Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Hundelskeren
 Share

Recommended Posts

På 21.4.2017 at 11:11 AM, 2ne skrev:

Det er det ingen tvil om :) Korthårshunder som ikke har sett en dusj på flere år høres lettvint ut, men hvordan er de å ta på? 

Jeg må dusje mine whippeter etter tur dersom det har regnet eller er gjørmete og de har løpt løse, så det blir relativt ofte gjennom vår/høst. Særlig den ene som løper ekstremt mye og gjerne gjørmebader så snart hun får sjans blir ofte skitten. Selvsagt, om det får tørke så faller det meste av, men det gidder jeg ikke alltid å vente på. Det har hendt jeg har vært usikker på om jeg skal spyle av gjørmebaderen min fordi hun ser helt ren ut igjen på slutten av turen (hun er hvit), men så dusjer jeg av henne og da ser jeg at vannet er skittent likevel. :P Så jeg tror at hunder kan dra med seg mer skitt og sand inn enn mange tenker. :lol:

Pelsen hos mine kjennes lik ut og lukter likt selv om de har gått månedsvis uten å dusje, de får ikke fettete pels om det er det du tenker på. Om vi bruker shampo lukter de shampo og er litt blankere i pelsen en ukes tid, og så er pelsen tilbake til "standard". De lukter aldri hund eller kjennes fettete ut i pelsen selv om det går lenge mellom vask. Jeg syns uansett det er greit å vaske dem skikkelig innimellom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg må dusje mine whippeter etter tur dersom det har regnet eller er gjørmete og de har løpt løse, så det blir relativt ofte gjennom vår/høst. Særlig den ene som løper ekstremt mye og gjerne gjørmebader så snart hun får sjans blir ofte skitten. Selvsagt, om det får tørke så faller det meste av, men det gidder jeg ikke alltid å vente på. Det har hendt jeg har vært usikker på om jeg skal spyle av gjørmebaderen min fordi hun ser helt ren ut igjen på slutten av turen (hun er hvit), men så dusjer jeg av henne og da ser jeg at vannet er skittent likevel. :P Så jeg tror at hunder kan dra med seg mer skitt og sand inn enn mange tenker. :lol:

Pelsen hos mine kjennes lik ut og lukter likt selv om de har gått månedsvis uten å dusje, de får ikke fettete pels om det er det du tenker på. Om vi bruker shampo lukter de shampo og er litt blankere i pelsen en ukes tid, og så er pelsen tilbake til "standard". De lukter aldri hund eller kjennes fettete ut i pelsen selv om det går lenge mellom vask. Jeg syns uansett det er greit å vaske dem skikkelig innimellom. :)

Min erfaring med korthårshunder er at man svært ofte får et fettlag på hendene om man klapper på dem. Hvilket ble forståelig når jeg leser som her, at de bades 1 gang i året enten de trenger det eller ikke :P Selv korthårshunder jeg veit blir bada forholdsvis ofte, gir dette fettlaget på hendene. Jeg tror ikke korthårshunder er så reine som korthårshundeeiere tror de er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, 2ne said:

Min erfaring med korthårshunder er at man svært ofte får et fettlag på hendene om man klapper på dem. Hvilket ble forståelig når jeg leser som her, at de bades 1 gang i året enten de trenger det eller ikke :P Selv korthårshunder jeg veit blir bada forholdsvis ofte, gir dette fettlaget på hendene. Jeg tror ikke korthårshunder er så reine som korthårshundeeiere tror de er :P 

Jeg er enig med deg. Jeg føler som regel behov for å vaske hendene etter å ha klappet en labrador f.eks. fordi jeg da stort sett får et fettlag på hendene som lukter. Jeg bader min hund som er rimelig korthåret(men ikke helt i samme klasse som en whippet eller dalmatiner) hyppigere enn gjennomsnittet, fordi jeg har hund i sengen og jeg vil ikke ha en skitten hund i sengen. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Min erfaring med korthårshunder er at man svært ofte får et fettlag på hendene om man klapper på dem. Hvilket ble forståelig når jeg leser som her, at de bades 1 gang i året enten de trenger det eller ikke :P Selv korthårshunder jeg veit blir bada forholdsvis ofte, gir dette fettlaget på hendene. Jeg tror ikke korthårshunder er så reine som korthårshundeeiere tror de er :P 

