Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå løs er såå kult, men...


Renate A

Recommended Posts

...å gå i bånd er kjiipt!!!

Hilsen Chicka

Jeg går så mye i skogen og på turveier med Chicka, så hun trenger nesten ikke gå i bånd i det hele tatt.

MEN i det siste har jeg merket at hun blir litt furtete/umotivert når jeg tar på hun bånd når vi feks går langs veien osv.

Hun har ingen negative opplevelser med det å gå i bånd, men kan det være for at hun føler at jeg tar fra hun friheten hennes?

Hun er flink til å trene når vi har bånd på, men med en gang vi ikke trener og bare går på tur så merker jeg at hun heller gjerne skulle vært løs.

Når vi er i skogen er hun jo hele tiden løs og løper rundt, dette pga trening av hoftene hennes, også syntes jeg at en hund skal være mest mulig løs.

-Så jeg vil jo veldig gjerne slippe å gå med hun i bånd i skogen.

Jeg har merket denne forskjellen nå i et par uker, kan det hende at det går over??

Hun kan jo ikke alltid ha det gøy og bare gå løs.

Vi bor i et lite sentrum, og hun går igjennom der med bånd på seg, men da merker jeg ikke noe til kjedsomheten, for da er det så mye som skjer at hun ikke har tid til å kjede seg.

Dette ble veldig rotete, men hva skal jeg gjøre?

Late som ingenting når hun viser at det er gørr og gå i bånd, det dreier seg jo bare om toppen 10-15min om gangen...

Jeg pleier å leke litt med hun når hun går i båndet og da er det ok helt til vi slutter.

Også plutselig glemmer hun at det er "kjedelig" og snuser i grøfte kanten og trasker av gårde, men ser hun en tursti, så SKAL hun inn på den, for det er mye kulere...

Hva ville dere gjort med dette?

Jeg vil ikke at hun skal gå i bånd hele tiden, for det mener jeg ikke er verdig for en hund. [-X :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det hvertfall ikke hunden som bestemmer om det er kjedelig å gå i bånd eller ikke. Odin har hatt (og har litt ennå) litt trøbbel med å huske at i bånd går man pent... :wink: -å trekke alt man kan er my bedre,for da går det fortere..tror han...hehe..

Så vi har øvd på det masse,og det som har funket for å holde fokus på at den tiden man går i bånd, så er man snill og grei,og det er gøyt, er å ha en ball i lomma,og la ham vite at den er der...

Litt godbiter har han og fått,når han går fint, smiler,og har fokus på det han skal.

:D

Litt rotete forklart dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vet at det er godbit i lomma og hun går pent i bånd.

Chicka bestemmer ikke at det er kjedelig, men jeg ser det på hun at hun ikke syntes det er noe særlig.

De siste dagene har jeg fokusert mer på å ha på hun bånd på deler av turene og det funker bedre, for det har liksom blitt mer vanlig enn før.

Må jo venne hun til det nå som båndtvangen snart kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...