Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har "lille" Felix vært hos oss en god stund, og for det aller meste trives vi sammen hele gjengen. Men: Chihuahua-tispa har endret seg veldig etter at Felix kom i hus. Hun er livredd ham, og har den siste tiden begynt å glefse etter oss når hun er stresset. Hun har aldri glefset tidligere i løpet av de 1,5 årene jeg har hatt henne, men det er tydelig at det skjer nå på grunn av stress og frykt for valpen. Ved et tilfelle satt hun på fanget til storebroren min (som hun elsker) og Felix kom bort for å snuse på henne. Han snudde seg og gikk, og broren min skulle klappe henne for å rose henne for god oppførsel når Felix snuste på henne. Da hylte hun til som om hun fikk juling, og glefset etter ham - antageligvis fordi hun trodde det var Felix som kom tilbake. Tennene hennes har aldri rørt oss, men hun glefser tydelig med mye lyd. 

Det skal sies at jeg jobber mye med å få Felix og Aqua til å gå overens, men tar mer enn gjerne imot innspill også på den fronten. Det jeg lurer mest på er; hvordan skal jeg håndtere situasjonen med glefsing når den oppstår? Det hadde vært én ting om hun "mente" å glefse etter oss - men nå er det veldig tydelig at det skjer fordi hun er stresset på grunn av valpen. Om han er i bur eller ute i bånd er hun roligheten selv, og hun har heller ikke blitt mer skeptisk til oss generelt. Så; hva gjør jeg når hun glefser mot oss? Og ja; gjerne tips til hvordan jeg kan få henne til å stole på at jeg har kontroll på Felix, og ikke minst lære de to å omgås hverandre uten kjefting og smelling fra hennes side (hun er sint enten han er rolig eller rampete). 

Skrevet

Er det mulig å skjerme de enda mer fra hverandre? Felix er jo en stor valp og hun en liten hund. Kan godt være at hun har fått vondt når han har prøvd å leke med henne eller noe sånt, eller at han er uforutsigbar og det skremmer henne. Da jeg fikk Nemi, schäferen min, bodde vi sammen med ei venninne som hadde en kinesisk nakenhund. De to gikk ikke overens i det hele tatt når Nemi var valp. Han glefset og knurret etter henne bare hun så på han. Der skjerma vi de mye fra hverandre. Valpen fikk ikke lov å gå bort til den andre, og vi passet på at når kineseren lå og slappet av et sted, så fikk ikke valpen komme bort. På den måten lærte vi kineseren at han ikke trengte å forholde seg til valpen om han selv ikke ville det. Det gikk over og roet seg betraktelig når Nemi bare ble eldre og ikke så valpete lenger. Hun respekterte kjapt at kineseren var off limits. 

Så jeg ville bare prøvd å fortsette å skjerme Aqua og passe på at hun får nok fred og ro. Hvis hun sitter på noen av deres fang, så bør ikke valpen få lov til å komme bort. Jeg ville ikke gjort noe særlig med glefsingen enda. Det er jo tydelig at det ikke er dere som er problemet. Jeg vil tro det går bort av seg selv når bare Felix ikke er skummel lenger. 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...