Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig Akita Inu eier?


TirilH
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny i forumet, men slettes ikke ny til hund! 

Jeg er fast bestemt på ansakffelse av rasen Akita Inu da tiden passer seg. Bor fortsatt hjemme og har ikke funnet en fast jobb med lønn jeg kan leve av enda. Funnet yrkesretningen min da og hva jeg har som mål i livet, om det hjelper :P

Jeg har siden jeg lærte meg å krype, vokst opp og bodd med hund omtrent uten pause. Så og si alle og enhver i min familie eier også hund, så hund er til tider "umulig" å unngå her, og det er topp! 

Vår første hund var faktisk en Akita Inu, og helt siden mamma og pappa viste meg bilder av han og fortalte historier (på godt og vondt), har jeg aldri kunne lagt ifra meg rasen. Vi har ellers vært igjennom lab blandinger, kongepuddel og whippet i tillegg til alle de andre rasene som har vært med opp igjennom familien.

Mine foreldres oppfatning av rasen er nokså delt i to. "Ichi" som hunden het, var svært glad i min far og han har mange solskinnshistorier fra hans tid, han beundrer den rasen så fælt og har ingen negative ting å si om den. Noe som også blir litt dumt om man skal velge ut ifra tunellsyn som det. 

Min mor derimot, har mest negativt å si, som er ganske greit det og, for alt blir litt mer balansert. Vi var nokså uheldig med individet desverre og det endte med avlivning av Ichi fordi han angrep og bet et barn. Jeg fikk høre i ettertid at han var svært redd barn grunnet "mobbing" tidligere. Han var en omplassert hund og der han bodde før opplevde han vanskjøttsel og han sto ute i gård omtrent hele dagen hver dag. Unger som gikk forbi kastet stein på han :no: til tross for det, voktet han med livet som innsats, barnevogna hvor jeg lå oppi :wub:

 

Poenget mitt er... At dette er en rase jeg så sterkt ønsker meg på grunn av dens tillitt, lojalitet, selvstendighet, styrke og selvtillit blant annet. Jeg vil ha en hund jeg virkelig kan jobbe med og legge opp min livsstil etter dens behov. Alle her driver med hund og det ligger i "blodet" vårt. Jeg velger dog  selvfølgelig å vente til tiden er inne. Til jeg har stabil jobb, økonomi, eiendom og et stabilt forhold enten med samboer, ektemann eller singel. Alt skal ligge til rett for hunden. 

Dette blir nok en god stund til enda, men for å bruke tiden til noe fornuftig, så ber jeg om med dette innlegget, om deres erfaringer, tips og eller kilder på informasjon. Har lest utallige artikler og nettsider og svømt i informasjon, men en kan vel oppriktig aldri få nok kunnskap :P

Dette ble forferdelig langt, men jeg føler det er greit å komme med litt bakgrund, så dere evt slipper å sitte med så mange spørsmål. 

Håper å høre fra dere og at vi kan ha en innholdsrik Akita prat! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fin og gjennomtenkt post :wub:

Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen.

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere.

En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året.

Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det.

@SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

17903725_10211471845327006_6098013465913181569_n.jpg.ceffb4036da11f144f7599d65ecdd568.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under.

Er til å grine av ? Så de hadde valper nå igjen ? Vi var innom der engang ...ikke bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, MaritaS skrev:

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, TirilH said:

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

Det høres så fantastisk ut! Om det ikke blir i år, så skal jeg definitivt komme meg nedover å se en gang!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...