Kjøp av sjelden rase

[Malamuten]

I bunn og grunn så er det vell det samme som å skaffe seg en hvilken som helst annen rase, man må sjekke oppdrettere, linjer, sette seg inn i rasen osv. At man ikke har møtt så mange trenger ikke å være en veldig stor utfordring, man ser jo bare her inne på sonen at det nesten er like mange tanker rundt de forskjellige rasene som det er medlemmer her. Sånt vil alltid være veldig subjektivt. 

Jeg tenker at din største utfordring ifht antall individer av rasen er at det er færre oppdrettere å velge i, noe som gjerne betyr at du må importere (sjeldent positivt med dagens regler, men trenger jo heller ikke være et problem) og kanskje mest at det er vanskeligere å finne en god oppdretter. Færre hunder og oppdrettere betyr jo også dessverre færre gode kull å velge blant. Om det er mye sykdom osv så er det jo et stort minus med liten rase da det er liten genpool.

Og nei, det trenger på ingen måte å være noe "galt" med rasen fordi om den er liten, man kan jo sammenligne malle og hollender feks, 2 raser som i bunn og grunn er akkurat samme hunden, men har milevis av forskjell i popularitet. 

[Guest Christine]

På 29. mars 2017 at 6:28 AM, Mud skrev:

Sånne små raser har ofte sterke ildsjeler bak seg og ofte et veldig tett rasemiljø på tvers av landene.    Det synes jeg  er positivt. 

Jeg har hatt to sjeldne raser , og det er sant som sagt:  Det er ofte en grunn til at de er sjeldne. Jeg har vært fryktelig heldig med begge mine kjøp ( selv om Laekenoisen ble litt vel heftig for meg og Norske forhold var det ingenting i veien med bikkja. Hun var en vanvittig bra laekenois, laekenois var bare ikke noe for meg og mitt liv allikevel ) , begge er/var mentalt robuste hunder , med rasens iboende vakteegenskaper inntakt . 

Det var hovedfokuset mitt i jakten på valp begge gangene,  å gå etter oppdrettere som har fokus på mentalitet som nr1, og gjerne 2 og 3. Nettopp fordi det ofte er gemytt som gjør en rase sjelden.  Oppdrettere som var blinde for rasens utfordringer og ikke hadde avlet noen dårlige hunder har  jeg sett helt bort i fra.

Nå skal det sies at hos spesielt Puli har mye blitt gjort med gemyttet .

 Hos Laekenois var det verre å finne en oppdretter som var dønn ærlig og nevnte gemytt som hovedårsak til at rasen er sjelden. 

Det er også viktig å huske at sosial betyr noe annet i andre deler av verden enn her på berget.  En sosial hund i mange andre land biter ikke folk den kjenner,  men gjerne alle andre.  Lyra fikk mye kritikk i Belgia etter salg fordi hun tillot håndtering av fremmede i en utstillingssetting.  Det var helt feil og å ødelegge rasen hvis man avlet på. De skulle ikke være som en labrador

Samme hunden var livsfarlig å gå inn til uten meg tilstede med mindre du kjente henne fra før, så jeg så ikke helt labradoren i henne..

 

 

Rasemiljøet i landet jeg vurderer hente fra virker veldig bra. Det er støttende kommentarer, arrangement for å møtes og folk virker å heie på hverandre. Selvfølgelig mulig det er drittkasting og grums som ikke synes på overflaten. 

For å si det sånn - hadde det vært typ gjeterhund jeg hadde sett på så hadde jeg vært mer skeptisk ifht gemytt og det sosiale. Missforstå meg rett nå  Jeg tenker at hovedgrunnen til at den er så sjelden har med hva den er avlet for å gjøre, og at den dermed utgår for folk flest som oppdager rasen. Den som var på ferie i landet her og som jeg fikk møte var hannhund i "værste" alder, og meget sliten etter x-antall timer i bil. Alikevell ble jeg møtt av en hund som stupte ut av bilen og overfalt oss for kos. Selvfølgelig kan jeg ikke si det er sånn rasen er basert på møte med et individ foreløpig, men iflg eier som har møtt flere er nok det mer normalen ifht det sosiale. 

