Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg ville overhodet ikke likt det om en dommer foretok (eller prøvde seg på) en sånn tannsjekk på verken hun en kan gjøre hva som helst med, eller hun som synes håndtering av veterinær er noe en bare må finner seg i. Jeg ville følt at det å brekke opp kjeven på den måten potensielt kunne ødelagt den formidable innsatsen jeg har gjort for å få håndterbare og tillitsfulle hunder, i en rase hvor håndteringsproblematikk er et stort tema, og at det går på integriteten til hunden løs (men her har jeg vesentlig dårligere avreagering enn bikkjene mine). Jeg synes ikke at hunder skal finne seg i alt mulig, jeg, eller "tåle" alle påfunn, med unntak av når den må hos veterinær, eller når jeg som eier sjekker og håndterer. Utstilling er allerede en så unaturlig og potensielt belastende setting jeg utsetter hundene mine for, at jeg vil forsøke å begrense de negative interaksjonene til et minimum. Det går fint an å sjekke tenner uten å brekke dem opp sånn som det her.  

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra

Hvordan ser dere at dommeren bruker makt på det bildet? Jeg greier ikke å se det jeg. Jeg ser at det KAN være en ubehagelig måte for noen hunder å få åpnet munnen på, men ikke gitt at dommeren bruker

Av ren nysgjerrighet: Jeg har klart å avle fram en hund som mangler tenner. Jupp, i flertall. Foreldre og besteforeldre har komplett saksebitt, jeg vet ikke om tannmangel langt bakover på tispelinjen,

Posted Images

Skrevet
6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg går ut fra at det er et fett hvordan en dommer foretar tannvisning på en hund som liker å klippe fingre :P 

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Skrevet

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Tja. Det er lettere å unngå å bli bitt om du holder over- og underkjeven på en hund, enn når du bare putter en finger i munn på den :) Da kan du f.eks bare dytte den unna deg, men har du putta fingra i munn på den, så må du nappe til deg pølsene rimelig fort :P 

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. 

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir  litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund. 

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Skrevet

Jeg stilte Imouto som junior i Paris 2011. Før verdensutstillinga var det Fransk vinner, og den dommeren ville at vi alle skulle ha hunden hengende på armen med magen ut så han kunne sjekke ballene på gutta på den måten, mens vi eierne klønete skulle vise tenner med en hånd mens vi bukserte 10 kg +- på andre armen. Trudde aldri jeg skulle si det, men da foretrekker jeg å ha hund på bord med nitidig telling av tenner, for det der blei bare rot. :lol: 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

Noen ganger er det noe de bestemmer seg for mens du sjekker tenna dems, Siri - og jeg har heldigvis ikke sagt noe om "å brekke opp kjever", jeg poengterer bare at det virker som en unødvendig stor risikosport å putte 1 finger i kjeften på hunder for å sjekke molarene. 

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

16 minutter siden, 2ne skrev:

Hvor mange av utstillerne protesterte på det? 

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Skrevet
1 minutt siden, Siri skrev:

Men da biter de enten man gjør det ene eller andre. 

Nei :)  

1 minutt siden, Siri skrev:

Det aner jeg ikke, men det ble voldsomt oppstyr ETTER utstillingen der mange ville ha fyren utestengt som dommer. 

Så, omtrent som i denne tråden, med andre ord ;) 

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvor dette med "brekking og bending" kommer inn i bildet heller, jeg da. Om bikkja kniper igjen gapet, vil en oppegående dommer gi seg der. De har stort sett ikke lyst til å bli bitt heller. I motsatt fall, så åpner bikkja kjeften greit, og da er det vel ikke et problem??

  • Like 4
  • Gjest locked this emne
Skrevet

Tråden er midlertidig stengt til moderatorer har tid til å se på den. Moderator Marie 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...