste.

Når du går bort så ville jeg sett an lyden litt. Er det "stakkars meg, jeg er alene" eller "HERREGUD JEG ER ETTERLATT ALENE FOR ALLTID JEG TROR JEG DØR AV PANIKK"? Det første ville jeg bare oversett. Eventuelt ta henne enten med under armen, eller kast en neve godbiter til henne før du går (FØR pipingen starter).

Det kan også være at det hjelper å komme ut av buret.

[Orca]

Høres ut som min situasjon da jeg fikk valp før jul. Min eldre hund var ompalsseringshund så jeg hadde aldri opplevd valpeperioden, og fikk meg en overraskelse da jeg fikk min første valp i starten av desember, for jeg hadde jo tenkt at det var perfekt tidspunkt å få valp på, på siste året av masteren hvor jeg bare kunne være hjemme med valpen og skrive på oppgaven hjemme

Det ble ikke så mye skriving de første ukene... Jeg ante ikke at valp var krevende på DEN måten. Jeg trodde krevende betydde å gå ut og lufte ofte og å takle biting, men det som var krevende var jo at det var totalt kaos hele tida mens hun var våken Det var en liten rakett som for bortover gulvet, bet i ALT, og som lagde et spetakkel uten like om hun ble satt i bur eller grind. Og måtte overvåkes absolutt hele tiden. Det var jeg ikke forberedt på! Så jeg mistet noen uker med skriving på oppgaven... 

Vet ikke om jeg har noen konkrete råd å gi annet enn å holde ut. Min valp ble veldig fort trygg på å være i bil etter noen uker, så hun kunne sikkert ha ligget der innimellom hvis jeg hadde det slik at bilen var like ved. Men ellers var det egentlig bare å holde ut og utnytte de gangene valpen sov til å gjøre viktige ting. 

Fylt Kong hjelper kanskje litt. Putte inn litt vårfor og del av frokosten/lunsjen.

Hvis du bare har 3 uker igjen til sommerferie ville jeg kanskje bare holdt ut og beklaget til kollegaene og vært takknemlig over at du får lov å ha den med, og forsikre dem om at det bare er en liiiten stund til

[xxx12345]

Dette høres veldig kjipt ut, både for deg og valpen. Har du ikke noen som kan passe henne på dagtid, mens du er på jobb? Ingen mulighet for hjemmekontor en dag eller to i uka?

[GrønnValpeEier]

Hehe jeg må jo le litt av beskrivelsen din @Orca, for det er ganske nøyaktig slik jeg har det! Jeg trodde jeg var godt forberedt etter å ha lest masse og sett utallige videoer om positiv trening og oppdragelse, bruk av godbiter og renslighetstrening osv. Og så ender det med at det KLIKKER for meg til tider, jeg irettesetter valpen med et høyt og skummelt 'NEI' og holder rundt snuten (dog mykt grep) til hun slipper armen eller leggen min som som oftest BLØR og jeg kollapser ned på gulvet og tenker 'Herregud hva har jeg gjort - jeg er visst ikke noe hundemenneske likevel' selv om jeg har elsket de og slukt alt av informasjon om de siden jeg var liten. Jeg blir gal! Akkurat nå sover hun faktisk, i buret(!), og da er hun selvsagt fryktelig fin å se på - egentlig akkurat som barna til tider:-)

Jeg skal prøve å bruke teppe og bånd etter lunsj - takk for tips. Skal holde dere oppdatert:-) Har ikke med meg noen kong i dag, prøvde med en fryst en med leverpostei de første gangene vi var på jobb, hun elsker den jo men slipper alt hun holder på med idet jeg reiser meg. Har dere noen tips til leker/tyggeleker bortsett fra kong? (Gjerne DIY, for det syns vi er gøy å holde på med hjemme.) Jeg har den minste kongen men hun sliter med å få ting ut av den og den er for stor til å tygge på for henne. Jeg vil helst ikke ha ting som piper for mistenker at de lekene er grunnen til at det IKKE funker å klynke som en valp når hun biter for hardt i meg eller barna:-)

[SFX]

Jeg hadde med valp på jobb i kontorlandskap, og løste det ved å binde lenka til bordbeinet på pulten, så hun hadde mer radius enn om hun måtte sitte i et lite bur - men hun kunne ikke gå lenger enn jeg visste om. Hun hadde et teppe, noen leker, og alltid tyggesaker for å fordrive tiden. Også kom hun på jobb sliten, fordi vi da reiste kollektivt, så hun hadde absorbert en masse inntrykk mens vi gikk til bussen, tok bussen, byttet til t-bane, og gikk fra t-banen til jobben. Da var hun fornøyd i noen timer, og jeg kunne få gjort en del. Før lunsj var det kjedeligere for henne, men jeg la inn en ekstra pause midt i andre halvdel av dagen hvor hun fikk komme ut og "se på livet", så jobbet jeg heller litt lenger for å ta igjen det tapte.

