Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - miljø eller arv? Splittet fra: "Vår første hund!"


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Ulike miljøfaktorer kan påvirke HD hos hunder 

http://www.nesk.no/nyheter/annet/2148-dr-grad-om-hd
 
"Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund påvirkes i større grad av hundevalpers oppvekstmiljø enn tidligere antatt.
-
Flere forhold relatert til boforholdene hos oppdretteren viste seg å ha innvirkning på forekomsten av HD. Valper som ble født på våren eller sommeren, og valper hos oppdrettere som bodde på gård eller småbruk, hadde redusert risiko for å få HD. Etter omtrent 8 ukers alder bodde valpene hos den nye eieren sin. Det å ha tilgang på mosjon i parkområder daglig opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen. Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD."
 
Dessverre er hele studien av en eller annen grunn slettet fra Nvhs side. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/9/2017 at 5:01 PM, Yellow skrev:

Ulike miljøfaktorer kan påvirke HD hos hunder 

http://www.nesk.no/nyheter/annet/2148-dr-grad-om-hd
 
"Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund påvirkes i større grad av hundevalpers oppvekstmiljø enn tidligere antatt.
-
Flere forhold relatert til boforholdene hos oppdretteren viste seg å ha innvirkning på forekomsten av HD. Valper som ble født på våren eller sommeren, og valper hos oppdrettere som bodde på gård eller småbruk, hadde redusert risiko for å få HD. Etter omtrent 8 ukers alder bodde valpene hos den nye eieren sin. Det å ha tilgang på mosjon i parkområder daglig opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen. Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD."
 
Dessverre er hele studien av en eller annen grunn slettet fra Nvhs side. 

Javel? Så hvordan forklarer vi raseforskjeller da? At storpuddeleiere er mye flinkere til å forebygge HD enn mellompuddeleiere er? Det samme med belger-eiere kontra schäfer-eiere? Og staffefolk burde jo gå og skamme seg, så lite hensyn som de tar til hofter når valpene vokser opp :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.4.2017 at 5:01 PM, Yellow skrev:

Ulike miljøfaktorer kan påvirke HD hos hunder 

http://www.nesk.no/nyheter/annet/2148-dr-grad-om-hd
 
"Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund påvirkes i større grad av hundevalpers oppvekstmiljø enn tidligere antatt.
-
Flere forhold relatert til boforholdene hos oppdretteren viste seg å ha innvirkning på forekomsten av HD. Valper som ble født på våren eller sommeren, og valper hos oppdrettere som bodde på gård eller småbruk, hadde redusert risiko for å få HD. Etter omtrent 8 ukers alder bodde valpene hos den nye eieren sin. Det å ha tilgang på mosjon i parkområder daglig opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen. Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD."
 
Dessverre er hele studien av en eller annen grunn slettet fra Nvhs side. 

Dette er ÉN studie. den viser at miljøfaktorer spiller inn. Den viser ikke at gener IKKE betyr noe. Det som er oppfatningen i dag av forskere er at HD er genetisk betinget, arvegangen er polygenetisk, med ukjent penetrans. Dvs man vet ikke hvor mange og hvilke gener som spiller inn, og hvordan de overføres mellom generasjoner. Men man vet at HD er genetisk betinget.
Er der en genetisk basis for HD, KAN miljfaktorer bidra til enten å utløse den latente HD, forverre den, ev lindre den i noen grad.
Men å si at HD er en miljøsykdom er å dra ÉN studie langt over alle grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, enna skrev:

Men å si at HD er en miljøsykdom er å dra ÉN studie langt over alle grenser.

Jeg leser det ikke slik at @Yellow sier at HD er en miljøsykdom, men at miljøet kan være en innvirkende faktor på hvorvidt hunden faktisk utvikler HD eller evt. i hvilken grad hunden får HD. "Alle" vet jo at HD er arvelig liksom. Og går man for en rase som er disponert for HD, så er det nok også lurt å tenke forebyggende, selv om foreldrene og evt. søsken er fri-røntga f.eks. For som du sier, man vet ikke helt hvordan den nedarves og kan derfor ikke si med sikkerhet at akkurat den valpen man har kjøpt ikke vil utvikle HD uansett. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Jeg leser det ikke slik at @Yellow sier at HD er en miljøsykdom, men at miljøet kan være en innvirkende faktor på hvorvidt hunden faktisk utvikler HD eller evt. i hvilken grad hunden får HD. "Alle" vet jo at HD er arvelig liksom. Og går man for en rase som er disponert for HD, så er det nok også lurt å tenke forebyggende, selv om foreldrene og evt. søsken er fri-røntga f.eks. For som du sier, man vet ikke helt hvordan den nedarves og kan derfor ikke si med sikkerhet at akkurat den valpen man har kjøpt ikke vil utvikle HD uansett. 

