Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial?

Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille. :( Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen... 

Skrevet

Jeg har opplevd noe av det samme. Dette var riktignok en fremmed katt, som vi pleier å passere på tur. Stort sett går det bra, men en dag kom den løpende etter oss fra lang avstand og fløy rett i bikkja. Det nytta ikke å prøve å dytte den vekk, så det endte med at jeg måtte ta bikkja under armen og gå. Da jeg satte henne ned kom katta etter oss igjen for å angripe på nytt! Jeg vet ikke hva som var problemet den dagen, vi har passert pusen utallige ganger både før og etter denne hendelsen uten problem

  • Like 1
Skrevet

Synes dette høres ut som alle katter jeg møter...De klikker jo helt i vinkel og går gjerne løs på både barn, voksne mennesker og hunder... :cry: Ikke godt å si hvorfor det er sånn, jeg tipper det må være noe med territoriums fordi vi har en ekstremt høy tetthet av katter her i nabolaget som alle ræker ute alene. De sloss så pelsklumpene ligger på gatehjørnene, og de hyler og skriker natta lang som sånne demoner :P Hele tiden i kampberedskap?

Skrevet

Jeg har også opplevd det en gang. Men den katten hadde noen kattunger som var noen uker gamle. Katten oppførte seg som en levende motorsag på hunden. Katten hang seg fast rundt nakken på hunden og spant i ansiktet på den med bak-kløra. 

Hunden fikk oppskapt tunge som blødde. Men ellers gikk det fint.  Hvorfor sier seg selv her. Men ellers aner jeg ikke hvorfor katter angriper. De er fra naturens side svakere hvis hunden bestemmer seg for å angripe. Jeg kjenner flere jakthunder som har drept katter ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...