Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur eller ikke bur?


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 

Vi skal begynne med alene hjemme-trening, men er usikker på hvordan vi skal gjøre det uten bur. Noen sier vi må gjøre hunden vant med buret tidlig, venne han til å være alene i det litt og litt, mens andre sier at bur ikke er greit. - Hunden vil aldri være alene en hel arbeidsdag, da det bor folk i husstanden som ikke jobber utenfor hjemmet. Men at han må være alene hjemme en halvtime time eller to - en og annen gang, er ikke til å unngå. Tips?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Catgirl said:

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 


 

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaja skrev:

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

Spot on, reflektert og balansert. Akkurat sånn vi hadde det her! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, SFX skrev:

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Catgirl skrev:

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Jeg tenker at du ser det jo litt på hunden også - hvordan den har hatt det hjemme. Om den er stressa å oppjaget når du kommer, om den har ødelagt ting, eller om den virker som den akkurat har våknet fra duppen sin. :P Men er en god ide og filme, for å faktisk se hvordan den takler det. :)

Med min siste valp var hun løs i huset på små ærender, slik som hente posten, klippe plena, i dusjen osv. Men hun begynte og bli litt vell destruktiv når vi var lengre borte, så da lå hun i et stort bur, der hun hadde forskjellige underlag, vann og en fylt kong. Gradvis fikk hun være lengre alene (med en fylt kong) med hele huset til disposisjon. Tror buret ble pakket bort når hun var mellom 7-8 måneder, eller noe i den duren. Vi hadde noen små uhell med ødeleggelser etter at buret ble pakket bort, men det overlevde vi :P. Hun har hele tiden vært trygg på å være hjemme alene - og ingen aversjon mot noe slags bur den dag idag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 11 uker nå og er godt i gang med hjemme alene treningen. Jeg hadde 2 uker ferie når jeg hentet henne og god hjelp av min søster 3 uken - men nå er jeg on my own. En valp kjenner ikke sine egne begrensninger og en whippetvalp er ekstremt spretten så jeg har ikke turt å "bare ha henne løs" da hun kan virkelig skade seg. Jeg har pr nå ikke samvittighet til å ha henne i bur heller da hun ikke klarer å holde seg en hel arbeidsdag. Da er det bedre at hun tisser i et hjørne og at jeg tørker opp når jeg kommer hjem enn at hun må ligge på teppet dekket i tiss. 

 

Jeg har henne løs på soverommet med kompostbinger fra biltema foran sengen slik at hun ikke skal hoppe opp der og dermed skade seg ned igjen. Så har jeg gamlemor Twiggy i bur i samme rommet som selskap. Hun er nå alene en hel arbeidsdag der hun gir litt lyd fra seg innimellom , men progresjonen har vært enorm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løs på begrenset, valpesikkert område [emoji4] Evt valpegrind som er stor nok til at den kan bevege seg.

Brukte bur (ca 120x80, så romslig plass) en periode på Koda, siden han gikk løs på møbler, listverk, dørhåndtak osv. Buret ble da brukt i sammenheng med trening, og ble fjernet igjen så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...