Gå til innhold
Hundesonen.no

Portrettfoto-linse


Gjest
 Share

Recommended Posts

Har funnet det gamle speilrefleks-kameraet mitt, og tenkte det hadde vært fint å ta opp fotograferinga igjen.

I den anledning ønsker jeg gjerne tips om allround/greie objektiver oppmot 2000kr som oppfyller det simple kravet om å være bedre enn Nikkor 18-55mm f3.5-5.5 som fulgte med Nikon D40'en min :P Kan man få kjøpt noe kurant brukt? Er 10-24 for vidt? Jeg vil for det meste ta huslige fotos, f.eks familie, venner, hund. Ikke noe zoom-action, men heller ikke landskapsbilder ala magnifique nordlysbilder. Burde jeg kjøpe en fastlinse på f.eks 35mm? Eller burde man ha 18-55 og legge på litt cash for bedre blender?

 

EDIT: Eller kan det like gjerne lønne seg å kjøpe et kompakt speilløst nytt kamera? Ala disse? https://www.tek.no/artikler/samletest-kompakte-systemkameraer/191690

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På foto.no får man kjøpt mye bra brukt - og selgerne bruker så vidt jeg vet å være seriøse og greie der. 
En 35 mm kan være et godt valg. Jeg har 50 mm på fullformat-kamera og synes det er veldig bra til portretter i hvert fall... Man får jo 50 mm f1,8 veldig billig, f1,4 er jo litt dyrere men bedre enn f1,8 i kvalitet - men det blir litt trangt innendørs. Da vil kanskje 35 mm fungere bedre (men nå suger jeg i matte, så jeg vet ikke hvordan en 35 mm på cropkamera er sammenlignet med 50 mm på fullformat... jeg vet  - det er litt pinlig). 

Hvordan de speilløse kameraene er vet jeg ikke... jeg er nok ikke helt oppdatert der :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du har rett, på DX kameraer (?) er 30 eller 35 det samme som 50mm på fullformat.

Så det er jo ett alternativ. Fant også denne linsa: Tamron 17-50 2.8 ---- virker som man får den til 2000kr på bruktmarkedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer, for DX-kamera ganger du brennvidden med 1.5 for å få ekvivalent brennvidde på fullformat. Så 35mm på DX blir tilnærmet det man kaller et normalobjektiv.

For portrettfoto anbefales ofte 85mm for full frame. En 50mm for DX-kamera blir en grei tilnærming. Det beste valget sånn nogenlunde innenfor din prisgrense er definitivt Nikon NikkorAF 50mm f/1.8G til drøye 2000,- (https://www.prisguide.no/produkt/nikon-af-s-nikkor-50mm-f-1-8g-146726) Dette er rett og slett et meget bra objektiv til røverpris. Det kan også brukes til full frame-hus om du noen gang skulle oppgradere helt dit.

Bruken du beskriver er imidlertid ikke akkurat det jeg ville kalle portrettfotografering - mer all-round tenker jeg. Da blir fort 50mm på DX noget trangt. 30 eller 35mm (tilnærmet det man kaller normalobjektiv) vil nok være mye mer hensiktsmessig. Da er det dette som gjelder til rett under 2000,-: Nikon AF-S DX Nikkor 35 mm f/1.8G (https://www.prisguide.no/produkt/nikon-af-s-dx-nikkor-35-mm-f-1-8g-107924)

Hvis du ikke er vant med å ta bilder med fastoptikk (vel, det er jo det du bruker på mobilen, men den er vidvinkel) så tror jeg imidlertid du kanskje blir lei litt fort og setter på zoomen som fulgte med ganske raskt. Det er faktisk et helt fint objektiv! Svakheten, sammenlignet med de to nevnt over, er at det ikke har så stor blender (stopper på 3,5). En ting er nå at det da krever mer lys, men for de fleste er det vel kanskje effekten av ekstremt liten dybdeskarphet som lokker med 1.8 eller 1.4. 

Når det er sagt, så er D40 et VELDIG gammelt kamera. Når du først nevner at det er aktuelt å kjøpe nytt til 5000,- pluss så ville jeg personlig heller kjøpt et rent speilreflekskamera. Men der må du nesten sette deg inn i fordeler og ulemper selv. Men speilrefleks har stort sett større sensor, bedre ergonomi og bedre søker (mange av de speilløse har ikke søker en gang og du er avhengig av skjermen for å ta bilde). Nikon D3300 får du for 3800.- rundt omkring, med objektiv (18-55mm) (sjekk det er sammenlignet med det objektivet du har ... ikke gitt at det nye er bedre, men sannsynligvis ... uansett sparer man bare 300,- på å kjøpe bare huset). D3300 er en kjempegodt kamera og vil uten tvil, totalt sett, være ENORMT mye mer anvendelig enn et D40 med et nytt, fint objektiv. I svært gode lysforhold vil kanskje ikke forskjellen være så stor, men da snakker vi sommersol. I alle andre situasjoner vil en slik ny, mer lysfølsom sensor. hjelpe deg enormt. Og selv om megapixler ikke betyr allverden, så er rundt 6 megapixler (om jeg husker rett) på D40 så lavt at det er noe å hente der også.

Oppsummert: Det er en regel som heter at man bør bruke penger på objektiver og ikke på kamerahus. Det er stort sett veldig sant. Jeg ville imidlertid tenkt meg en del om før jeg svidde av 2000.- for å sette på et D40. I alle fall om man ser det som realistisk og greit å bruke et par tusen til på et nytt kamera. For 2000,- til en D40 ville jeg evt prioritert et objektiv med stor blender slik at man i alle fall kan leke seg litt ekstra med tynn dybdeskarphet - det gir en særegen effekt. Dessuten så trenger den sensoren i D40 desperat så mye lys som den kan få...

Lykke til!

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...