Gå til innhold
Hundesonen.no

Flokken på 3 - så ulike man kan få det :-)


LizbethOsnes
 Share

Recommended Posts

For å ikke spamme bloggen min med så altfor mye hundesnakk, tenkte jeg å opprette en liten "hundedagbok" her inne :-)

Ja, jeg er nokså sikker på at de fleste vil tenke at jeg må ha splittet personlighet som har gått for så ulike raser, haha. Jeg ser heller på det som at jeg har én hund for hvert bruk ;-) 

10484483_1518836084994652_3712915927508016356_o.thumb.jpg.3a8338c427faafb137af3366079aa3e5.jpg

Dias: 
Staffordshire Bull Terrier født sommeren 2012. Han er utvilsomt familiens hyperaktive klovn, og har ikke forandret seg det spor (om en ser bort ifra å gjøre fra seg inne, heldigvis) siden han var 8 uker gammel. Han er høyt og lavt hele tiden, og altfor glad i både folk og dyr. Han er rimelig stor til staffelaff å være, men det later han ikke til å bry seg om. Han vil jo bare ha kos - og aller helst sitte på fanget. 

 

20160424_220935.thumb.jpg.a6f728cccced2f79e44bd84de8f91c44.jpg

Aqua: 
Chihuahua-tispa vår, født i 2011. Jeg skulle jo aldeles ikke ha noen "småhund" selv da jeg hentet hjem en liten tass til broren min, men det endret seg relativt kjapt. Oppdretter hadde da flere titalls hunder som på ingen måte fikk det de fortjente eller trengte, så valget var enkelt: Aqua ble også med hjem, og fikk en ny sjanse til et godt og verdig hundeliv for halvannet år siden. Ettersom hun knapt hadde vært utenfor hjemmets fire vegger alle disse årene, er hun ikke - og vil trolig aldri bli - noen fjellgeit. Hun elsker kos og avslapping, og er den snilleste og roligste hunden jeg noensinne har møtt. Min "halvfrykt" for småhunder har definitivt gitt seg kraftig, denne jenta er god som gull. 

 

17968318_1923521891192734_1432991374_o.thumb.jpg.5eade97fa4ca99e7cf9e25edb6bd1ea7.jpg

Felix: 
Denne vesle krabaten hentet vi hjem på fredag, da var han akkurat åtte uker gammel. Han er en blanding av Rottweiler og Alaska Husky, og er hittil den roligste og enkleste valpen jeg noensinne har vært borti. Det snur nok rimelig raskt vil jeg tro ;-) Jeg har alltid trivdes best med å ha tre hunder, og føler nå at Felix har gjort flokken vår komplett. Jeg trengte en utfordring og en ordentlig tøffing som er med på alt fra fjellturer til camping, til trekking av akebrett og alt av turer (etterhvert også med kløv/dekk) - og det ser jeg for meg at Felix vil gi oss. Han er en svær liten labbetuss som jeg gleder meg masse til å bli bedre kjent med. 

 

Ja, og så var det meg selv da. Lizbeth heter altså jeg, men alle kaller meg Liz. Jeg er 25 år gammel, og bosatt like utenfor Ålesund. Her bor jeg sammen med min datter på 3,5 år - Sienna - og vår lille flokk. Jeg er utdannet journalist, og jobber i dag som frilansjournalist og forfatter - en tilværelse jeg uten tvil elsker hvert sekund av. Hunder (og tidligere hest) er min store lidenskap ved siden av mammarollen og arbeidet, så at jeg nå har en liten flokk på tre passer meg utmerket. Jeg har aldri vært noe konkurransemenneske, selv om lydighet ser fryktelig spennende ut. Vi får se; Rottis/AH er kanskje ikke den mixen man oftest kan se på en bane, men man vet heldigvis aldri hva fremtiden bringer. Per i dag er hundene en kombinasjon av pelsbarn, kosegriser, turkompiser og lekekamerater for både meg og lille Sienna - og stortrives med det :-) Nå gleder jeg meg til å lese deres introduksjoner og "dagbøker"! 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt med andre som oppskatter ulike hunder i samme flokk - mine to raser er også nokså ulike..

Boston terrier -  liten, korthår, kort snute, stå-ører, kort hale, kort kropp,
Bearded collie- midd.stor, langhår, lang snute, hengeører, lang hale, slank lang kropp

Dog skal det sies at de er rimelig like i temperamentet, da - glade, sosiale, lykkelige, blide, glad i folk, aktive når man lar dem - kosegriser når man ønsker dèt...

Får se hva det blir neste gang...

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.4.2017 at 5:36 PM, SusanneL skrev:

Morsomt med andre som oppskatter ulike hunder i samme flokk - mine to raser er også nokså ulike..

Boston terrier -  liten, korthår, kort snute, stå-ører, kort hale, kort kropp,
Bearded collie- midd.stor, langhår, lang snute, hengeører, lang hale, slank lang kropp

Dog skal det sies at de er rimelig like i temperamentet, da - glade, sosiale, lykkelige, blide, glad i folk, aktive når man lar dem - kosegriser når man ønsker dèt...

Får se hva det blir neste gang...

:-)

Så herlig! <3 Ja, da blir det mildt sagt spennende å se hva som dukker opp når den tid kommer :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uke har flydd forbi, og den lille flokken har blitt vant med hverandre - og oss tobente. Felix har stor respekt for Dias - selv om det er litt gøy å terge ham også. Men; Aqua orker man ikke å ta seriøst for en femøring en gang. Om det er fordi hun logrer enten hun er blid eller irritert, eller om hun bare er så liten at det høres komisk ut når hun blir sinna vites ikke, men det er i alle fall ikke viktig å høre etter på det gamlemor sier. Ikke med mindre jeg tar hånd om situasjonen, i alle fall. 

17861902_1923489427862647_9191289519041499418_n.thumb.jpg.52d67e71f66709092a4a4df25b6fea01.jpg
Rett før Dias slang seg langflat i sofaen med rumpa til værs - bydende til lek, haha! 

Jeg har virkelig aldri i mitt liv vært borti enklere og greiere valp enn det Felix er. Joda, jeg tørker tisseflekker et par ganger om dagen og han har lagt sin elsk på joggeskotyggeleker, men ellers er det virkelig ikke et halvt problem en gang. Han er så snill og rolig dagen lang, og sover søtt hele natten gjennom. Ikke er det et problem å være alene hjemme heller, så lenge han får stå i buret sitt ved siden av hundesengen de to voksne deler på (de har hver sin altså, men de skal helst krølle seg sammen med hverandre). Wooaah, om det er sånn det er å ha valp kunne jeg hatt minst ti til:shocked: Tenker med grøss og gru tilbake til den tiden da Dias var valp, og absolutt alt og ingenting skulle herjes med og ødelegges til det ugjenkjennelige, HAHA. Han var en håndfull, men denne lille krabaten kunne ikke ha vært enklere å ha med å gjøre:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...