Stor forskjell på raser. Dogoen ble fettete og ekkel. Det gjør feks labradorer også. Hygenene og korthårsdachser blir ikke slik. Haldenen kan bli litt striere i pelsen, men ikke fettete (labrador type pels, mens hygenen er kortere)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Min erfaring med korthårshunder er at man svært ofte får et fettlag på hendene om man klapper på dem. Hvilket ble forståelig når jeg leser som her, at de bades 1 gang i året enten de trenger det eller ikke :P Selv korthårshunder jeg veit blir bada forholdsvis ofte, gir dette fettlaget på hendene. Jeg tror ikke korthårshunder er så reine som korthårshundeeiere tror de er :P 

Det er forskjell på pelstype, mine får som sakt ikke fettlag i pelsen i det hele tatt - aldri. Nå har luktfri hund vært et av kriteriene mine ved valg av rase, og da utgår raser med fettete pels :lol: 

Fettlag forbinder jeg med långhårshunder som retrieverne, og noen korthårshunder med ikke skikkelig kort pels :P Labrador er for meg f.eks ikke en korthåret hund. 

Men nei, det var jo det jeg skrev i innlegget mitt. Selv hvite hunder som ser helt rene ut kan være skittne. Det er jo dyr som tilbringer mye av dagen ute i alt som måtte være der. Nå tenker jeg dette med alle hunder da, det er svært ofte langhårshunder blir nevnt å være "selvrensende" bare fordi pelsen ser ren ut etter tur... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Stor forskjell på raser. Dogoen ble fettete og ekkel. Det gjør feks labradorer også. Hygenene og korthårsdachser blir ikke slik. Haldenen kan bli litt striere i pelsen, men ikke fettete (labrador type pels, mens hygenen er kortere)

Men dunker og beagle f.eks blir ekle og fettete i pelsen, etter min erfaring. Hvilket ikke er så rart, om de bades en gang i året eller sjeldnere :)  

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Det er forskjell på pelstype, mine får som sakt ikke fettlag i pelsen i det hele tatt - aldri. Nå har luktfri hund vært et av kriteriene mine ved valg av rase, og da utgår raser med fettete pels :lol: 

Fettlag forbinder jeg med långhårshunder som retrieverne, og noen korthårshunder med ikke skikkelig kort pels :P Labrador er for meg f.eks ikke en korthåret hund. 

Men nei, det var jo det jeg skrev i innlegget mitt. Selv hvite hunder som ser helt rene ut kan være skittne. Det er jo dyr som tilbringer mye av dagen ute i alt som måtte være der. Nå tenker jeg dette med alle hunder da, det er svært ofte langhårshunder blir nevnt å være "selvrensende" bare fordi pelsen ser ren ut etter tur... 

Jeg sier ikke at du tar feil, jeg har ikke sett dine hunder, jeg har ikke tatt på all verdens av hverken whippet eller DP, men samtlige rasemiljøer hevder at deres hunder ikke trenger så mye pelsstell, bortsett fra pelsstellrasene (eller, det hender noen påstår at de ikke trenger så mye der og, overraskende nok). Spør du nuffe-eiere f.eks, så vil ikke de synes at hundene deres stinker, selv om jeg er svært uenig med de i det. Spør du en labradoreier, så vil de neppe si at hundene deres er feite og ekle i pelsen, selv om flere hevder det nå i denne tråden. 

Men min erfaring er at korthårshunder ofte er feite og ekle å klappe på. Selv når eierene deres hevder at de er rene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men dunker og beagle f.eks blir ekle og fettete i pelsen, etter min erfaring. Hvilket ikke er så rart, om de bades en gang i året eller sjeldnere :)  

Jeg sier ikke at du tar feil, jeg har ikke sett dine hunder, jeg har ikke tatt på all verdens av hverken whippet eller DP, men samtlige rasemiljøer hevder at deres hunder ikke trenger så mye pelsstell, bortsett fra pelsstellrasene (eller, det hender noen påstår at de ikke trenger så mye der og, overraskende nok). Spør du nuffe-eiere f.eks, så vil ikke de synes at hundene deres stinker, selv om jeg er svært uenig med de i det. Spør du en labradoreier, så vil de neppe si at hundene deres er feite og ekle i pelsen, selv om flere hevder det nå i denne tråden. 