På 29. mars 2017 at 8:18 AM, 2ne skrev:

Jeg er enig med @Pringlen, @SFX. Det er ikke nødvendigvis den manglende sosialiseringa som er hovedproblemet, selv om det er uheldig at de ikke har fått det de skal, men en godt sammenskrudd hund kommer seg som regel med miljøtrening og erfaring, sånn at den manglende sosialiseringa ikke er spesielt synlig etter litt tid. Har man en hund som er svak mentalt derimot, så hjelper ikke miljøtrening og erfaringer stort. 

Det er vel et av de problemene jeg har med odde raser og små rasemiljø, må man importere fra land der hundeholdet ikke er tilnærma likt det vi har i Norge, så er det veldig vanskelig for oppdretter å si noe om de har hunder som egner seg til et hundeliv som vi har i Norge også. Sleng på det at hva god mentalitet er er svært variabelt ut fra ikke bare rase, men rasemiljø (det er det i Norge også), så ville jeg vært skeptisk til alt jeg ikke hadde fått hilst på og blitt tålig godt kjent med sjøl. At de sier at rasen er enkel og grei og ikke skjønner hvorfor den ikke er mer populær, betyr ikke at rasen er enkel og grei, og det kan hende det er forståelig at rasen ikke er mer populær. 

Skjønner hva du mener med det siste der  Som nevnt har jeg bare møtt et individ selv enda, men for å tørre å ta steget med import må jeg selvsagt møte flere først. Det er ikke aktuelt med en hund til med det første, så jeg har godt tid på meg på å få møte flere i forskjellig setting, samt utforsket videre. 

På 29. mars 2017 at 9:56 AM, Djervekvinnen skrev:

Jeg har en slik rase, så kjenner til dette. Det er ikke mange å velge i, og man må kanskje se litt utover landegrensene til andre land for å få et større utvalg. Jeg selv har satt meg godt inn i rasen og pratet med flere oppdrettere, høre deres syn på ting, det er slik man gjør på alle raser, men på de få, så sparer man litt tid og arbeid. Du får mindre valgfrihet, men som nevnt kan man se til andre land.
I små rasemiljø er det veldig god oversikt og alle kjenner alle, og det kan være positivt.  Hvis man ikke bare hører på sladder og fjas. Har rasen helseproblemer etc kan det være en ulempe med få kontra mange med tanke på valgfrihet, men ofte kan man se at de mer sjeldne rasene også har mindre problemer enn på de superpopulære som avles mye på for å mette etterspørselen. Men i små miljø kan det lett bli lite genetisk mangfold, noe som ikke alltid er så bra.  Greit å være litt bevisst på det.

Og så er det litt kjedelig å aldri møte andre med rasen, eller ha et aktivit rasemiljø.  Det er størst sjangs i storbyene. Men facebook er en super ting hvor man blir kjent med alle med rasen og bli kjent i miljøet.  Og så må man være forberedt på mye nysgjerrighet fra folk når man har en sjelden rase, netopp fordi folk ikke ser slike hunder så ofte (eller ever)

Vil anbefale og ta kontakt med de oppdretterne som finnes og snakke med dem. Få et bilde over dem. Hvis mulighet, møt rasen. Og bruk litt tid på å sette deg inn i rasen, delta på facebook, grupper etc. Og spør mye.

Det fins noen individ i Skandinavia, men blir jeg å kjøpe hund av denne rasen blir det fra UK. Å ikke møte andre med rasen (om jeg ender med en) ser jeg ikke på som noe problem så lenge det fins facebook hvor man kan dele erfaringer osv. Nysgjerrighet fra folk er nok heller ikke et problem. Det jeg regner med å få derimot er negative kommentarer fra folk om at jeg kjøper sjelden rase for å vinne på utstilling osv. (Hørt det før..) Jeg kjøper dog ikke hund kun for å stille på utstilling, og jeg er vel heller ikke garantert å få en hund som sanker gode resultater  