Er du redd for ledninger og tilsvarende, så finnes det både på Clas Ohlson og IKEA slike ledningsskinner en kan legge ledninger i for å beskytte dem. Er du redd for gulvet, kan du kjøpe en gulvbeleggsrest og legge der hun får være - da ligger den sikkert også over binderser og "rot" som kan være litt skummelt for en valp i kriker og kroker.

Hvis hun opplever det som negativt at du går fra henne, kan du forsøke å snu det til noe positivt ved å gi henne "noe" i det du går - en tom dorullkjerne som hun kan få makulere, tre frolic hun får tygge på, en brødskalk, en leke hun ikke har hatt på noen timer, også videre. I dag da jeg dro på jobb forlot jeg tre hunder hjemme alene - de er snart 6 år, 2.5 år og 2 år, og de fikk hver sin markies-kjeks da jeg dro. De er dritfornøyd med at jeg drar fra dem, for da får de snop, og venter spent mens jeg tar på meg skoene. Hun på 2.5 år er en feriegjest og har vært hos meg i drøye to uker, og har allerede skjønt hvor fantastisk det kan være at jeg drar når belønningen er en hel kjeks. Disse tre har ingen problem med å være hjemme alene, de er rolige og stille, men selv om de er voksne fortsetter jeg med å gi dem noe for å vedlikeholde den forventningen. Jeg gjør det ikke lenger når jeg skal ut med søpla og slike småturer - men gjør det når jeg har valp. 

For din valp, så tenker jeg at hun ikke har vært hos deg sååå lenge, og hun skal både forholde seg til nytt hus og ny arbeidsplass. Det kan hende hun trenger mer tid på å bli trygg på deg og omgivelsene. Er hun sliten når dere kommer på jobb, eller har hun ligget til ladning hele natta, fått frokost, tisset, og er klar for action når du setter deg ved pulten? 

[GrønnValpeEier]

@Line Jeg har mulighet for hjemmekontor en dag i uken, men har dessverre ingen som er hjemme på dagtid som kan ta henne:-( Etterhvert håper jeg at hun kan være hjemme, for eldstemann kommer hjem fra skolen og det betyr ca 5 timer alenetid for henne. Eegentlig så jeg for meg å ha henne med meg hver dag, men hun HATER jo bilen (også) så det ser ut som det sannsynligvis utgår

[GrønnValpeEier]

@SFX Takk for svar og tips! Hva er tre frolic og hvor får jeg kjøpt det? Passer det til liten valpemunn? Og Markies-kjeks? Jeg har bare handlet godbitene de anbefaler meg i dyrebutikken, samt de tyggepinnene hun helst vil ha fra 'selvplukk'seksjonen så de vet jeg ikke hva heter (men er noe sånn oksehud-greier.)

Jeg lurer litt på om hun rett og slett får så mye godbiter ila en dag at det ikke lenger er 'spesielt' for henne. Jeg belønner jo heletiden for alt for at hun skal bli glad og trygg - virker for meg som en overdrivelse men det er jo de rådene som florerer rundt omkring.

Når vi lander ved pulten har hun hatt to lufteturer, en med tissing osv hjemme før frokost, så en lengre her ute på en plen ved kontoret når vi kommer frem. Og så må hun da være helt utkjørt etter 30 min kjøretur for det er hun IKKE glad i. Roer seg mer nå som jeg har gått bort fra bur i bilen og heller har satt henne i sele, men peser og er urolig hele turen.

Kan godt hende du har rett i at jeg forventer for mye for fort - men det er fordi dette ikke bare går ut over meg tenker jeg:-) Hjemme kan jeg jo ignorere dårlig adferd som bjeffing inni bur, osv, men det kan jeg faktisk ikke her..

[simira]

Om hun får tørrfôr og spiser det så kan du jo ta med og bruke noe av den maten hun får til daglig. Får hun mye tygg og godbiter kan det være greit å kutte litt ned på måltidene. Men med valp er det fint å bruke maten så langt man kan.

Det med bilen kan du jobbe med, du finner forøvrig tips om det meste av problemer man kan møte på om du søker litt her på forumet. Det er alltids noen som har vært gjennom det samme før!

