Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takle nederlag?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Debbie skrev:

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, yurij skrev:

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

 

Hehe, artig at du antakeligvis skriver alt som står i flere selvhjelpsbøker kort, konsist og i én setning. Sånn egentlig :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som har hjulpet meg er å sette noen mål som er realistiske og du kan styre litt. Eks: mål om førstepremie eller ingen nuller kan du ikke styre. Men mål om å jobbe entusiastisk, ha det gøy i ringen, kan du til en viss grad styre litt mer selv. 

Og som @krutsi sier, plukk ut hva som var bra! Det er alltid noe bra å ta med videre :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å se på situasjonen som et nederlag og ufarliggjør det du er redd for? Har hjulpet meg mye.

Med konkurranser eller stevner, så gjelder det å ikke se så høytidelig på det. Om du går inn i ringen med den holdningen om at det er alt eller ingenting, så blir det automatisk et nederlag om man ikke går seirende ut. Uansett hvor forberedt man er, så hender en null de aller fleste nå og da. Hvorfor la det ha så mye makt over deg? Selv ”de beste av de beste”, om du sjekker hundene deres på dogweb, har lave poengsummer på CVen.

Tenk heller på at uansett hva som skjer i ringen, er det en nyttig erfaring for både deg og hunden. Du får testet ut hva som fungerer bra i praksis, og hva som ikke fungerer så bra. Hva må øves på? Hva skal vi gjøre annerledes? Tenk forbedring, - ikke perfeksjonisme.
Se på hver konkurranse som et skritt på veien; du får erfaring, du får testet ut hva som er bra, og du får ha det gøy sammen med hunden din. Poengsummen er egentlig mindre viktig i det store bildet.

Å gå noen konkurranser med dårlige poengsummer er en del av gamet. Noen ganger går man konkurranser for å teste ut hvor landet ligger, eller opparbeide erfaring, uten at man har noen mål om opprykk. Noen ganger gikk det bare rett i dass, selv om alt burde klaffet.
Ta med deg det positive, og jobb beinhardt videre med det negative. Ha selvtillit og troa på at det dårlige kan fikses. Det sies jo at alle må igjennom de samme nederlagene, de beste er bare de som ikke ga opp. ;)

Ellers har vi typiske, inspirerende klassikere som Pursuit of Happyness, Seabiscuit og Rocky til dårlige dager. Likte også The Blind Side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du legger i nederlag? Å gjøre feil? Jeg tror ikke jeg følger jeg har hatt et eneste nederlag i rallyringen. Og det er ikke mange førsteplassene på den lista... Det handler nok litt om fokus, tenker jeg. Om det viktigste er å få førstepremien (eller et visst antall poeng osv) så er det lettere å feile.

Realistiske mål, og ta lærdom av det som ikke går som forventet/håpet og sørg for å nyte både dagen og deltagelsen, gjør mye for opplevelsen min ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags nederlag er det snakk om? Er det "bare" det at hunden og du ikke har utført et stevne så bra som du mener dere burde, eller er det "denne hunden er såpass miljøberørt at den ikke fungerer i konkurranse"-"nederlag" (egen erfaring og bare et eksempel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

På stevner?  Da får du jo ikke gjort så mye med ting som ikke er på plass men fokuser på det du er ordentlig god på. Og gjør det bra!  Så får resten bli som det blir der og da. Jeg hadde også prøvd å få startet så mye som overhodet mulig for å få mest mulig rutine i konkurranse situasjonen. Rutine gjør mye . En må nesten bare tenke på det som en del av læringen , det er en puslespillbit det også ( nedturene) Så får man bare la det synke og analysere hva man kan øve på mellom stevnene. Men fokusere på det du er god på når du skal inn , ikke på alt som ikke sitter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første halvåret jeg konkurrerte, gikk det ganske bra. Vi gjorde mye bra, noe ikke fullt så bra, men hadde generelt en god følelse både før og etter løp. Men så ble det litt tull i høst, og da fikk selvtilliten min seg en skikkelig knekk. Jeg har slitt med det i hele vinter, og de få løpene jeg har gått denne våren. Lave tanker om meg selv, masse nerver, slutter å tenke ute på banen, og har gått av et par ganger med dårlig følelse. Jeg ser alt vi gjør bra, men jeg fokuserer mye mer enn før på det som ikke fungerte.

Jeg har ikke kommet meg ut av dette enda, men jeg er ganske sikker på at jeg vet løsningen: konkurrere mer! Rett og slett bli mer vant til å konkurrere igjen, gå flere løp per dag (nå kan jeg bare gå ett, men når vi får på plass feltene våre igjen kan vi komme oss opp i tre + løp per stevnedag), få mer rutine. Så jeg melder meg på konkurransene selv om en del av meg absolutt ikke har lyst. For jeg tror det å utsette seg for det er det som skal til. Så tenker jeg at det kommer til å løsne etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningskonkurranser og det å bli kommandert masse kan hjelpe, også å filme seg selv og dele med andre. I tillegg til at man får tilbakemeldinger fra de som ser, gjør det at man blir litt nervøs bare av det. Og jo mer man blir vant til slike situasjoner jo bedre for det. 

Ellers kan det være tungt noen ganger, men man må bare huske at man har en fin hund og kommer til å få det til tilslutt om man ikke gir seg. At alle vinnere er tapere som ikke gav seg! 

(Vet det kan være lett å tenke på andre man kjenner som bare rykker oppover hver gang de konkurrerer, men det kan hende de jobber mye mer mellom konkurransene enn det du kanskje har kapasitet til. Eller at de har en ekstremt lett hund. Følger du dem over mange nok år ser du at de også møter på problemer innimellom. )

Jeg har to venner som er veldig flinke trenere og har hunder som er knallflinke, men sliter med ting som ødelegger på konkurranser. Det er utrolig motiverende å følge dem og de imponerer meg ekstremt, selv om de ikke har mest av resultater å vise til. For jeg vet hvor hardt de jobber! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå holder jeg ikke på med konkurranse, men jeg har 2 kjipe år bak meg med utelukkende nederlag på nederlag ifm et barneønske og IVF. Måten jeg har kommet meg på beina igjen og sett fremover er å tenke på hvorfor jeg gjør dette (antar du får en glede av å konkurrere og se hunden gjøre hva du har lært) og finne hva som har vært positivt (at jeg har hatt eggløsning og at hunden din har gjort x antall øvelser riktig) :) Finne balanse i det å være skuffet og det å ta med seg det videre, rett og slett bli bedre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...