Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund; Ønsker en allergivennlig, mini/mellomstor hund


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) Jeg blir ikke helt klok på alt jeg leser om denne blandingsrasen, og all kritikken som rettes mot oppdretten (spesielt ett sted på østlandet). Setter pris på oppklarende innspill her, hvis noen kan opplyse meg :).

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Skrevet

Kjøp en renraset puddel eller cocker. All doodle-avl er drevet av å tjene mest mulig penger på naive mennesker og har null hensikt å fremme verken velferd hos hund og måten avl gjøres på er under en hver kritikk. Styr unna!

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Du har heller ingen garanti for at disse doodlene er allergivennlige, blandingsavl kan bli alt fra hummer til kanari og alt imellom. Med andre ord - du vet ikke hva du får, verken når det gjelder helse, gemytt eller egenskaper.

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, volca skrev:

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) 

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Cobberdog, Labradoodle, Cockapoo, Doodle = Blandingshunder. 
At folk tror dette skal bli egen rase er noe rør, i Norge, vil de forbli bastarder frem til FCI godkjenner de som rasehund. Noe som neppe vil skje med det første. 

Om hunden blir vandt til barn går på sosialisering og deres egen innsats rundt dette med barn og hund. Ville tittet på bichon rasene eller puddelrasene. 

  • Like 1
Skrevet

Om du synes puddel er fine hunder, så skjønner jeg ikke hvorfor en blanding av puddel skal bli enda bedre :). Kritikke mot disse som driver med blandingsavl på puddel går mest på at de markedsfører hundene som noe helt annet enn det de er - de kaster blår i øynene på folk og mange som kjøper en slik tror åpenbart at de får den helt perfekte hunden, for ALLE er tydeligvis perfekte. 

Verken doodlene eller disse såkalte cobberdog'ene vil noen sinne bli godkjente raser. Det er bare tøys. De har et raseregister der de kan registreres, men det er et veldig lite register som ikke er anerkjent av f eks NKK. En hund som er registrert i dette registeret vil dermed aldri bli ansett som noe annet enn en blandingshund innen offisielle hundeaktiviteter her i landet. 

Man vet heller ikke noe om hvordan pelstypen på disse blandingshundene vil bli. Den KAN bli ok, men mange får en håpløst pels som er veldig krevende å holde i skikkelig kondisjon. EN del av valpene får også røytepels. Jeg ville aldri støttet den kommersielle avlen på slike doodler for det er hovedsaklig penger som er motivet for å avle på dem. Når penger er hovedårsaken til at man avler, så vil man gå på akkord med mange viktige forhold hos hundene man bruker i avl. F eks hels, gemytt etc. Det er ikke nødvendigvis så viktig for slike oppdrettere/produsenter. Det er helst om å gjøre å få solgt flest mulig valper til høyest mulig pris. 

Om du skal få en riktig bra hund, så bør man kjøpe hos seriøse oppdrettere som setter helse, gemytt og velferd først (ikke bare at de SIER det, men også kan bevise det ved at de er åpne om resultater på egne hunder, valper de har oppdrettet før etc). Sånn avl bør man støtte-  ikke kommersielle aktører som bare tenker profitt. 

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Skrevet

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, volca skrev:

 det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si?

Bolonkaen er ikke ennå en godkjent FCI-rase, men den er godkjent i en lang rekke land, også Norge, og kan stilles ut og blir registrert i NKKs register (som jo er det viktigste mht stamtavler, helseregisterering mm). 

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, volca said:

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Jeg har erfaring med (som nabo) gneldrende friséer, men har i senere tid møtt flere trivelige både havanaise og frisé, og jeg må si at om man ønsker seg en allergivennlig selskapshund så er det mye å hente der!

Sjekk rasestandarden på NKK.no og informasjon hos raseklubbene for mest mulig korrekt informasjon. Videre snakk med oppdrettere og eiere av rasen, gjerne møt eksemplarer på utstilling, stevner osv. Spesielt amerikanske nettsider men også enkelte andre utenlandske sider kan gi litt feil informasjon med tanke på at de har en annen kultur rundt det med hundehold. Men opprinnelsesland/raseklubb kan også være en god kilde til informasjon.

Om blandinger finner du svært lite pålitelig informasjon om helse, gemytt og arv, ettersom det er ganske tilfeldig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...