Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min går i *transe* når hun møter andre hunder på tur


Jack.R93
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en Jack Russell tispe på 7år. Hun er verdens snilleste hund men er veldig vanskelig å skjønne henne på tur. 

Når vi skal på tur og jeg finner frem båndet begynner hun å klynke helt til vi er komt oss ut døren.

1 .Når vi først er komt oss ut drar hun ekstremt i båndet

2. Hun begynner å klynke helt ekstremt når hun får øye på en tilfeldig hund og drar i båndet for hun skal bort til denne hunden. 

3. Når vi går forbi drar hun seg bort til den forbigående hunden å klynker helt till hun kommer nær nok til å begynne å knurre og glefse. ( får ikke kontakt med henne da, akuratt som hun går inn i en transe) 

4. Går vi på fjellet kan hun klynke hele veien opp om hun kjenner lukten av en annen hunden som er laaaaangt foran oss.

 

Hjelp. Trenger tips. Føler jeg har prøvd det meste og er ganske oppgitt..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanlig adferd, og hvis hun har holdt på med det i 7 år så vil det ta MYE arbeid å få trent bort dette.

Lyden før hun skal ut er antageligvis forventning. Og dette har blitt forsterket hele livet, siden hun har fått akkurat det hun forventer hver gang dette skjer. En måte å trene det bort på er å finne fram båndet og vente til hun er stille, men dette må gjøres helt konsekvent.

Trekking i bånd, her er det vanlig båndtrening som må til. Du finner tråder om det, og det kan kanskje hjelpe med et kurs med en flink instruktør.

Lyd mot andre hunder kan være både forventning og usikkerhet. Jeg ville aldri latt henne komme så nær en annen hund at hun starter å knurre å glefse. Strengt tatt heller ikke nær nok til at hun begynner å pipe, men om hun starter bare ved ferten av en annen hund så kan det være problematisk. Om mulig, gå en annen vei eller ihvertfall i en stor bue rundt andre hunder. Passeringstrening finner du masse om under trening og adferds-delen på forumet her.

Dette er relativt vanlige problemer, men som sagt hvis hun har gjort dette i 7 år så er det ikke sikkert at det lar seg gjøre å endre veldig på det. Generelt å trene på kontakt og hverdagslydighet kan hjelpe. Begynn inne i huset med å lære inn en kontaktkommando og belønn med godbiter. Ta det så gradvis utenfor huset, i kjente områder, og etterhvert kan du bruke det på tur. Men her snakker vi ganske lenge før det fungerer fullstendig. Med unghunden vår brukte vi vel to år, og selv om han er tungtrent så er det nok lettere enn med en voksen hund med godt inntrente (u)vaner.

Du har jo også en hund som er ganske aktiv, så trening av triks og søk kan hjelpe for å få bedre samarbeid mellom dere og gi hunden bedre selvtillit.

Om du ikke har noe særlig erfaring med hundetrening kan det lønne seg å finne et passeringskurs og/eller båndtreningskurs for å få hjelp til disse problemene. Og så lenge hunden trekker i bånd så er det fint om du bruker sele, ikke halsbånd, så hunden ikke får belastningskader av trekkingen. Sele og strikkbånd, så får hunden trygt brukt kroppen sin på tur ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Kontakttrening

2. Båndtrening

3. Trene uten forstyrrelser/distraksjoner(Inne, i hagen, rett utenfor døren osv)

4. Trene i nærheten av forstyrrelser/distraksjoner(med avstand til hunder, mennesker osv)

5. Trene rundt mye forstyrrelser/distraksjoner(Nærme hunder, mennesker osv)

 

Meld deg inn i nærmeste hundeklubb og gå på fellestreninger eller kurs. Snakk med noen som jobber med dette, de kan garantert hjelpe deg. 

Da har du mulighet til å sette opp situasjoner hvor hunden din kan lykkes. Start med å trene med avstand til de andre hundene og desto flinkere hunden blir desto nærmere forstyrrelsene går du. Belønn med lek eller godbit. Desto oftere og mer du trener på det, desto fortere vil du bli kvitt det. Du må være 100% konsekvent og innstilt på å gjøre dette. Funker ikke å la hunden dra deg ut av huset 80% av tiden og går pent 20% av tiden. Må kreve at hunden gjør det hver gang med mindre du har gitt en fri kommando eller lignende. 

Vil nok kreve mye trening siden hunden er såpass gammel. Snakk med en med erfaring/instruktør for å finne ut om hunden er usikker/aggressiv eller bare overivrig og vil hilse. 

Tren alt fra triks, lydighetsøvelser osv rundt andre hunder etterhvert så det ikke bare blir fot, gå pent og kontakttrening. Blir morsommere for hunden. Uansett årsak til adferden tror jeg det vil bli mye bedre ganske fort hvis du gjør disse tingene. 

Det at hunden piper osv når du tar fram båndet er mest sannsynlig forventning som første person skrev. Jeg ville gjort som hun sa, vent ut hunden. Samtidig ville jeg tatt fram båndet 100 ganger hver dag utenom turene sånn at det ikke er så spesielt at du tar fram båndet. Ville også prøvd å få ut litt energi av hunden i form av drakamp med leke, kaste ball, løpeturer osv. Bare pass på så hunden ikke blir veldig stresset og enda mer gira av det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...