Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Knerten har fått det for seg at brunsnegler er vidunderlig kveldsmat og til tross for streng stemme (og brekninger) har jeg ikke fått han til å slutte. Neste tiltak blir kort bånd i hagen på kveldstid. Men da jeg googlet sneglespising kom det opp at det ga økt risiko for lungeorm(!) pga en parasitt i sneglene. Jeg skal så klart ringe veterinær i morgen og høre om det er en reell risiko for lungeorm her jeg bor, men det hadde vært fint med noen beroligende svar i kveld. Er det noen som har hørt om lungeorm pga sneglespising i Norge? Han har dessverre rukket å gafle i seg en del snegler.. :barfy:

Skrevet

Jeg har ikke hørt om at det er risiko for det her i Norge, men greit å dobbeltsjekke. Staffen til venninnen min har snegler som livrett, uten å være syk. Skikkelig appetittlig når hun spyr opp brunt stinkende slim inne :aww:

Skrevet

Så merkelig at ikke brekninger fra deg stopper han fra å ete snegler! :lol: Kan ikke skjønne det, altså! :D 

Snegler er jo helt vanlig å spise i litt sydligere strøk, så jeg skjønner ikke helt at dere synes det er så ekkelt, jeg. :innocent: Det ekleste må vel være faren for brunt slimoppkast som Teserere nevner. :P Håper det viser seg å være ufarlig for knerten, sånn at han kan dyrke franske følelser uten å gi deg angst. :kiss: 

Skrevet
9 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Først - æsj. Men nei, ikke hørt om det. Håper han slipper unna med skrekken og lærer deg at det er andre ting som er bedre å gafle i seg ;) 

Ja, æsj! Den andre delikatessen han finner i hagen er kattebæsj så det er flere ting på menyen for å si det sånn. :x Jeg gleder meg litt (mye) til at valpen blir voksen og slutter med sånt tull altså.

9 timer siden, Teserere skrev:

Jeg har ikke hørt om at det er risiko for det her i Norge, men greit å dobbeltsjekke. Staffen til venninnen min har snegler som livrett, uten å være syk. Skikkelig appetittlig når hun spyr opp brunt stinkende slim inne :aww:

*Grøss*

Veterinærkontoret her hadde ikke hørt om noen tilfeller, selv om de ikke kunne utelukke at det fantes lungeorm her. De kunne derimot gjerne ta noen tester, men siden han ikke hoster så tenker jeg det går greit. Han er bare slimete i bæsjen og i pelsen :x, men ikke syk heldigvis. 

9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Er ikke brunsnegla helseskadelig / giftig, uansett lungeormparasitt oder nicht?

Det høres ikke slik ut. Det de sa hos veterinære var at alle hunder som hadde lungeorm hadde spist snegler, men ikke alle snegler hadde lungeormparasitter. Det sneglene har er enorme mengder slim som setter seg fast i pelsen, både i bart og skjegg og i luggen. Det er kos.:barfy:

37 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Så merkelig at ikke brekninger fra deg stopper han fra å ete snegler! :lol: Kan ikke skjønne det, altså! :D 

Snegler er jo helt vanlig å spise i litt sydligere strøk, så jeg skjønner ikke helt at dere synes det er så ekkelt, jeg. :innocent: Det ekleste må vel være faren for brunt slimoppkast som Teserere nevner. :P Håper det viser seg å være ufarlig for knerten, sånn at han kan dyrke franske følelser uten å gi deg angst. :kiss: 

Franske følelser my ass :x 

Vi har jo trodd han lekte med små brune pinner, men neida. Først så hiver han sneglen rundt (tenk spekkhogger som leker med en selunge) sånn at slimproduksjonen hos sneglen settes virkelig i gang og så gafler han i seg sneglen - jo mer slim jo bedre. I går tok han med seg en stor slimete brunsnegle inn for å vise frem fangsten. Han la den pent på tøffelen min. :ermm: :barfy:

Kvelden endte opp med at vi klipte over 67 stk brunsnegler i den lille hagen vår og kampen er offisielt i gang. Knerten får kort bånd på seg på kveldstid og vi skal klippe snegler og drøsse Ferramol til den store gullmedalje. Dette er så innmari heslig!

Guest Maries
Skrevet

Kan du teste å ta noe på sneglene som smaker vondt og så la han spise en? 

Føler skikkelig med deg, utrolig ekkelt:no:

Skrevet
10 timer siden, Maries skrev:

Kan du teste å ta noe på sneglene som smaker vondt og så la han spise en? 

Føler skikkelig med deg, utrolig ekkelt:no:

Det er så innmari mange snegler at det blir nærmest umulig dessverre.

4 timer siden, Tuvane skrev:

Munnkurv?

Jeg er ikke komfortabel med å ta munnkurv på en 3 mnd valp - jeg holder meg til kort bånd og ørneblikk når vi er i hagen på kveldstid.

Skrevet

Valpen her synes også snegler er digg. Jeg får frysninger bare av å tenke på det. Så ekkelt! Her har vi det ikke rundt huset da, heldigvis(eller...det er sikkert noen, men bor i blokk så har ikke hage). Hun er dog kjapp om det ligger en på veien etc. Heldigvis er de lette å se, så det blir flyvende valp innimellom for å unngå sneglespising. Håper det går over :P 

Sånn om du skal bli kvitt snegleproblemet, så anbefaler jeg deg å skaffe en måke. De spiser sånt :P Vi hadde en halvtam en hjemme hos mamma som kom tilbake hvert år for å få mat. Den spiste sneglene også :D 

Guest Maries
Skrevet
12 timer siden, Lemen skrev:

Det er så innmari mange snegler at det blir nærmest umulig dessverre.

Jeg tenkte bare et par som du legger fram slik at han kanskje mister lysten på de. Om han får 5 på rappen som smaker vondt så blir de kanskje mindre interessante? 

Skrevet
5 timer siden, Sprettballen skrev:

Valpen her synes også snegler er digg. Jeg får frysninger bare av å tenke på det. Så ekkelt! Her har vi det ikke rundt huset da, heldigvis(eller...det er sikkert noen, men bor i blokk så har ikke hage). Hun er dog kjapp om det ligger en på veien etc. Heldigvis er de lette å se, så det blir flyvende valp innimellom for å unngå sneglespising. Håper det går over :P 

Sånn om du skal bli kvitt snegleproblemet, så anbefaler jeg deg å skaffe en måke. De spiser sånt :P Vi hadde en halvtam en hjemme hos mamma som kom tilbake hvert år for å få mat. Den spiste sneglene også :D 

Ja, det er så innmari ekkelt! :barfy:Tamme måker er det lite av her, men en halvtam skjærefamilie har jeg. De vil ikke spise snegler dessverre, men tar gjerne fuglematen min.Heldigvis ser det ut som kort bånd er tingen. Jeg gleder meg til sneglefascinasjonen - for det må den!

4 timer siden, Maries skrev:

Jeg tenkte bare et par som du legger fram slik at han kanskje mister lysten på de. Om han får 5 på rappen som smaker vondt så blir de kanskje mindre interessante? 

Ja, det er en god tanke det altså, men da må jeg håndtere snegler :barfy:og den lille smartingen min tror nok hadde lukta lunta. Vi bor tydeligvis midt i sneglemekka så det er ikke mangel på snegler her. Jeg får tenke på det. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...