Jepp. Og da kan det være noe så enkelt som trappegåing opp og ned 4 etasjer mange ganger daglig som gjør utslag. 

Personlig hadde jeg nok gått for en lettere rase enn molosser. Det kan hende hunden skader seg og må være mest mulig i ro en stund, da vil den type aktivitet utgå. Og å bære en hund som veier mer enn 15 kilo blir fort tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg leser det ikke slik at @Yellow sier at HD er en miljøsykdom, men at miljøet kan være en innvirkende faktor på hvorvidt hunden faktisk utvikler HD eller evt. i hvilken grad hunden får HD. "Alle" vet jo at HD er arvelig liksom. Og går man for en rase som er disponert for HD, så er det nok også lurt å tenke forebyggende, selv om foreldrene og evt. søsken er fri-røntga f.eks. For som du sier, man vet ikke helt hvordan den nedarves og kan derfor ikke si med sikkerhet at akkurat den valpen man har kjøpt ikke vil utvikle HD uansett. 

Nei, "alle" veit ikke at HD er arvelig. Det er overraskende mange som tror hunder får HD av å gå turer som valper, at det går an å dra HD på ei tispe som har løpetid når den røntges, eller at man kan fore på en hund HD. Altså at det er en rein miljøfaktor. Det er bare å lese på dette forumet eller avls&oppdretts-forumet på facebook, eller et hvilket som helst raseforum der HD er et problem, så ser du fort at det er langt fra "alle" som veit at HD er arvelig. Snarere tvert i mot, det er altfor mange som fortsatt mener at valpekjøpere er grunnen til HD, ikke avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg leser det ikke slik at @Yellow sier at HD er en miljøsykdom, men at miljøet kan være en innvirkende faktor på hvorvidt hunden faktisk utvikler HD eller evt. i hvilken grad hunden får HD. "Alle" vet jo at HD er arvelig liksom. Og går man for en rase som er disponert for HD, så er det nok også lurt å tenke forebyggende, selv om foreldrene og evt. søsken er fri-røntga f.eks. For som du sier, man vet ikke helt hvordan den nedarves og kan derfor ikke si med sikkerhet at akkurat den valpen man har kjøpt ikke vil utvikle HD uansett. 

det du skriver her er tull. "Alle" vet ikke. At en del lager seg forklaringsmodeller som understøtter eget syn er derimot veldig vanlig, og som regel skyves "ansvaret" for eventuelle feil og mangler over på hundekjøper. Så kan oppdrettere fortsette å avle på kreti og pleti. Teoriene er aldri støttet av forskning. Og i forskning så lager vi oss heller ikke nye sannheter basert på EN eller TO studier på et emne, men studiene generere derimot som regel nye studier fordi man ser hva man bør sjekke videre. 


Og så bør du lese hva jeg skriver...

13 timer siden, enna skrev:

Dette er ÉN studie. den viser at miljøfaktorer spiller inn. Den viser ikke at gener IKKE betyr noe. Det som er oppfatningen i dag av forskere er at HD er genetisk betinget, arvegangen er polygenetisk, med ukjent penetrans. Dvs man vet ikke hvor mange og hvilke gener som spiller inn, og hvordan de overføres mellom generasjoner. Men man vet at HD er genetisk betinget.
Er der en genetisk basis for HD, KAN miljøfaktorer bidra til enten å utløse den latente HD, forverre den, ev lindre den i noen grad.
Men å si at HD er en miljøsykdom er å dra ÉN studie langt over alle grenser.

Ift til den doktorgraden som er nevnt, så gikk jeg inn og kikka litt på de ulike artiklene som utgjør doktorgraden.