[GrønnValpeEier]

Dette er kanskje et dumt spørsmål; men hvor går grensen mellom å betrygge og bygge opp selvtillit, og å skjemme bort og skape en 'drittunge'? For jeg kan jo strengt tatt ha henne på fanget og bære henne med meg rundt omkring, men jeg har ikke gjort det etter de tre første dagene for jeg er redd for å 'ødelegge' hunden - hvis dere skjønner hva jeg mener. Vil jo forme henne og vårt forhold riktig fra begynnelsen av liksom. Og så klarer jeg ikke å forstå at jeg kun skal avlede og belønne for riktig adferd istedet for å korrigere og irettesette. Jeg gjorde jo sistnevnte med min forrige hund, og hun var en drøm å leve med! Derssuten er det noen ganger hun rett og slett MÅ stoppes der og da (med barna f.eks) og jeg har ikke alltid en leke eller godis med meg..

[GrønnValpeEier]

@simira Hun får halv porsjon av det som står på posen for mer spiser hun ikke, tror nok det er fordi hun får mye godt og tygg ja! syns du jeg skal kutte ut godis og heller bruke tørrforet? Det får jo ikke oppmerksomheten hennes på samme måte tror jeg...

[xxx12345]

Akkurat nå så skal du bygge tillit og trygghet. Om det funker at hun ligger i fanget ditt, så la henne ligge i fanget ditt heller enn å stappe henne i et bur hun tydeligvis ikke liker så godt. Du skal skape en kontakt, slik at det er deg hun søker til. 

[SFX]

Akkurat nå, GrønnValpeEier skrev:

@SFX Takk for svar og tips! Hva er tre frolic og hvor får jeg kjøpt det? Passer det til liten valpemunn? Og Markies-kjeks? Jeg har bare handlet godbitene de anbefaler meg i dyrebutikken, samt de tyggepinnene hun helst vil ha fra 'selvplukk'seksjonen så de vet jeg ikke hva heter (men er noe sånn oksehud-greier.)

Jeg lurer litt på om hun rett og slett får så mye godbiter ila en dag at det ikke lenger er 'spesielt' for henne. Jeg belønner jo heletiden for alt for at hun skal bli glad og trygg - virker for meg som en overdrivelse men det er jo de rådene som florerer rundt omkring.

Når vi lander ved pulten har hun hatt to lufteturer, en med tissing osv hjemme før frokost, så en lengre her ute på en plen ved kontoret når vi kommer frem. Og så må hun da være helt utkjørt etter 30 min kjøretur for det er hun IKKE glad i. Roer seg mer nå som jeg har gått bort fra bur i bilen og heller har satt henne i sele, men peser og er urolig hele turen.

Kan godt hende du har rett i at jeg forventer for mye for fort - men det er fordi dette ikke bare går ut over meg tenker jeg:-) Hjemme kan jeg jo ignorere dårlig adferd som bjeffing inni bur, osv, men det kan jeg faktisk ikke her..

Frolic og markies er en type godbiter/kjeks du finner i de fleste matvarebutikker - men det var bare ment som eksempler. Om du vil gi henne en brødskive eller godbiter fra dyrebutikken eller kjøttboller eller isbiter, spiller ingen rolle - det viktigste er å finne noe som valpen synes er godt, når du skal belønne. Kanskje er en bjørkepinne å gnage på mer stas enn mat. Om du gir henne mye godbiter i ulike settinger og hun er mett, kan det hende du skal bruke av maten hun får i måltidene, så hun er litt sulten, og ikke småraper hele tiden av all snopen  Og det er klart at belønningen mister sin verdi om det ikke er noe spesielt, men noe som skjer hele tiden. Din viktigste ressurs for å få et godt bånd til din valp er deg selv - lys og positiv stemme, kos og klapp, og godt kroppsspråk er vel så viktig tilbakemelding for at valpen skal trives i ditt selskap og bli trygg. Du må ha verktøy for å kunne korrigere, belønne og oppnå kontakt med hunden den dagen du ikke har flere godbiter i lomma på tur. Du må få valpens tillit fordi du er deg, og ikke fordi du har klikker og grillpølser. En kommer langt med sunn fornuft - du har barn? Kan en oppdra barn, kan en oppdra en hund. Du kan ikke bestikke barna i enhver setting, men de må stole på deg for å være selvstendige og trygge også.

Uten å ha sett valpen, så høres det nok ut for meg som at hun ikke er avslappet på jobb - først har hun kjørt i bil som gjør henne stresset, og så er det et bur involvert som hun stresser med - det er forståelig at hun er urolig på jobb, om hun starter med høy puls og ikke finner roen. Det tar tid å lande om en har vært med på ting en synes er ubehagelig. Hvis du har mulighet til å fjerne buret, så fjerner du en stress-kilde. Trenger du egentlig at hun er i bur i noen setting? Hvis hun kan sove natta gjennom uten bur, så trenger hun det vel ikke på dagtid heller?