Men min erfaring er at korthårshunder ofte er feite og ekle å klappe på. Selv når eierene deres hevder at de er rene :) 

Min erfaring er at det varierer veldig :) Feite bikkjer er gjerne fettete i pelsen uansett hårlag. Samme med store raser (og de er ofte feite også) Klart en dunker som står ute i gård vil bli ekkel, det blir de fleste uteboende bikkjer. Drevere har lange-korthår igjen. Små og middels hunder med kort pels, holder seg derimot gjerne fine i pelsen, gitt fornuftig kosthold, kondisjon og hvor de bor. På mange hunder vil også hyppige bad bidra til økt fettproduksjon i pelsen. Feks strihår som blir badet stadig, lukter gjerne død og fordervelse :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper det er forskjeller mellom individer på miljø og fôring her. Jeg er kanskje inhabil, men opplever ikke mine som fettete i det hele tatt. Dvs, jeg har opplevd at de har vært det i forbindelse med fôr som ikke har fungert optimalt for oss. Jeg har også opplevd f.eks. labradorer med både fettete og ikke fettete pels. Tipper også det spiller inn om de har underull eller ikke.

Jeg har forøvrig også opplevd langhårede hunder med fettete pels, så jeg synes ikke det er en korthårsgreie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt opplevd langt flere langhårshunder med fettete pels - syns det nærmest er en regel enn unntaket. Selv BCen vår ble litt fettete dersom det gikk litt for lenge mellom vask, selv om hun aldri fikk den sterke hundeluken som retrieverne fikk. Men jeg er svært sensitiv på både lukt og fettete pels.

Men altså - når det gjelder pelstype, enten det er hårlag, røyting, lukt eller fettlag - så må man nesten bare finne ut selv hva man foretrekker. Det er ingen generell fasit her, det er ikke verre enn å oppsøke rasen man vurderer og se om pelsen tilfredsstiller kriteriene. Første steg kan være en tur på utstilling, og om pelsen tilfredsstiller kriteriene der kan neste steg kan være å oppsøke oppdrettere eller privatpersoner for å se hvordan pelsen er når den ikke er stelt for utstilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at det var en korthårsgreie, jeg prøvde bare å påpeke at korthårshunder neppe er så reine i pelsen de heller, selv om de er korthåra og eier ikke syns de lukter :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo ulike typer struktur på pelsen til korthårshunder også. Min whippet og f. eks staffene til venninnene mine har jo helt forskjellig pels, selv om den er ca like lang og begge er korthåret. HVA som gjør at noen blir mer fettete/lukter mer/du kjenner at du har tatt på enkelte korthårshunder aner jeg ikke, men jeg syns at whippet ofte er ganske "tørr" å ta på (selv uten regelmessig vask, kun ved behov). Prøver ikke å lage noe glansbilde av alle korthårede hunder her, men jeg syns heller ikke det er riktig at det bare koker ned til at eierne har blitt så vant med at de er fettete og lukter at vi ikke merker det lengre :) . Har også hørt fra andre som ikke er hundemennesker at de er litt sånn "nei jøss, den stinker jo ikke bikkje?".

Om man kan generalisere over rase eller hårlag... nei, det tror ikke jeg heller. Finnes vel møkkete hunder i alle raser :lol: . Men igjen, det er jo forskjell på å ha møkk på seg og på at hunden oppleves som fettete.

Edit: Whippet røyter nok forskjellig også, min røyter antakeligvis hakket mindre enn det Sprettballen beskriver. Der er det sikkert 50/50 hva du ender opp med. Jeg syns ikke at klærne mine alltid er fulle av hår eller at jeg må klesrulle ting før jeg får besøk/går ut av døra :) . Min er mer beige og brindle, da. Syns nok mindre enn hvitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever heller ikke whippeten som fettete i pelsen, og jeg har hatt hund med fet pels. Jeg merka fort når schäferen begynte å bli fet i pelsen, sånn at man fikk belegg på fingrene når man klappet. Det har jeg aldri fått når jeg har klappa Blitz faktisk. Hun dusjes ikke spesielt ofte, men hender jo jeg skyller av henne med rent vann når hun har blitt skitten på tur. 

Nå kommer også folk på besøk og bemerker at det IKKE lukter hund hos oss :P Stinker hund i bilen enda da, men det er ikke whipsene sin skyld.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes IKKE at whippeter (eller andre mynder) er fettete i pelsen! Greit at de er korthåra, men pelsstrukturen er mer som silke enn grov og fettete som en del korthårshunder har. Akkurat som det er stor forskjell på pelsen på spisshunder og andre dobbeltpelsa raser mtp lukt og fett også. :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...