Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har "lille" Felix vært hos oss en god stund, og for det aller meste trives vi sammen hele gjengen. Men: Chihuahua-tispa har endret seg veldig etter at Felix kom i hus. Hun er livredd ham, og har den siste tiden begynt å glefse etter oss når hun er stresset. Hun har aldri glefset tidligere i løpet av de 1,5 årene jeg har hatt henne, men det er tydelig at det skjer nå på grunn av stress og frykt for valpen. Ved et tilfelle satt hun på fanget til storebroren min (som hun elsker) og Felix kom bort for å snuse på henne. Han snudde seg og gikk, og broren min skulle klappe henne for å rose henne for god oppførsel når Felix snuste på henne. Da hylte hun til som om hun fikk juling, og glefset etter ham - antageligvis fordi hun trodde det var Felix som kom tilbake. Tennene hennes har aldri rørt oss, men hun glefser tydelig med mye lyd. 

Det skal sies at jeg jobber mye med å få Felix og Aqua til å gå overens, men tar mer enn gjerne imot innspill også på den fronten. Det jeg lurer mest på er; hvordan skal jeg håndtere situasjonen med glefsing når den oppstår? Det hadde vært én ting om hun "mente" å glefse etter oss - men nå er det veldig tydelig at det skjer fordi hun er stresset på grunn av valpen. Om han er i bur eller ute i bånd er hun roligheten selv, og hun har heller ikke blitt mer skeptisk til oss generelt. Så; hva gjør jeg når hun glefser mot oss? Og ja; gjerne tips til hvordan jeg kan få henne til å stole på at jeg har kontroll på Felix, og ikke minst lære de to å omgås hverandre uten kjefting og smelling fra hennes side (hun er sint enten han er rolig eller rampete). 

Skrevet

Er det mulig å skjerme de enda mer fra hverandre? Felix er jo en stor valp og hun en liten hund. Kan godt være at hun har fått vondt når han har prøvd å leke med henne eller noe sånt, eller at han er uforutsigbar og det skremmer henne. Da jeg fikk Nemi, schäferen min, bodde vi sammen med ei venninne som hadde en kinesisk nakenhund. De to gikk ikke overens i det hele tatt når Nemi var valp. Han glefset og knurret etter henne bare hun så på han. Der skjerma vi de mye fra hverandre. Valpen fikk ikke lov å gå bort til den andre, og vi passet på at når kineseren lå og slappet av et sted, så fikk ikke valpen komme bort. På den måten lærte vi kineseren at han ikke trengte å forholde seg til valpen om han selv ikke ville det. Det gikk over og roet seg betraktelig når Nemi bare ble eldre og ikke så valpete lenger. Hun respekterte kjapt at kineseren var off limits. 

Så jeg ville bare prøvd å fortsette å skjerme Aqua og passe på at hun får nok fred og ro. Hvis hun sitter på noen av deres fang, så bør ikke valpen få lov til å komme bort. Jeg ville ikke gjort noe særlig med glefsingen enda. Det er jo tydelig at det ikke er dere som er problemet. Jeg vil tro det går bort av seg selv når bare Felix ikke er skummel lenger. 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...