Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller Golden i forhold til Flatcoat


Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen :)

Jeg og min samboer mistet vår første hund før jul. Det var en stor Flatcoated Retriever hannhund som ble 10,5 år. Vi var utrolig glad i han og det var helt forferdelig å miste han, og det er fristende å skaffe seg en ny flat. Likevel tror jeg vi kommer til å gå for en Golden eller Labrador tispe som neste hund, fordi flatten er hakket for energisk og stresset for vår livsstil. Vi kommer ikke til å delta på konkurranser eller utstilling, men ønsker en hund som kan være med på lange turer i fjellet/skogen men som også kan tåle rolige dager der det ikke skjer så mye. Vil gjerne ha en menneskekjær hund, men som kan gå løs innimellom uten å skulle bort til alle mennesker og dyr for å hilse. Forstår selvsagt at dette må trenes på, men det hadde vært greit med et godt utgangspunkt :) 

Derfor lurer jeg på om noen har erfaring med Golden og/eller labrador i forhold til flat? Da tenker jeg først og fremst på energi/stressnivå, mulighet til å ha hunden løs uten at den skal bort til alle, stressnivå når man får besøk osv. Og hvordan er golden og labrador i forhold til hverandre? Jeg har inntrykk av at labrador er mer stresset enn golden, men at golden (særlig tisper) kan være litt sære og egne?

Del gjerne din erfaring med golden eller labrador hvis du har kjennskap til noen av rasene, det hadde jeg satt stor pris på :)

 

Skrevet

Golden er roligere (men til dels like aktiv) og mer "down to earth" i forhold til flat, synes jeg. Det meste flaten gjør _ser_ mer stressende ut for den i seg selv, men den virker til å gjøre det like nøyaktig, selv om det ser rotete ut. :lol:

Både golden som jeg hadde tålte rolige dager og flaten jeg har nå likeså. :) Men flaten elsker mennesker over alt på jord, goldenen likte mennesker også, men ikke på samme nivået som flaten gjør.

Skrevet

Har golden selv, passer en flat innimellom og det er stor forskjell. Begge veldig glade og morsomme hunder, men flatten mye mer stressa og masete. Tror både golden og labb kan passe fint for deg.

Skrevet

Golden er etter min mening den roligste av de tre. Men tenk over at de lukter mye mer enn flat'en. Jeg passer en golden med mye futt i 14 dager hver høst og jeg holder på å gå på veggen av lukta. 

Labradorer kan være en håndfull, ihvertfall som unge. Jeg ser mang en labradoreier hengende etter et sprettball av en labrador ;-) 

Og ja, flat kan være mer stressende enn de to andre. Men det finnes unntak av de. Min yngste har ikke noe stress i seg og er veldig rolig og avbalansert. Jeg personlig tror det er litt pga arv (veldig nøye med foreldredyr og bruksområder) og ikke minst at jeg faktisk har fokusert mye på ro, både nå og når hun var liten. 

Guest Yellow
Skrevet

Mitt inntrykk etter egen erfaring er at goldener generelt er mindre krevende/roligere enn labradorer. 

Skrevet

Labrador hadde vært mitt førstevalg. Mye livligere enn den jevne Golden, men ikke så propell som flat. 

Jeg synes Golden er litt kjedelig. I tillegg er det mye mer pelsstell sammenlignet med Labradoren. Og i likhet med hun som kommenterte over meg så klarer jeg overhodet ikke lukten til Golden. Har en god venninne som driver med Golden, og jeg klarer egentlig bare møte henne utendørs. Det samme med Goldenringen på utstilling. Ikke sikker at du reagerer, men greit å ha i bakhodet. Flaten og Labrador lukter ingenting til sammenlikning.

Skrevet
1 time siden, Woola skrev:

Labrador hadde vært mitt førstevalg. Mye livligere enn den jevne Golden, men ikke så propell som flat. 

Jeg synes Golden er litt kjedelig. I tillegg er det mye mer pelsstell sammenlignet med Labradoren. Og i likhet med hun som kommenterte over meg så klarer jeg overhodet ikke lukten til Golden. Har en god venninne som driver med Golden, og jeg klarer egentlig bare møte henne utendørs. Det samme med Goldenringen på utstilling. Ikke sikker at du reagerer, men greit å ha i bakhodet. Flaten og Labrador lukter ingenting til sammenlikning.

 

Det er egentlig en veldig fin oppsummering, basert på min erfaring som Labradoreier med flere lange opphold med Flatcoat og Golden i hus (passehunder og "trene med"-hunder).

Skrevet

Synes labradoren i huset her lukter med enn min golden. Pelsstellet er mer eller mindre likt, utenom at litt rusk kan sette seg fast i fanene på golden. :icon_confused:

Men som de andre sier, golden er betydelig mye roligere enn en labrador. Særlig tispene synes jeg er veldig "down to earth", og smarte, men uten å kreve mye mentaltrening. De fleste golden jeg har møtt kan gå løs. Labrador er like supre hunder de, men opplever dem med et par flere gir enn golden. :teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...