Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takle nederlag?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Debbie skrev:

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, yurij skrev:

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

 

Hehe, artig at du antakeligvis skriver alt som står i flere selvhjelpsbøker kort, konsist og i én setning. Sånn egentlig :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som har hjulpet meg er å sette noen mål som er realistiske og du kan styre litt. Eks: mål om førstepremie eller ingen nuller kan du ikke styre. Men mål om å jobbe entusiastisk, ha det gøy i ringen, kan du til en viss grad styre litt mer selv. 

Og som @krutsi sier, plukk ut hva som var bra! Det er alltid noe bra å ta med videre :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å se på situasjonen som et nederlag og ufarliggjør det du er redd for? Har hjulpet meg mye.

Med konkurranser eller stevner, så gjelder det å ikke se så høytidelig på det. Om du går inn i ringen med den holdningen om at det er alt eller ingenting, så blir det automatisk et nederlag om man ikke går seirende ut. Uansett hvor forberedt man er, så hender en null de aller fleste nå og da. Hvorfor la det ha så mye makt over deg? Selv ”de beste av de beste”, om du sjekker hundene deres på dogweb, har lave poengsummer på CVen.

Tenk heller på at uansett hva som skjer i ringen, er det en nyttig erfaring for både deg og hunden. Du får testet ut hva som fungerer bra i praksis, og hva som ikke fungerer så bra. Hva må øves på? Hva skal vi gjøre annerledes? Tenk forbedring, - ikke perfeksjonisme.
Se på hver konkurranse som et skritt på veien; du får erfaring, du får testet ut hva som er bra, og du får ha det gøy sammen med hunden din. Poengsummen er egentlig mindre viktig i det store bildet.

Å gå noen konkurranser med dårlige poengsummer er en del av gamet. Noen ganger går man konkurranser for å teste ut hvor landet ligger, eller opparbeide erfaring, uten at man har noen mål om opprykk. Noen ganger gikk det bare rett i dass, selv om alt burde klaffet.
Ta med deg det positive, og jobb beinhardt videre med det negative. Ha selvtillit og troa på at det dårlige kan fikses. Det sies jo at alle må igjennom de samme nederlagene, de beste er bare de som ikke ga opp. ;)

Ellers har vi typiske, inspirerende klassikere som Pursuit of Happyness, Seabiscuit og Rocky til dårlige dager. Likte også The Blind Side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du legger i nederlag? Å gjøre feil? Jeg tror ikke jeg følger jeg har hatt et eneste nederlag i rallyringen. Og det er ikke mange førsteplassene på den lista... Det handler nok litt om fokus, tenker jeg. Om det viktigste er å få førstepremien (eller et visst antall poeng osv) så er det lettere å feile.

Realistiske mål, og ta lærdom av det som ikke går som forventet/håpet og sørg for å nyte både dagen og deltagelsen, gjør mye for opplevelsen min ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags nederlag er det snakk om? Er det "bare" det at hunden og du ikke har utført et stevne så bra som du mener dere burde, eller er det "denne hunden er såpass miljøberørt at den ikke fungerer i konkurranse"-"nederlag" (egen erfaring og bare et eksempel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

På stevner?  Da får du jo ikke gjort så mye med ting som ikke er på plass men fokuser på det du er ordentlig god på. Og gjør det bra!  Så får resten bli som det blir der og da. Jeg hadde også prøvd å få startet så mye som overhodet mulig for å få mest mulig rutine i konkurranse situasjonen. Rutine gjør mye . En må nesten bare tenke på det som en del av læringen , det er en puslespillbit det også ( nedturene) Så får man bare la det synke og analysere hva man kan øve på mellom stevnene. Men fokusere på det du er god på når du skal inn , ikke på alt som ikke sitter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første halvåret jeg konkurrerte, gikk det ganske bra. Vi gjorde mye bra, noe ikke fullt så bra, men hadde generelt en god følelse både før og etter løp. Men så ble det litt tull i høst, og da fikk selvtilliten min seg en skikkelig knekk. Jeg har slitt med det i hele vinter, og de få løpene jeg har gått denne våren. Lave tanker om meg selv, masse nerver, slutter å tenke ute på banen, og har gått av et par ganger med dårlig følelse. Jeg ser alt vi gjør bra, men jeg fokuserer mye mer enn før på det som ikke fungerte.

Jeg har ikke kommet meg ut av dette enda, men jeg er ganske sikker på at jeg vet løsningen: konkurrere mer! Rett og slett bli mer vant til å konkurrere igjen, gå flere løp per dag (nå kan jeg bare gå ett, men når vi får på plass feltene våre igjen kan vi komme oss opp i tre + løp per stevnedag), få mer rutine. Så jeg melder meg på konkurransene selv om en del av meg absolutt ikke har lyst. For jeg tror det å utsette seg for det er det som skal til. Så tenker jeg at det kommer til å løsne etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningskonkurranser og det å bli kommandert masse kan hjelpe, også å filme seg selv og dele med andre. I tillegg til at man får tilbakemeldinger fra de som ser, gjør det at man blir litt nervøs bare av det. Og jo mer man blir vant til slike situasjoner jo bedre for det. 

Ellers kan det være tungt noen ganger, men man må bare huske at man har en fin hund og kommer til å få det til tilslutt om man ikke gir seg. At alle vinnere er tapere som ikke gav seg! 

(Vet det kan være lett å tenke på andre man kjenner som bare rykker oppover hver gang de konkurrerer, men det kan hende de jobber mye mer mellom konkurransene enn det du kanskje har kapasitet til. Eller at de har en ekstremt lett hund. Følger du dem over mange nok år ser du at de også møter på problemer innimellom. )

Jeg har to venner som er veldig flinke trenere og har hunder som er knallflinke, men sliter med ting som ødelegger på konkurranser. Det er utrolig motiverende å følge dem og de imponerer meg ekstremt, selv om de ikke har mest av resultater å vise til. For jeg vet hvor hardt de jobber! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå holder jeg ikke på med konkurranse, men jeg har 2 kjipe år bak meg med utelukkende nederlag på nederlag ifm et barneønske og IVF. Måten jeg har kommet meg på beina igjen og sett fremover er å tenke på hvorfor jeg gjør dette (antar du får en glede av å konkurrere og se hunden gjøre hva du har lært) og finne hva som har vært positivt (at jeg har hatt eggløsning og at hunden din har gjort x antall øvelser riktig) :) Finne balanse i det å være skuffet og det å ta med seg det videre, rett og slett bli bedre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...