Noen hunder blir bilsyke, og noen hunder synes bilkjøring er ubehagelig - noen må trene på det, og andre synes det er helt greit fra første stund. Har du henne i sele i baksetet? Har du noen som kan sitte på med ved siden av henne (eller kjøre for deg), så noen kan stryke rolig over henne og gi henne moralsk støtte for å gjøre bilturen enklere for henne? 

Så må du også huske på hvilken rase du har. Terriere er kjent for å være vokale om sine meninger, og de kommer med drifter og energi. Har du snakket med oppdretter for å få noen tips til hvordan du bør gå fram? H*n sitter trolig med rasespesifikk kunnskap.

[GrønnValpeEier]

@SFX Tusen takk for at du tar deg tiden til å svare meg så grundig og konstruktivt! Jeg kviet meg litt for å brette ut mine innerste tanker og frustrasjoner her, men dere er jo bare gode mot meg:-.)

JEg skal prøve å svare deg så godt jeg kan, men først så kan jeg jo si at jeg nå har tatt henne ut av buret og laget et 'hjørne' bak meg hvor buret står åpent, men båndet er festet utenfor og hun har et teppe å ligge på. Det funker kjempefint! (Hun ligger oppå bena mine da selvfølgelig) Etter lunsj skal jeg se hvordan det går når jeg må gå fra henne i korte perioder.

Det var nettopp dette jeg lurte på, med å knytte bånd og oppdra. Da forstår jeg deg slik at jeg ikke kan skjemme bort en valp nok, og heller vente til hun er ungdom med de store grepene innen oppdragelsen? Nå setter jeg ting på spissen altså, for jeg belønner selvsagt gode ting og jobber med å lære henne hva 'nei' betyr f.eks. Hun har begynt å forstå 'kontakt' både inne og ute, og 'sitt' kan hun og 'ligg' er på god vei. Vi skal på valpekurs i slutten av juni!

Jeg tror hun er trygg på meg, av oss fire hjemme er det tydelig meg som er hennes 'ankerpunkt'. Hun kommer villig til meg når jeg roper og vi blir kjapt 'venner' igjen selv om jeg noen ganger mister besinnelsen litt

Bilkjøring går bedre og bedre, vi startet med at samboer kjørte oss på jobben for da kunne jeg sitte i baksetet med henne. I dag var første gang hun satt alene i baksetet i sele, for jeg har virkelig ikke muligheten til å få med meg en person til. Det gikk forsåvidt fint uten mye piping, men hun er ikke komfortabel. Kanskje det endrer seg, men nå må jeg feste henne sprellende inn i bilen liksom:-)

Oppdretter har en litt annen tilnærming til hundehold og oppdragelse enn meg selv, de tar bl.a i nakkeskinnet og bruker stemmen høyt og morskt, osv. Jeg ønsker ikke å gjøre det samme. Men det er sant som du sier, jeg har ikke erfaring med terrier fra før. Er nok også der mye av usikkerheten min kommer fra, jeg er ikke vant med en liten tøffing som bjeffer tilbake når hun ikke får viljen sin f.eks, heheh. Overalt på alle rasebeskrivelser jeg finner står det bare "det er viktig å ta hensyn til terrierens temperament", i trening og sport f.eks, men det står liksom ikke noe mer enn det. Hva betyr det egentlig? Må man være mer konsekvent med terriere enn andre, eller 'hardere'? Jeg hadde en Sheltie tidligere, og var klar over at dette ble et helt annet hundehold. Men australsk terrier skal være den 'mildeste' av terrierne..

[GrønnValpeEier]

@SFX Nå har jeg fjernet buret helt fra kontoret. Og så glemte jeg å si - hun sover inne i et bur om natten ved siden av min seng. Dette måtte vi bare få til pga at det er svært vanskelig å valpesikre soverommet helt og ikke mulig å stenge av vårt rom fra minstemann sitt. Men der sover hun da som sagt hele natten nå, selv med døren igjen. Har brukt mange timer og mange godbiter på det! Men det buret er veldig stort da, kjøpte slik at det skulle være romslig for henne i voksen alder.

[simira]

Kudos til deg for å stå for en annen type oppdragelse enn oppdretter. Det er mange som vil si at terriere trenger en litt hard hånd. Man kan fint være bestemt og sette grenser uten å skremme hunden eller bevise fysisk overlegenhet. Du kan jo eventuelt ta kontakt med andre i rasemiljøet som kanskje trener positivt?

