Gå til innhold
Hundesonen.no

Apoquel - erfaringer?


Recommended Posts

Dette skal visst være i samme gate som kortison, men med mindre bivirkninger. Det er evnt tiltenkt en hund med allergi som blir veldig preget av kortison, og nå står fast på atopica. Som ikke virker optimalt det heller, men ingen bivirkninger i form av ekstrem sult etc iallefall. Så eier av hunden lurte på om jeg kunne spørre her om noen har prøvd apoquel og vil dele sin erfaring?

 

:)


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd selv, enda. Men har liggende resept til eldste som er allergiker. Har snakket med min faste veterinær, samt flere andre jeg kjenner. Alle er veldig positive. Produsenten sier at de ikke garanterer effekt på hunder som er plaget med ørebetennelse på grunn av allergi, noen har til tross for det hatter god effekt. Men for kløe skal det funke fint i mange tilfeller.
Vår får i utgangspunktet immucept og fungerer bra på det. Men hun har perioder hvor hun klør mer enn vanlig og planen er å bruke apoquel i de periodene.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God erfaring med Apoquel:) Har en kjempeallergisk hund som ikke fungerte på hverken Kortison, Atarax eller Atopica. Går i tillegg på Immunterapi og måtte i perioder gå med halskrage hele tiden for å unngå slikking/biting. Går på på Apoquel sammen med Immunterapi og det er nesten ingen kløe eller slikking. Litt blir det hvis hun får tak i ting hun ikke kan spise men har merket stor forskjell! Ikke sett noe bivirkninger heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd selv, enda. Men har liggende resept til eldste som er allergiker. Har snakket med min faste veterinær, samt flere andre jeg kjenner. Alle er veldig positive. Produsenten sier at de ikke garanterer effekt på hunder som er plaget med ørebetennelse på grunn av allergi, noen har til tross for det hatter god effekt. Men for kløe skal det funke fint i mange tilfeller.
Vår får i utgangspunktet immucept og fungerer bra på det. Men hun har perioder hvor hun klør mer enn vanlig og planen er å bruke apoquel i de periodene.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk




Det høres jo veldig bra ut da! Hunden har kronisk ørebetennelse, men det varierer hvor plagsom den er. Så hun renses uansett to ganger om dagen. Hverken kortison eller atopica hjelper på akkurat den virker det som.
God erfaring med Apoquel[emoji4] Har en kjempeallergisk hund som ikke fungerte på hverken Kortison, Atarax eller Atopica. Går i tillegg på Immunterapi og måtte i perioder gå med halskrage hele tiden for å unngå slikking/biting. Går på på Apoquel sammen med Immunterapi og det er nesten ingen kløe eller slikking. Litt blir det hvis hun får tak i ting hun ikke kan spise men har merket stor forskjell! Ikke sett noe bivirkninger heller. 

Høres litt ut som denne hunden det. Dvs hun fungerer jo på atopica, men helt ønsket effekt har det ikke. Hun må fortsatt passes på, og for et par uker siden beit hun seg sår på haleroten. Hun ble kastrert i fjor, og det har hjulpet en god del. Det var en periode der hun måtte ha dekken og potesokker for å beskyttes mot seg selv, så atopica og kastrering har da hjulpet selv om det fortsatt er mer kløing enn det burde vært.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en i huset som går på Apoquel og har gjort en stund nå. Han har hatt kroniske hudbetennelser, ørebetennelser og utallige furunkler. Med Apoquel har han fått et nytt liv. Virkelig.

Vi har prøvd ut mange remedier og kurer tidligere og hunden står på immunterapi i tillegg. Kortison har også blitt benyttet tidvis ved de verste utbruddene, men bivirkningene har vært voldsomme, selv ved lav dose. 

Per i dag får han bad noen ganger i måneden med Douxo Pyo-sjampo og som nevnt immunterapi og Apoquel. Det er det som definitivt har fungert best og hunden er nesten symptomfri. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Emilie skrev:

Vi har en i huset som går på Apoquel og har gjort en stund nå. Han har hatt kroniske hudbetennelser, ørebetennelser og utallige furunkler. Med Apoquel har han fått et nytt liv. Virkelig.

Vi har prøvd ut mange remedier og kurer tidligere og hunden står på immunterapi i tillegg. Kortison har også blitt benyttet tidvis ved de verste utbruddene, men bivirkningene har vært voldsomme, selv ved lav dose. 

Per i dag får han bad noen ganger i måneden med Douxo Pyo-sjampo og som nevnt immunterapi og Apoquel. Det er det som definitivt har fungert best og hunden er nesten symptomfri. 

Signerer Emilie, hun snakker om Arthur :)  Den medisinen er nesten magi :P I hans tilfelle har det  også hjulpet på ørebetennelse. 

Dyr medisin, men verdt det. Arthur har ingen bivirkninger og er så godt som symptomfri. Anbefaler å prøve! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så mange gode erfaringer, takk for at dere deler! [emoji3]
Det virker jo veldig lovende. Vi har dessverre og en annen allergihund i familien som foreløpig ikke står på noe men som nok må begynne å ta noe nå (har prøvd immunterapi på henne ett år nå), så kanskje dette er noe hun kan prøve og...

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Min begynte på det i november/desember, husker ikke helt. Men jeg føler det fikk effekt ganske fort, men kanskje etter rundt 1-1,5 mnd før alle symptomer var borte. Skal sies at rett før hun begynte på det var hun på antibiotikakur mot hudinfeksjonen da, min hadde ikke særlig kløe før hudinfeksjonen fikk skikkelig fotfeste (før hun fikk antibiotika var det skikkelig ille) , og gikk ganske fort fra antibiotika til apoquel. Rakk bare komme litt skorper på kroppen de 2 ukene uten noe, så det var ikke så ille da hun begynte på apoquel. På antibiotika var hun symtompsfri fordi det tok infeksjonen, men kunne jo ikke fortsette på det. 

Kan ikke huske hun har fått utbrudd av skorper siden desember. Ca ingen kløe og. 

Endret av Orca
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei! Gikk på Apoquel litt i fjor og hentet ut ny resept i år. Fortsatt usikker om det er derfor hunden har sluttet å klø, for han sluttet etter ca 2 dager på tabletter, og det virker for godt til å være sant. Virker som han har en slags gressallergi. Hver mai begynner han å klø og sleike sår på labbene. Helt panisk nesten. Er helt sluttet nå. Tok blodprøve, lite som viste noe der. Kan hende han bare er uheldig hver vår med småsteiner og hardt gress og mye ”spøling”. Men har lite og ingenting kløe på vintern….. Blir jo helt kokko av dette ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...