Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du latt en dommer gjøre dette?


Zitka
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg ville overhodet ikke likt det om en dommer foretok (eller prøvde seg på) en sånn tannsjekk på verken hun en kan gjøre hva som helst med, eller hun som synes håndtering av veterinær er noe en bare må finner seg i. Jeg ville følt at det å brekke opp kjeven på den måten potensielt kunne ødelagt den formidable innsatsen jeg har gjort for å få håndterbare og tillitsfulle hunder, i en rase hvor håndteringsproblematikk er et stort tema, og at det går på integriteten til hunden løs (men her har jeg vesentlig dårligere avreagering enn bikkjene mine). Jeg synes ikke at hunder skal finne seg i alt mulig, jeg, eller "tåle" alle påfunn, med unntak av når den må hos veterinær, eller når jeg som eier sjekker og håndterer. Utstilling er allerede en så unaturlig og potensielt belastende setting jeg utsetter hundene mine for, at jeg vil forsøke å begrense de negative interaksjonene til et minimum. Det går fint an å sjekke tenner uten å brekke dem opp sånn som det her.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra

Hvordan ser dere at dommeren bruker makt på det bildet? Jeg greier ikke å se det jeg. Jeg ser at det KAN være en ubehagelig måte for noen hunder å få åpnet munnen på, men ikke gitt at dommeren bruker

Av ren nysgjerrighet: Jeg har klart å avle fram en hund som mangler tenner. Jupp, i flertall. Foreldre og besteforeldre har komplett saksebitt, jeg vet ikke om tannmangel langt bakover på tispelinjen,

Posted Images

6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg går ut fra at det er et fett hvordan en dommer foretar tannvisning på en hund som liker å klippe fingre :P 

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte Imouto som junior i Paris 2011. Før verdensutstillinga var det Fransk vinner, og den dommeren ville at vi alle skulle ha hunden hengende på armen med magen ut så han kunne sjekke ballene på gutta på den måten, mens vi eierne klønete skulle vise tenner med en hånd mens vi bukserte 10 kg +- på andre armen. Trudde aldri jeg skulle si det, men da foretrekker jeg å ha hund på bord med nitidig telling av tenner, for det der blei bare rot. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, 2ne skrev:

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

16 minutter siden, 2ne skrev:

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

Nei :)  

1 minutt siden, Siri skrev:

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Så, omtrent som i denne tråden, med andre ord ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvor dette med "brekking og bending" kommer inn i bildet heller, jeg da. Om bikkja kniper igjen gapet, vil en oppegående dommer gi seg der. De har stort sett ikke lyst til å bli bitt heller. I motsatt fall, så åpner bikkja kjeften greit, og da er det vel ikke et problem??

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Gjest locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...