Jeg mener at man knapt kan gi en valp nok trygghet. Uten at det betyr at den skal få lov til alt, selvfølgelig. Jeg synes det virker som du har planlagt godt og gjør mye riktig. Bruk denne tiden godt, jo sterkere bånd du får med valpen nå, jo enklere vil det bli med ALT senere. Og jeg skal love deg at om du synes valpetiden er tøff, så har du en pubertetstid i vente som kan være ganske ille også. Bare på andre måter. 

Lykke til!

[xxx12345]

Et tips er å bare fjerne buret også hjemme, og heller sette opp en liten binge av kompostgrinder. Inne i bingen kan dere da legge hundens egen seng. Poenget med det er at da er det lett å ta med seg hundens egen plass, slik at den har noe den forbinder med trygghet også andre steder. Da kan det være lettere å slå seg til ro der.

Hunder med meninger er morsomt, men krevende. Jeg har selv en rase som regnes som terrier i USA, og selv om grensesetting helt klart må til er hovedfokuset i valpetiden at valpen skal få mye nærhet og trygghet.

[SFX]

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

@SFX Tusen takk for at du tar deg tiden til å svare meg så grundig og konstruktivt! Jeg kviet meg litt for å brette ut mine innerste tanker og frustrasjoner her, men dere er jo bare gode mot meg:-.)

Vi har alle vært nye valpeeiere, og følt på både frustrasjon og fortvilelse, vært slitne og oppgitte - og uten at det er noen trøst, men hver valp er en ny start, siden de nekter å oppføre seg identisk og kommer med sine egne bagasjer  

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

JEg skal prøve å svare deg så godt jeg kan, men først så kan jeg jo si at jeg nå har tatt henne ut av buret og laget et 'hjørne' bak meg hvor buret står åpent, men båndet er festet utenfor og hun har et teppe å ligge på. Det funker kjempefint! (Hun ligger oppå bena mine da selvfølgelig) Etter lunsj skal jeg se hvordan det går når jeg må gå fra henne i korte perioder.

Hvis hun er mye roligere når hun ligger på dine føtter - go for it. Tispa mi på snart seks år ligger ofte under stuebordet, for da er hun i nærheten av meg. Setter jeg meg ved pulten hjemme, så legger hun seg under den med hodet på føttene mine. Det er hennes måte å være nær på. Toåringen, derimot, setter seg i sofaen inntil meg, og gjerne med hodet oppå laptopen om jeg sitter med den i fanget...  Hunder er flokkdyr, og ved å bruke et bur begrenser du valpens mulighet til å søke flokktilhørighet, som kan skape fortvilelse og usikkerhet hos valpen. Seksåringen min legger seg også av og til på badet, jeg tror hun synes gulvet der er kjøligere nå på sommeren, så hun må ikke ligge klint oppå meg hele tiden. Men hos meg får hundene gå omtrent hvor de vil når de vil, og har dermed valgmulighetene. Noen ganger trenger de "alenetid", og andre ganger trenger de å kline i sofaen. En valp trenger som regel "sin flokk" i større grad enn en voksen hund. 

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

Det var nettopp dette jeg lurte på, med å knytte bånd og oppdra. Da forstår jeg deg slik at jeg ikke kan skjemme bort en valp nok, og heller vente til hun er ungdom med de store grepene innen oppdragelsen? Nå setter jeg ting på spissen altså, for jeg belønner selvsagt gode ting og jobber med å lære henne hva 'nei' betyr f.eks. Hun har begynt å forstå 'kontakt' både inne og ute, og 'sitt' kan hun og 'ligg' er på god vei. Vi skal på valpekurs i slutten av juni!

Alt med måtehold, tenker jeg - det er fullt mulig å skjemme bort en valp, om valpen alltid får viljen sin og bestemmer hver lille ting. Jeg vet om valper som ble til reale drittbikkjer, fordi eier hadde hørt at en ikke skal korrigere en valp, og dermed fikk valpen lov til å gnage på møbler, grave hull i gulvet, ødelegge mors strikketøy og spise opp barnas Barbiedukker. Dette er satt på spissen, men likevel fra virkeligheten. Du skal være en trygg flokkleder som lærer valpen rett og galt - men det er forskjell på å korrigere en valp som gjør noe galt fordi den er rampete og kjeder seg, og å korrigere en valp som gjør noe galt fordi den ikke visste at det ikke var rett - om du ser forskjellen? Hvis valpen egentlig har lært at det ikke er lov til å gnage på det antikke vitrineskapet, så er det lov til å komme med en korrigering. Men om valpen ikke har skjønt det enda, så er det mer hensiktsmessig å fjerne valpen fra skapet, gi den noe annet å gnage på - og smøre eddik på skapet så det ikke smaker så godt å gnage på. For meg er det en positiv måte å gjøre ting på - men jeg står ikke og ser på at valpen gjør ting som ikke kommer til å være lov når den er et år gammel, jeg forsøker å ha samme regler hele livet. Men valpen må bli informert om reglene for at det skal være rettferdighet. Egentlig ganske logisk - du gjør jo det samme med barna. Antar jeg  

Men ja, i denne tiden så handler valpetiden om kos og kjærlighet, trygghet og tillit, sosialisering og miljøtrening med deg som en rolig bauta, grunnleggende hverdagslydighet (som nei, kom, bli, kontakt, osv) og å bli kjent. Det du investerer nå, får du igjen for senere.