Alle artiklene i doktorgraden er gjort med utgangspunkt i samme hundepopulasjon bestående av 494 hunder fra 4 (ja kun fire) raser fordelt på 103 kull:
 Newfondlander (NF),

Labrador Retriever (LR),

Leonberger (LEO), og

Irsk Ulvehund (IW)  

 

Disse hundene ble fulgt fra fødsel til maks 9 års alder. 
Disse rasene er alle store og tunge og man harfra tidligere studier tenkt at det å vokse fort og bli stor er en risiko for HD. 
Ene artikkelen (en av to som utgjør doktorgraden)  konkluderer med følgende: 
 

Sitat

Findings failed to support the hypothesis that heavy and fast growing dogs from four large sized breeds were at increased risk for development of CHD. There might be other unmeasured environmental risk factors for CHD in this cohort of dogs, although the contribution of the genetic variance to the litter-level clustering also needs further investigation.

Mao: Ingen støtte til hypotesen (ja alt dette er hypoteser...ikke noe er bevist ...selv om både NKK og andre liker å fremstille det slik)om at rask veksthastighet hos store hunder økte risiko for HD. Og der var forskjeller mellom kull, noe som gir mistanke om genetikk mer enn miljø. 

Den andre studien konkluderer med: 
 

Sitat

Access to off-leash exercise at age 12 mos decreased the hazard of the event, and the hazard varied by litter. The findings supported the hypothesis that radiological hip status at screening and exercise conditions during growth influenced the time to incidence of the event and that there were breed differences in time to the event.

Ikke et ord om belastning på den måten mange oppdrettere og hunde-eiere liker å omtale fysisk aktivitet og risiko. 
Det hun derimot konkluderer med er at det å ha tilgang til aktiviteter UTEN KOBBEL PÅ rundt ett-års-alder, reduserte risikoen for å få diagnose HD, i enten mild grad, moderat grad eller alvorlig grad. 

I tillegg foreligger der en studie, som ikke ligger på NMBUs sider (vet iikke hvorfor), publisert i Am J Ves Res som har sett på de 8 første ukene, som konkluderer med følgende: 
 

Sitat

Results indicated that puppies ≤ 3 months old should not be allowed access to stairs, but should be allowed outdoor exercise on soft ground in moderately rough terrain to decrease the risk for developing radiographically detectable HD. These findings could be used as practical recommendations for the prevention of HD in Newfoundlands, Labrador Retrievers, Leonbergers, and Irish Wolfhounds

Der resultater INDIKERER, men ikke BEVISER (indikerer betyr i forskningsammenheng at der er en statistisk trend, uten styrke nok til å være signifikant) på at trappegang KAN -legg merke til KAN) påvirke hos de fire rasene som er nevnt. 
Man kan overhodet ikke ekstrapolere en slik indikasjon videre på andre raser. 

Dette er konklusjonene av studiene. Verken mer eller mindre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vitenskapelig bare min erfaring, men har bodd med 3 hunder i 4.etasje som fikk gå opp og ned trappene fra de mestret det selv som valper. Alle fri foran og bak. :) (Så har det også vært hensyntatt i avlen på alle 3.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min vokste opp med å løpe opp og ned trapper hele dagen lang, A/A på begge bein.

 

A/A frie foreldre. Alle søsken røntget A/A untatt en søster, E/E... Men om den søsteren løp i trapper vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Selv om sikkert ikke alle er klar over at HD er arvelig betinget, så er iallfall jeg klar over dette. Som Sprettballen allerede har nevnt, så har verken jeg eller artikkelen skrevet at miljø har alt å si på noen måte, men bare at det kan være en faktor. Så ingen grunn til å ta sånn på vei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en rase som er utsatt for HD (schäfer, staff mm), og kjøper fra linjer som er så som så mtp HD, så er det sikkert lurt å tenke på disse tingene. Kjøper man valp etter to foreldre med HD-C, og søsken med sterk og middels grad, så er det sikker lurt å unngå å la valpen bli smellfeit, slepe den opp og ned x-antall etasjer med trapper hver dag. Altså, man kan gjøre noe med risikofaktorene, men en hund som er genetisk disponert for HD, vil sannsynligvis videreføre sine "dårlige" gener, selv om den utsettes for gode miljøfaktorer og dermed "bare" får grad C, eller til og med er fri.

Vi kommer aldri til å bli kvitt HD dersom vi styrer på med "miljø", for det er ikke der HD kommer fra. Skal vi bli kvitt/redusere forekomsten, så må vi avle på hunder med god HD-indeks, og ta hunder som avler dårligere enn snittet ut av avl.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...