Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takle nederlag?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Debbie skrev:

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, yurij skrev:

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

 

Hehe, artig at du antakeligvis skriver alt som står i flere selvhjelpsbøker kort, konsist og i én setning. Sånn egentlig :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som har hjulpet meg er å sette noen mål som er realistiske og du kan styre litt. Eks: mål om førstepremie eller ingen nuller kan du ikke styre. Men mål om å jobbe entusiastisk, ha det gøy i ringen, kan du til en viss grad styre litt mer selv. 

Og som @krutsi sier, plukk ut hva som var bra! Det er alltid noe bra å ta med videre :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å se på situasjonen som et nederlag og ufarliggjør det du er redd for? Har hjulpet meg mye.

Med konkurranser eller stevner, så gjelder det å ikke se så høytidelig på det. Om du går inn i ringen med den holdningen om at det er alt eller ingenting, så blir det automatisk et nederlag om man ikke går seirende ut. Uansett hvor forberedt man er, så hender en null de aller fleste nå og da. Hvorfor la det ha så mye makt over deg? Selv ”de beste av de beste”, om du sjekker hundene deres på dogweb, har lave poengsummer på CVen.

Tenk heller på at uansett hva som skjer i ringen, er det en nyttig erfaring for både deg og hunden. Du får testet ut hva som fungerer bra i praksis, og hva som ikke fungerer så bra. Hva må øves på? Hva skal vi gjøre annerledes? Tenk forbedring, - ikke perfeksjonisme.
Se på hver konkurranse som et skritt på veien; du får erfaring, du får testet ut hva som er bra, og du får ha det gøy sammen med hunden din. Poengsummen er egentlig mindre viktig i det store bildet.

Å gå noen konkurranser med dårlige poengsummer er en del av gamet. Noen ganger går man konkurranser for å teste ut hvor landet ligger, eller opparbeide erfaring, uten at man har noen mål om opprykk. Noen ganger gikk det bare rett i dass, selv om alt burde klaffet.
Ta med deg det positive, og jobb beinhardt videre med det negative. Ha selvtillit og troa på at det dårlige kan fikses. Det sies jo at alle må igjennom de samme nederlagene, de beste er bare de som ikke ga opp. ;)

Ellers har vi typiske, inspirerende klassikere som Pursuit of Happyness, Seabiscuit og Rocky til dårlige dager. Likte også The Blind Side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du legger i nederlag? Å gjøre feil? Jeg tror ikke jeg følger jeg har hatt et eneste nederlag i rallyringen. Og det er ikke mange førsteplassene på den lista... Det handler nok litt om fokus, tenker jeg. Om det viktigste er å få førstepremien (eller et visst antall poeng osv) så er det lettere å feile.

Realistiske mål, og ta lærdom av det som ikke går som forventet/håpet og sørg for å nyte både dagen og deltagelsen, gjør mye for opplevelsen min ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags nederlag er det snakk om? Er det "bare" det at hunden og du ikke har utført et stevne så bra som du mener dere burde, eller er det "denne hunden er såpass miljøberørt at den ikke fungerer i konkurranse"-"nederlag" (egen erfaring og bare et eksempel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

På stevner?  Da får du jo ikke gjort så mye med ting som ikke er på plass men fokuser på det du er ordentlig god på. Og gjør det bra!  Så får resten bli som det blir der og da. Jeg hadde også prøvd å få startet så mye som overhodet mulig for å få mest mulig rutine i konkurranse situasjonen. Rutine gjør mye . En må nesten bare tenke på det som en del av læringen , det er en puslespillbit det også ( nedturene) Så får man bare la det synke og analysere hva man kan øve på mellom stevnene. Men fokusere på det du er god på når du skal inn , ikke på alt som ikke sitter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første halvåret jeg konkurrerte, gikk det ganske bra. Vi gjorde mye bra, noe ikke fullt så bra, men hadde generelt en god følelse både før og etter løp. Men så ble det litt tull i høst, og da fikk selvtilliten min seg en skikkelig knekk. Jeg har slitt med det i hele vinter, og de få løpene jeg har gått denne våren. Lave tanker om meg selv, masse nerver, slutter å tenke ute på banen, og har gått av et par ganger med dårlig følelse. Jeg ser alt vi gjør bra, men jeg fokuserer mye mer enn før på det som ikke fungerte.

Jeg har ikke kommet meg ut av dette enda, men jeg er ganske sikker på at jeg vet løsningen: konkurrere mer! Rett og slett bli mer vant til å konkurrere igjen, gå flere løp per dag (nå kan jeg bare gå ett, men når vi får på plass feltene våre igjen kan vi komme oss opp i tre + løp per stevnedag), få mer rutine. Så jeg melder meg på konkurransene selv om en del av meg absolutt ikke har lyst. For jeg tror det å utsette seg for det er det som skal til. Så tenker jeg at det kommer til å løsne etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningskonkurranser og det å bli kommandert masse kan hjelpe, også å filme seg selv og dele med andre. I tillegg til at man får tilbakemeldinger fra de som ser, gjør det at man blir litt nervøs bare av det. Og jo mer man blir vant til slike situasjoner jo bedre for det. 

Ellers kan det være tungt noen ganger, men man må bare huske at man har en fin hund og kommer til å få det til tilslutt om man ikke gir seg. At alle vinnere er tapere som ikke gav seg! 

(Vet det kan være lett å tenke på andre man kjenner som bare rykker oppover hver gang de konkurrerer, men det kan hende de jobber mye mer mellom konkurransene enn det du kanskje har kapasitet til. Eller at de har en ekstremt lett hund. Følger du dem over mange nok år ser du at de også møter på problemer innimellom. )

Jeg har to venner som er veldig flinke trenere og har hunder som er knallflinke, men sliter med ting som ødelegger på konkurranser. Det er utrolig motiverende å følge dem og de imponerer meg ekstremt, selv om de ikke har mest av resultater å vise til. For jeg vet hvor hardt de jobber! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå holder jeg ikke på med konkurranse, men jeg har 2 kjipe år bak meg med utelukkende nederlag på nederlag ifm et barneønske og IVF. Måten jeg har kommet meg på beina igjen og sett fremover er å tenke på hvorfor jeg gjør dette (antar du får en glede av å konkurrere og se hunden gjøre hva du har lært) og finne hva som har vært positivt (at jeg har hatt eggløsning og at hunden din har gjort x antall øvelser riktig) :) Finne balanse i det å være skuffet og det å ta med seg det videre, rett og slett bli bedre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...