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

Jeg tror hun er trygg på meg, av oss fire hjemme er det tydelig meg som er hennes 'ankerpunkt'. Hun kommer villig til meg når jeg roper og vi blir kjapt 'venner' igjen selv om jeg noen ganger mister besinnelsen litt

Hunder tilgir veldig fort. Og det er jo fint at hun er trygg på deg - men kanskje hun synes kontoret ditt enda er et litt ukjent sted? Og som sagt, om hun bygger opp stressnivået gjennom bilturen, så vil jeg tro det kan ta litt tid for henne å "lande" fullstendig når hun er på et fremmed sted, særlig om hun ikke har fått søke ro og trygghet på dine føtter som hun gjør nå.

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

Bilkjøring går bedre og bedre, vi startet med at samboer kjørte oss på jobben for da kunne jeg sitte i baksetet med henne. I dag var første gang hun satt alene i baksetet i sele, for jeg har virkelig ikke muligheten til å få med meg en person til. Det gikk forsåvidt fint uten mye piping, men hun er ikke komfortabel. Kanskje det endrer seg, men nå må jeg feste henne sprellende inn i bilen liksom:-)

Jeg var utydelig, for jeg mente egentlig ikke at du måtte finne en haiker hver gang du skal på jobb - jeg tenkte at dere kanskje kunne trene på bilkjøring utenom jobb for å bygge gode assosiasjoner for henne.

13 minutter siden, GrønnValpeEier skrev:

Oppdretter har en litt annen tilnærming til hundehold og oppdragelse enn meg selv, de tar bl.a i nakkeskinnet og bruker stemmen høyt og morskt, osv. Jeg ønsker ikke å gjøre det samme. Men det er sant som du sier, jeg har ikke erfaring med terrier fra før. Er nok også der mye av usikkerheten min kommer fra, jeg er ikke vant med en liten tøffing som bjeffer tilbake når hun ikke får viljen sin f.eks, heheh. Overalt på alle rasebeskrivelser jeg finner står det bare "det er viktig å ta hensyn til terrierens temperament", i trening og sport f.eks, men det står liksom ikke noe mer enn det. Hva betyr det egentlig? Må man være mer konsekvent med terriere enn andre, eller 'hardere'? Jeg hadde en Sheltie tidligere, og var klar over at dette ble et helt annet hundehold. Men australsk terrier skal være den 'mildeste' av terrierne..

Jeg har heller ikke erfaring med terrier, annet enn at forhenværende svigermor hadde to. Jeg tenker at hund på mange måter er hund, men jo, på noen raser må en tenke raskere og være mer konsekvent fordi de lærer fortere og er gode på å utnytte muligheter. Opportunister som er tøffe nok til å protestere i håp om at det hjelper, og om det funker en gang så forsøker de å gjøre det igjen de neste fem gangene. Dette kunne jeg dog sagt om min egen rase, fordi det i visse settinger og for visse individ gjelder det samme.

Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men har du vurdert å bli aktiv i raseklubben for å snakke med likesinnede og få erfaring fra andre som har lignende rase? Norsk Terrier Klub er hovedklubben, så tenker jeg de har undergrupper for hver rase - men også lokalavdelinger på tvers av terrierrasene. Om fjorten dager har de en stor utstilling i Drammen, og selv om det snart er sommerferie, så kanskje det er et terriermiljø i ditt nærområde som du kan bli med? 

Lykke til videre, det løser seg som regel, og bare still spørsmål om du lurer på noe!

[tillien]

Hihi, jeg må le litt av alt du skriver  Fikk min første valp for 10 måneder siden og kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver. Etter to uker, nærmest uten søvn, vurderte jeg i brøkdelen av et sekund helt seriøst om det var mulig å legge henne i pakke og få henne sendt med Bring tilbake til oppdretter.

