Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takle nederlag?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Debbie skrev:

Jeg lurer på om dere har tips til bøker, filmer, seminarer osv om hvordan takle nederlag?

Jeg har lest flere mental treningsbøker, og de er veldig gode på hvordan man skal takle en konkurranse situasjon, og takle et stevne. Men de har ikke så mye om hvordan man takler nederlag, og hvordan man kommer seg ovenpå igjen.

Så blir glad for alle tips, også egne erfaringer.

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, yurij skrev:

Nederlag er en del av det som må til for å bli bedre "dessverre" . Om man klarer å se på det sånn 

 

Hehe, artig at du antakeligvis skriver alt som står i flere selvhjelpsbøker kort, konsist og i én setning. Sånn egentlig :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som har hjulpet meg er å sette noen mål som er realistiske og du kan styre litt. Eks: mål om førstepremie eller ingen nuller kan du ikke styre. Men mål om å jobbe entusiastisk, ha det gøy i ringen, kan du til en viss grad styre litt mer selv. 

Og som @krutsi sier, plukk ut hva som var bra! Det er alltid noe bra å ta med videre :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å se på situasjonen som et nederlag og ufarliggjør det du er redd for? Har hjulpet meg mye.

Med konkurranser eller stevner, så gjelder det å ikke se så høytidelig på det. Om du går inn i ringen med den holdningen om at det er alt eller ingenting, så blir det automatisk et nederlag om man ikke går seirende ut. Uansett hvor forberedt man er, så hender en null de aller fleste nå og da. Hvorfor la det ha så mye makt over deg? Selv ”de beste av de beste”, om du sjekker hundene deres på dogweb, har lave poengsummer på CVen.

Tenk heller på at uansett hva som skjer i ringen, er det en nyttig erfaring for både deg og hunden. Du får testet ut hva som fungerer bra i praksis, og hva som ikke fungerer så bra. Hva må øves på? Hva skal vi gjøre annerledes? Tenk forbedring, - ikke perfeksjonisme.
Se på hver konkurranse som et skritt på veien; du får erfaring, du får testet ut hva som er bra, og du får ha det gøy sammen med hunden din. Poengsummen er egentlig mindre viktig i det store bildet.

Å gå noen konkurranser med dårlige poengsummer er en del av gamet. Noen ganger går man konkurranser for å teste ut hvor landet ligger, eller opparbeide erfaring, uten at man har noen mål om opprykk. Noen ganger gikk det bare rett i dass, selv om alt burde klaffet.
Ta med deg det positive, og jobb beinhardt videre med det negative. Ha selvtillit og troa på at det dårlige kan fikses. Det sies jo at alle må igjennom de samme nederlagene, de beste er bare de som ikke ga opp. ;)

Ellers har vi typiske, inspirerende klassikere som Pursuit of Happyness, Seabiscuit og Rocky til dårlige dager. Likte også The Blind Side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du legger i nederlag? Å gjøre feil? Jeg tror ikke jeg følger jeg har hatt et eneste nederlag i rallyringen. Og det er ikke mange førsteplassene på den lista... Det handler nok litt om fokus, tenker jeg. Om det viktigste er å få førstepremien (eller et visst antall poeng osv) så er det lettere å feile.

Realistiske mål, og ta lærdom av det som ikke går som forventet/håpet og sørg for å nyte både dagen og deltagelsen, gjør mye for opplevelsen min ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags nederlag er det snakk om? Er det "bare" det at hunden og du ikke har utført et stevne så bra som du mener dere burde, eller er det "denne hunden er såpass miljøberørt at den ikke fungerer i konkurranse"-"nederlag" (egen erfaring og bare et eksempel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

Jeg vil gjerne ha tips til hva jeg kan gjøre både når det skjer. Jeg går i sort, rett og slett.  Og hvordan jeg kan takle det bedre etter det har skjedd.

 

På stevner?  Da får du jo ikke gjort så mye med ting som ikke er på plass men fokuser på det du er ordentlig god på. Og gjør det bra!  Så får resten bli som det blir der og da. Jeg hadde også prøvd å få startet så mye som overhodet mulig for å få mest mulig rutine i konkurranse situasjonen. Rutine gjør mye . En må nesten bare tenke på det som en del av læringen , det er en puslespillbit det også ( nedturene) Så får man bare la det synke og analysere hva man kan øve på mellom stevnene. Men fokusere på det du er god på når du skal inn , ikke på alt som ikke sitter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første halvåret jeg konkurrerte, gikk det ganske bra. Vi gjorde mye bra, noe ikke fullt så bra, men hadde generelt en god følelse både før og etter løp. Men så ble det litt tull i høst, og da fikk selvtilliten min seg en skikkelig knekk. Jeg har slitt med det i hele vinter, og de få løpene jeg har gått denne våren. Lave tanker om meg selv, masse nerver, slutter å tenke ute på banen, og har gått av et par ganger med dårlig følelse. Jeg ser alt vi gjør bra, men jeg fokuserer mye mer enn før på det som ikke fungerte.

Jeg har ikke kommet meg ut av dette enda, men jeg er ganske sikker på at jeg vet løsningen: konkurrere mer! Rett og slett bli mer vant til å konkurrere igjen, gå flere løp per dag (nå kan jeg bare gå ett, men når vi får på plass feltene våre igjen kan vi komme oss opp i tre + løp per stevnedag), få mer rutine. Så jeg melder meg på konkurransene selv om en del av meg absolutt ikke har lyst. For jeg tror det å utsette seg for det er det som skal til. Så tenker jeg at det kommer til å løsne etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningskonkurranser og det å bli kommandert masse kan hjelpe, også å filme seg selv og dele med andre. I tillegg til at man får tilbakemeldinger fra de som ser, gjør det at man blir litt nervøs bare av det. Og jo mer man blir vant til slike situasjoner jo bedre for det. 

Ellers kan det være tungt noen ganger, men man må bare huske at man har en fin hund og kommer til å få det til tilslutt om man ikke gir seg. At alle vinnere er tapere som ikke gav seg! 

(Vet det kan være lett å tenke på andre man kjenner som bare rykker oppover hver gang de konkurrerer, men det kan hende de jobber mye mer mellom konkurransene enn det du kanskje har kapasitet til. Eller at de har en ekstremt lett hund. Følger du dem over mange nok år ser du at de også møter på problemer innimellom. )

Jeg har to venner som er veldig flinke trenere og har hunder som er knallflinke, men sliter med ting som ødelegger på konkurranser. Det er utrolig motiverende å følge dem og de imponerer meg ekstremt, selv om de ikke har mest av resultater å vise til. For jeg vet hvor hardt de jobber! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå holder jeg ikke på med konkurranse, men jeg har 2 kjipe år bak meg med utelukkende nederlag på nederlag ifm et barneønske og IVF. Måten jeg har kommet meg på beina igjen og sett fremover er å tenke på hvorfor jeg gjør dette (antar du får en glede av å konkurrere og se hunden gjøre hva du har lært) og finne hva som har vært positivt (at jeg har hatt eggløsning og at hunden din har gjort x antall øvelser riktig) :) Finne balanse i det å være skuffet og det å ta med seg det videre, rett og slett bli bedre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...