Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har akkurat meldt meg inn. Grunnen er vel først og fremst at har verdens fineste tispe på snart to år? Torsdag for to uker siden, fikk hun et epileptisk lignende anfall?våknet av at trodde en av hundene kastet opp, der nede ved fotenden lå frøkna med kramper i hele kroppen, tisset på seg. Dyrlegen sa det kunne være et engangstilfelle og pga løpetid. Fikk et anfall nå på torsdag og. Så dette er ikke et engangstilfelle. Skal starte på medisiner. Så tilbake til hvorfor meldte meg inn, det var pga innlegg om hund og epilepsi som jeg leste her? Suger til meg mest mulig informasjon om dette problemet. Håper bare at hun vil kunne leve et GODT Liv og MANGE år til. Har forandret seg litt etter første anfallet. Blitt slappere og mye roligere. Håper ikke det er noe negativt. Jeg sitter på tå hev og følger hver bevegelse, nesten hønemor? ikke blitt helt sprø men.....?

 

Skrevet

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

  • Like 1
Skrevet

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Velkommen skal du være, selv om omstendighetene ikke er de beste :)

Jeg har hatt en hund med epilepsi. På henne fungerte ikke medisiner, og kombinert med at hun utviklet katarakt så kom anfallene hyppigere etterhvert som hun så dårligere. Det kan derfor være greit med en full sjekk for å se om det er andre ting som kan være med og påvirke. Om det er helt rett er jeg ikke sikker på, men mener å huske at stoffskifteproblematikk også kan gi epilepsilignende anfall. Epilepsi er jo gjerne en samlediagnose hvor de stapper alle uforklarlige anfall oppi.

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

 

 

Skrevet
2 timer siden, Mirapusen skrev:

Venninna mi sin har eplepsi. Går på medisiner og spesialfor, og så lenge hun ikke stjeler så mye mat utenom spesialforet sitt får hun ikke anfall. Denne er nå 8-9 år gammel og har levt et godt liv hele veien med eplepsien.

Godt å høre om historier som ender bra? at noen kan leve et fullverdig liv, til tross for sykdommen?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Takk?Ja er snakk om å utrede mer. Har tatt blodprøver som ikke ga noe svar på feil. Begynner nå med medisiner, så blir det utredning fra halen til øra?rettere sagt alt skal sjekkes. Det er fælt at sånne små uskyldige kropper skal gjennomgå slik. Ser så vondt ut, når det pågår? Satser på å få svar og at alt går bra i form at hun kan leve et godt liv...Er det lov og spørre hvor lenge din hund levde med epilepsi og om du merket om hun hadde smerter. Det syntes jeg er fælt om min har det, og klarer å skjule det. Lest at hunder ikke vil vise eier at den har det vondt.

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Skrevet

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Skrevet
16 timer siden, Line skrev:

Hun levde med epilepsien 8-9 måneder, før jeg måtte avlive henne 3 1/2 år gammel. Smerter hadde hun ikke, for hennes del gikk det på det mentale.

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

Skrevet
16 timer siden, laikamor skrev:

Vi hadde en familiehund mdd epilepsi. Fikk ikke noe medisiner (litt usikker, men tror de prøvde medisiner, men at han ikke fungerte på de). Men han fikk somregel anfall i perioder. Kunne gå kjempelenge mellom hver gang, men så plutselig kunne han ha en periode med flere anfall over kort tid. Så generelt ikke noe trigger for anfallene, men om han ble stresset så kunne det føre til anfall.

Han levde et langt og godt liv. Ble vel 15år tror jeg, og da var det ryggproblemer som gjorde at han måtte avlives, ikke epilepsien. 

Så man kan være "heldig", og at de ikke blir spesielt plaget av det, også!

Så flott at det gikk bra med dere?Har hørt at ikke alle har hjelp av medisiner. Nå starter jo vi medisinering før skikkelig utredning, men føler vel at det er riktig (mulig jeg tar feil) Så her lever vi i håpet at går bra?

Skrevet
Akkurat nå, rexnala skrev:

Uffda det var jo ikke lenge. Veldig opptatt av at hun ikke skal lide, ukjent og nytt dette så derfor er det fint og høre om andre tilfeller?

For hennes del handlet det om at det sviktende synet gjorde henne veldig usikker, og frykten trigget anfall. Hun hadde ganske kraftige anfall hvor hun skummet rundt munnen og ristet og var helt borte. De varte sjelden veldig lenge, men hun tydde til slutt til biting, så da var det ingen vei utenom dessverre.

Skrevet

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Skrevet
16 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har ei voksen tispe med epilepsidiagnose - dvs vi finner ikke noen annen forklaring. Hun har hatt to ordentlige anfall med kramper, og noen mindre anfall i løpet av et drøyt år. Så vi har ikke trengt å medisinere. Vi merket atferdsendring som satt i ganske lenge etter de "store" anfallene (de var langt unna grand mal anfall altså - men hunden falt om på siden i tydelige kramper), hvor hun var spak og "rar" - dette gikk seg til etter en stund hver gang, heldigvis. 

Skjønner godt at du er litt hønemor og går på tå hev :hug: husker jeg var rimelig fra meg i starten og hadde ikke lyst til å gå fra henne et sekund, heldigvis så gikk det seg jo greit til hos oss, og jeg er ikke så veldig bekymra for å gå fra henne lenger. Nå er mine bortskjemte med å være lite hjemme alene da. Mi var 7 år da første anfall kom og er nå drøyt 8, så hun er jo en voksen dame.

 

Lykke til! Håper medisinene fungerer og dere får et langt og fint hundeliv sammen :)

 

Syntes det var tett på anfallene med bare 1 uke mellom. De var kraftige også syntes jeg. Etter det andre så reagerte hun ved å være forvirret og knurre. Det var vondt å se den siden, men har lest at noen kan reagere slik og. Skal på apoteket og hente medisiner nå og kjenner den ekle klumpen i magen, om at ikke har lyst til å forlate? Har en hund til men han er det ikke mye hjelp i, han reagerer negativt på henne da. Har lest at det er vanlig. Men sårt å se da hun søker til han? Takk og lykke til dere også?

Skrevet
2 minutter siden, Hampus skrev:

En av mine tidligere hunder hadde epilepsi.

Bare 1-2 anfall årlig, så det ble ikke behov for medisiner.

Rambo  levde godt til tross for sykdommen, det eneste vi måtte gjøre, var å tilrettelegge mosjonen.

Ikke de hardeste turene, for veldig hard aktivitet virket å trigge anfallene.

Ellers levde han som de andre hundene vi har hatt/har.

Rambo ble nesten 15 år, og fikk alderdomsplager som til slutt gjorde at vi måtte avlive han.

 

 

Så bra at dere ikke ble plaget mye? Såpass nytt så har ikke helt merket hva som kan trigge anfallene. Hun setter grenser selv når gjelder aktivitet, merket ganske stor forskjell der fra før og nå. Ikke den spretne lekne jenta lenger. Så blir spennende å se ang medisiner og om flere anfall. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...