Nå virker det nok som du har fått litt mer å tygge på sånn objektivt sett, men absolutt helt normalt. Mitt problem var mye at jeg ikke sov fordi jeg stresset så med at hunden skulle bli husren så fort som mulig at jeg var ute 4-5-6 ganger i løpet av natten. Med dårlig sovehjerte fungerte det dårlig. Da ble tålmodigheten når hun var HELT valpete ganske liten og alle forberedelsene om 100% positiv trening forsvant i det den lille søte krabaten nærmest virket som en vill ulv som aldri var tenkt å være i lag med mennesker. Det ble en liten håndfull ganger med roping og et pa ganger med litt røff behandling. Ikke smerte, det kunne ikke falle meg inn, men kraftig nok roping og røfft nok til at jeg ikke var spesielt stolt av meg selv etterpå. Der måtte jeg gå noen runder med meg selv, og har ikke gjort slikt siden - selv om jeg ikke kan si at alt jeg gjør er 100% positiv trening (vel, i treningssituasjoner er det det, men ikke i hverdagen).

Og så kjenner jeg meg veldig godt igjen i tanker om at "er jeg egnet som hundeeier?" og "er jeg i ferd med å ødelegge valpen?". Det samme med å være enormt godt teoretisk forberedt, med påfølgende relativt god selvtillit, for så å oppleve at "oi, dette ble ikke som det sto i boka". Mest av alt så er det en følelse av at alt jeg har vært mest redd for (å ikke få valpen husren, at den bjeffer, at den skulle bli agressiv, at den skulle ødelegge alt den kom ut for) har gått helt fint, mens en del andre ting som jeg ikke hadde tenkt skulle bli vanskelig har blitt større utfordringer. Hadde feks overhodet ikke trodd at hunden var livredd for å kjøre bil, kastet opp hver gang og var helt utafor lenge ettertpå. Så de første par-tre månedene kom vi oss i praksis ingen steder.

En ting tror jeg du kan ta helt med ro. Du er ikke i ferd med å ødelegge valpen. Hvis valpen er skrudd fornuftig sammen genetisk sett, så ødelegger man ikke en valp om man bedriver et normalt hundehold. Med normalt hundehold mener jeg å oppfylle valpens behov for trygghet, mat, vann, kos, lek og litt læring. Jada, det kan dukke opp uvaner, men det kan du evt ta tak i. Jeg tror det er verre å være så opphengt i å ikke "feile" at man til slutt har lest så mange regler som man forsøker å følge at man nærmest glemmer å "leve" med valpen. Og regler er det nok av. Bastante regler. Et eksempel jeg leste var å belønne med godbit HVER gang valpen tok kontakt med meg. Det var i alle fall slik jeg tolket rådene. Vel, jeg kan si at det fantes ikke mat nok i hele kommunen til å gjøre det med min valp  Et annet var dette med å få hunden husren - "ut, ut, ut hele tiden" var det jeg leste. Jeg stresset altså så med det at jeg ødela deler av det som skulle være den første, fine valpetida. Da jeg til slutt kom over et par poster som sa noe som "slapp av, gjør det egentlig noe om det er en tisseflekk og en liten spesialpakke på gulvet om morgenen en periode - det vil gå seg til til slutt uansett" - så gikk det opp et lite lys for meg. Og for ikke å snakke om båndtrening. Stopp og snu, hver eneste gang hunden drar. Alltid. Aldri la den få viljen sin! Vel, det endte en hund som ble noe helt vanvittig stresset av å ha på båndet at hun overhodet ikke ville ha det på seg. Moralen er: "regler" må tilpasses hver enkelt hund og man må ikke bli så opphengt i det man har lest at man glemmer å koble inn sunn fornuft og å ha det fint med hunden.

Så jeg har ikke noe spesifikt råd til akkurat hvordan du skal gjøre det på jobb. Mer et generelt råd om å gi dere begge litt rom. Ikke vær så redd for å feile. Det er bedre for både deg og hunden, på lang sikt, at du er avslappet og har det fint. Det merker hunden. Hvis hunden får være løs på jobb, hva er det verste som kan skje? At du må tørke en tisseflekk et par ganger daglig? At den oppsøker noen ledninger noen ganger? Sier du nei og fjerner den og gir den en leke samtidig så skjønner den ganske raskt tegninga. Å smøre sitronsaft på dem kan også hjelpe - det gjorde det med min på et par plasser hun likte å bite litt. Forstyrrer den de andre på jobb ved å kontakte dem? En dag eller to med overseeing fra deres side, så skjønner den sannsynligvis tegninga. Så kan det hende at dette heller ikke er veien å gå for akkurat din valp, eller at det blir umulig å gjøre det på din jobb, men det er i alle fall et eksempel på litt "alternativ tenking" til alle regler, bur og fastbindinger som så langt kanskje ikke har fungert som ønsket. Og jeg har ikke store problemer med om valpen må ligge i bur på jobb en liten periode altså. Hvis det fungerer og valpen har det ok.

