Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig Akita Inu eier?


TirilH
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny i forumet, men slettes ikke ny til hund! 

Jeg er fast bestemt på ansakffelse av rasen Akita Inu da tiden passer seg. Bor fortsatt hjemme og har ikke funnet en fast jobb med lønn jeg kan leve av enda. Funnet yrkesretningen min da og hva jeg har som mål i livet, om det hjelper :P

Jeg har siden jeg lærte meg å krype, vokst opp og bodd med hund omtrent uten pause. Så og si alle og enhver i min familie eier også hund, så hund er til tider "umulig" å unngå her, og det er topp! 

Vår første hund var faktisk en Akita Inu, og helt siden mamma og pappa viste meg bilder av han og fortalte historier (på godt og vondt), har jeg aldri kunne lagt ifra meg rasen. Vi har ellers vært igjennom lab blandinger, kongepuddel og whippet i tillegg til alle de andre rasene som har vært med opp igjennom familien.

Mine foreldres oppfatning av rasen er nokså delt i to. "Ichi" som hunden het, var svært glad i min far og han har mange solskinnshistorier fra hans tid, han beundrer den rasen så fælt og har ingen negative ting å si om den. Noe som også blir litt dumt om man skal velge ut ifra tunellsyn som det. 

Min mor derimot, har mest negativt å si, som er ganske greit det og, for alt blir litt mer balansert. Vi var nokså uheldig med individet desverre og det endte med avlivning av Ichi fordi han angrep og bet et barn. Jeg fikk høre i ettertid at han var svært redd barn grunnet "mobbing" tidligere. Han var en omplassert hund og der han bodde før opplevde han vanskjøttsel og han sto ute i gård omtrent hele dagen hver dag. Unger som gikk forbi kastet stein på han :no: til tross for det, voktet han med livet som innsats, barnevogna hvor jeg lå oppi :wub:

 

Poenget mitt er... At dette er en rase jeg så sterkt ønsker meg på grunn av dens tillitt, lojalitet, selvstendighet, styrke og selvtillit blant annet. Jeg vil ha en hund jeg virkelig kan jobbe med og legge opp min livsstil etter dens behov. Alle her driver med hund og det ligger i "blodet" vårt. Jeg velger dog  selvfølgelig å vente til tiden er inne. Til jeg har stabil jobb, økonomi, eiendom og et stabilt forhold enten med samboer, ektemann eller singel. Alt skal ligge til rett for hunden. 

Dette blir nok en god stund til enda, men for å bruke tiden til noe fornuftig, så ber jeg om med dette innlegget, om deres erfaringer, tips og eller kilder på informasjon. Har lest utallige artikler og nettsider og svømt i informasjon, men en kan vel oppriktig aldri få nok kunnskap :P

Dette ble forferdelig langt, men jeg føler det er greit å komme med litt bakgrund, så dere evt slipper å sitte med så mange spørsmål. 

Håper å høre fra dere og at vi kan ha en innholdsrik Akita prat! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fin og gjennomtenkt post :wub:

Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen.

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere.

En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året.

Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det.

@SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

17903725_10211471845327006_6098013465913181569_n.jpg.ceffb4036da11f144f7599d65ecdd568.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under.

Er til å grine av ? Så de hadde valper nå igjen ? Vi var innom der engang ...ikke bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, MaritaS skrev:

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, TirilH said:

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

Det høres så fantastisk ut! Om det ikke blir i år, så skal jeg definitivt komme meg nedover å se en gang!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...