Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg trenger litt hjelp her, håper noen kan komme med gode tips!

Jeg har en alaska husky tispe på 3 år, hatt henne siden hun var 8 uker. Broren min skaffet seg en liten fuglehund tispe som fyller 2 år snart. De to hundene har vokst opp sammen, og alt går veldig bra.. Helt til vi skal på tur.
De har blitt såppas voksne at de leker ikke sammen mye lengre, men tispa mi skal hele tiden ''ta'' fuglehunden. Fuglehunden er ikke interessert, kun i å løpe og snuse rundt. Dette gjelder kun når de er løse. Huskyjenta løper i full fart på hun, hopper på hun og skal herje skikkelig. Løper på henne så hardt noen ganger at stakkars hunden ruller bortover..!  Det går så heftig for seg at til slutt får fuglehunden enten vondt, eller nok og sier ifra, men det ender opp i slosskamp.. Fuglehunden er veldig underdanig, og huskytispa har bestandig vært sjefen. Huskyjenta vil kun herje og ta fuglehunden istedet for å løpe og kose seg. Det har bare blitt værre. Jeg skaffet meg en pipeleke for 1 mnd siden som jeg peip i hver gang jeg så hun var på vei for å ta henne, og det hjalp. Hun rettet oppmerksomheten på meg istedet. Til slutt ble det slutt på dette, og jeg trengte ikke å ha med pipeleken. Men så ble det tilbake til start igjen. Å nå hjelper ikke pipeleken lengre.. Hun er så kjapp så vi har ikke ''tatt'' henne heller, kjeftbruk funker kun i liten grad, hun vet hun ikke har lov men det er akkurat som at hun ikke klarer å la være. Vi har store eiendommer som de kan løpe løs på, og jeg synes det er trist hvis vi ikke kan ha de løse sammen lengre. Det går litt likere hvis vi er på nye plasser, da er huskyjenta mer interessert i å utforske, men så er det rett på fuglehunden igjen. Det hjelper heller ikke å få hundene ordentlig slitne heller. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lengre. Det er ordentlig ekkelt når de er et stykke unna og det bryter ut i slosskamp. Ble litt langt innlegg dette, men begynner å bli desperat. 
Håper noen kanskje har vært borti dette før, og har noen tips?? :) 

Skrevet

Det du beskriver AH'n din gjøre er vel ikke så uvanlig adferd for en Siberian i alle fall (mange AH har jo Siberian baki stamtavla, og de er jo avlet for mer eller mindre samme bruken). Min elsker å løpe etter hverandre, de bumper borti hverandre og er til tider ganske voldsomme i leken, men det er slik de leker. De leker villt og voldsomt, ofte i full fart.  Mine respekterer riktignok når en annen sier at nå er det nok, ro deg ned. Men de er jo likesinnet så da har de jo fått ut en del futt på å leke villmann først. 

Veldig mange raser leker betraktelig roligere og "snillere" enn mine hunder. 

Her er en video av mine når de slippes ut en tilfeldig morgen i april 2015, jeg vet det ser veldig voldsomt ut til tider. Jeg ville aldri sluppet en stakkars fremmed hund inn til hele flokken, det ville blitt for mye for den ene hunden. En av mine går veldig fint, og noen av dem er veldig flinke til å tilpasse seg den andre hunden - andre ikke.  De har ikke så stor erfaring med å gå løs rundt hunder utenfra riktignok, for det ser jeg ikke noe poeng med. 
 

 

Alt dette sagt så tror jeg ikke det er så voldsomt mye du kan gjøre med hunden din bortsett fra å ha den under kontroll (som regel betyr det bånd). Du kan selvsagt lære henne at voldsom lek IKKE er tillatt. Men det må jo uansett gjøres på en slik måte at hun er under kontroll av deg når det skal læres inn. 
Det går fint å lære dem å begrense seg, selv om jeg ikke har gjort det med mine i stor grad. De vet imidlertid at drar de strikken for langt så blir jeg sur, og det er ikke noe kult (betyr stort sett at jeg ber de roe seg ned, skjer ikke det så får de ikke være med på leken = hundegård/bånd) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...