Lykke til!

[GrønnValpeEier]

Tusen takk for at du deler og tipser @tillien! Jeg har opplevd pretty much alt du skriver, og har også lest flere steder dette med å gå ut hele tiden, belønne hver kontakt, osv osv. I starten hadde jeg henne til og med festet til meg med line for at jeg skulle ha oppsyn med henne hele tiden, det fiksa jeg i tre dager så var det slutt, Nå har jeg rigga hele huset med grinder, til sambos store frustrasjon, og minstemanns glede (for han må bygge seg broer over disse for å kunne bevege seg fritt) .

Det er veldig betryggende å høre det du sier om 'er valpen riktig skrudd sammen'. Jeg tilbrakte MYE tid over mange uker med kullet for å finne min valp og for å bli godt kjent med mor og tante, så er så trygg jeg kan bli på at hun er av god avstamning. Hun var også den desidert roligste og mest underdanige i kullet (med underdanig i et terrierkull menes tydeligvis den som ikke ypper til lekefight konstant, heheh) og den som hele tiden oppsøkte meg for kos. Så hun valgte igrunn mest meg på et vis. Jeg kikket etter en rolig valp nettopp fordi jeg som person ikke liker å stå og rope og kjefte på hunden min eller ta den i nakkeskinnet/legge den i bakken for å 'komme igjennom' når den har en raptus eller trenger oppmerksomhet. Så jeg håper ikke det er nødvendig med en hodesterk og tøff terrierfrøken:-) Jeg er heller ikke den som er aller flinkest til å være 100 % konsekvent, og med det mener jeg at jeg ikke er på pletten og tar tak i absolutt alle situasjoner/atferder eller belønner alle gode ting til enhver tid. Sånn er jeg med barna mine også dessverre, jeg mener at jeg må kunne leve mitt liv og være opptatt av mine greier innimellom uten å hele tiden leve og ånde for barna mine. tror også de har godt av å utfolde seg uten voksenøyne på seg hele tiden, og håper det kan være slik med hunder også! Trygge rammer og tydelige voksne/ledere håper jeg også er oppskriften med hun her:-)

@SFX, @Line, @Orca, @simira og alle dere som tar dere tid til å hjelpe en stakkar - tusen hjertelig takk! Jeg føler meg nå 20 kg lettere enn i morges og har en rolig valp ved mine føtter. Alenetreningen får komme etterhvert, men nå har jeg ihvertfall litt mer energi til å bruke på det etter alle positive og konstruktive tilbakemeldinger jeg har fått her. Jeg føler meg til tider veldig alene om dette, da det er MIN hund og ikke mange rundt meg med hund dessverre. Det er ingen organisert underklubb for min rase så vidt jeg vet, men jeg kan kanskje joine terrierklubben? Hvordan er det å være helt newbie der da tro..

Det er nok ikke første og siste gangen dere hører fra meg her inne, for det er mange utfordringer som ligger foran oss:-) Jeg kan bl.a heller ikke huske at puberteten var noe problem med forrige hund, litt tregere på innkalling kanskje? Rart hva man glemmer/fortrenger. Det blir sikkert KJEMPEmoro

[simira]

Nå vet jeg ikke hvor i landet du er, men jeg har god erfaring med terrierklubben selv. Jeg har vært med en del med min gårdshund, som slettes ikke er en terrier en gang, uten å få noe skråblikk for det. Ellers kan du søke opp klubber i nærheten på NKK sine nettsider.

[SFX]

Akkurat nå, GrønnValpeEier skrev:

Det er ingen organisert underklubb for min rase så vidt jeg vet, men jeg kan kanskje joine terrierklubben? Hvordan er det å være helt newbie der da tro..

Så vidt jeg vet, så skal hver rase ha en kontaktperson i terrierklubben - men det er ikke sikkert at rasegruppa er stor nok til at de selv har egne aktiviteter. Men terrierklubben har regionale/lokale avdelinger, og de er åpne for alle terrier-raser, og ofte får folk være med om de ikke har terrier også - det er folk uten berner som er med i bernerklubben, for eksempel, fordi det av ulike grunner passer seg slik. Raseklubben er et godt sted for en som er nybegynner, fordi raseklubbene jo gjerne vil hjelpe folk og få til rekruttering. Det er de nye hundeeierne som trenger miljøtrening og sosiale treffpunkt for å prate hund, de som har hatt rasen i 20 år har ikke det samme behovet.

Ellers finnes det også ofte lokale hundeklubber, for alle raser, som fokuserer  på valpekurs, lydighet, agility, bruks, og slikt.