Gå til innhold
Hundesonen.no

Nysgjerrig/undrende nytt medlem?


rexnala
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har akkurat meldt meg inn. Grunnen er vel først og fremst at har verdens fineste tispe på snart to år? Torsdag for to uker siden, fikk hun et epileptisk lignende anfall?våknet av at trodde en av hundene kastet opp, der nede ved fotenden lå frøkna med kramper i hele kroppen, tisset på seg. Dyrlegen sa det kunne være et engangstilfelle og pga løpetid. Fikk et anfall nå på torsdag og. Så dette er ikke et engangstilfelle. Skal starte på medisiner. Så tilbake til hvorfor meldte meg inn, det var pga innlegg om hund og epilepsi som jeg leste her? Suger til meg mest mulig informasjon om dette problemet. Håper bare at hun vil kunne leve et GODT Liv og MANGE år til. Har forandret seg litt etter første anfallet. Blitt slappere og mye roligere. Håper ikke det er noe negativt. Jeg sitter på tå hev og følger hver bevegelse, nesten hønemor? ikke blitt helt sprø men.....?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mirapusen skrev:

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

Godt å høre om historier som ender bra? at noen kan leve et fullverdig liv, til tross for sykdommen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rexnala skrev:

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Line skrev:

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, laikamor skrev:

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Så flott at det gikk bra med dere?Har hørt at ikke alle har hjelp av medisiner. Nå starter jo vi medisinering før skikkelig utredning, men føler vel at det er riktig (mulig jeg tar feil) Så her lever vi i håpet at går bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rexnala skrev:

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

For hennes del handlet det om at det sviktende synet gjorde henne veldig usikker, og frykten trigget anfall. Hun hadde ganske kraftige anfall hvor hun skummet rundt munnen og ristet og var helt borte. De varte sjelden veldig lenge, men hun tydde til slutt til biting, så da var det ingen vei utenom dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Syntes det var tett på anfallene med bare 1 uke mellom. De var kraftige også syntes jeg. Etter det andre så reagerte hun ved å være forvirret og knurre. Det var vondt å se den siden, men har lest at noen kan reagere slik og. Skal på apoteket og hente medisiner nå og kjenner den ekle klumpen i magen, om at ikke har lyst til å forlate? Har en hund til men han er det ikke mye hjelp i, han reagerer negativt på henne da. Har lest at det er vanlig. Men sårt å se da hun søker til han? Takk og lykke til dere også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Hampus skrev:

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Så bra at dere ikke ble plaget mye? Såpass nytt så har ikke helt merket hva som kan trigge anfallene. Hun setter grenser selv når gjelder aktivitet, merket ganske stor forskjell der fra før og nå. Ikke den spretne lekne jenta lenger. Så blir spennende å se ang medisiner og om flere anfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...