Er medlem i noen grupper, og har allerede stilt flere spørsmål som en del av min research der. På grunn av ene rasegruppa fikk jeg tilfeldigvis kontakt med en danske på ferie i Norge, og fikk da møte et eksemplar. Ser flere som gjerne stiller opp og møter interessenter, så tar jeg meg en flytur så ska, jeg absolutt få til å møte flere  

23 timer siden, SFX skrev:

 

Jeg vet ikke hva som er høna og egget for denne hunden, men jeg er sikker på at ting ville vært annerledes i valpetiden om hunden hadde fått opplevd noe før hun kom til Norge. Hunden var redd dørkarmer, dørterskler og dører, for crying out loud. Svaret fra oppdretter var at de ikke hadde dører i hennes hus, hvilket er pisspreik, selv et telt har en døråpning. Det var så mye grunnleggende den hunden måtte tilvennes og bli trygg på, slik at det en vanligvis gjør med en valp var det ikke tid til før senere. Det er ingen som har lyst til å importere en valp hvor en må lære den at et hus ikke er farlig - og reaksjonen da hun fikk bli med på tur var at hun løp og løp og løp i skrekk til hun kræsjet i en halmball, fordi hun antageligvis ikke har vært vant til en verden utenfor hundegården. 

Den valpen kom helt klart med mye genetisk tull også, men jeg ville vært skuffet uansett om jeg fant ut i ettertid at oppdretter løy om hva slags sosialisering og miljøtrening valpen ville få. Berner er en rase som kan utvikle usikkerhet både sosialt og for miljø om den ikke får et godt grunnlag som valp; det er et standpunkt mange store og seriøse oppdrettere deler.

Poenget mitt var dog ikke å fraråde import fra en del av Europa, men å ta opp temaet med oppdretter framfor å bli overrasket - ikke ta for gitt at hundeholdet er som i Norge. Som det har blitt diskutert i andre tråder, så er jo bare fenomenet "å gå på tur med hunden" forskjellig fra land til land.

Majoriteten av de som har denne rasen er aktive og bruker hundene mye. Men dette er som sagt noe jeg absolutt skal sjekke ut nøyere som sagt. Blir det denne rasen skal jeg få til å møte oppdretter for å se hvordan deres hunder har det! og ikke minst få klarlagt hvordan en valp vil ha det de månedene til den er gammel nok til henting. Og som nevnt tidligere - oppdretter har nettopp hatt et kull hvor det har blitt lagt ut masse bilder og info om valpene. Ut i fra inntrykket jeg sitter igjen med kunne jeg fint latt valpen være igjen hos oppdretter til den kan hentes, men selvsagt skal jeg kartlegge mer.

23 timer siden, netpuppy skrev:

Bare for å få være en liten motvekt her så er det ikke gitt at bare fordi en rase er sjelden så betyr det at de er dårlige mentalt og/eller fysisk. Jeg har selv en relativt sjelden rase som er i det store og hele veldig friske med god mentalitet. Det kan vi nok på mange måter takke engasjerte og fornuftige ildsjeler for og jeg har ingen problem med å skjønne at dersom det hadde vært færre av de kunne rasen fort utviklet seg i feil retning (jmf. Unaiten). Det sagt, fins det opdrettere innen rasen jeg ikke ville tatt i med ildtang engang.. Men det gjelder heldigvis et lite mindretall. 

Det fine med å velge hund fra en liten rase er at rasemiljøet gjerne er veldig engasjert og imøtekommende. Det har aldri vært sure miner når jeg har møtt andre Schipperker på utstilling slik du av og til hører om større raser (typ, "ånei, enda en konkurrent"), alle er bare kjempeglade for å få møte en Schipperke til og spør og graver og hjelper hverandre.  

 

23 timer siden, Orca skrev:

Høres helt ut som min erfaring med field-miljøet Alle kjenner alle og alle er imøtekommende og glade for økt interesse for rasen. 
 

 

23 timer siden, Pringlen skrev:

Sånn er det innenfor både hygen og halden også

Slik er mitt foreløpige inntrykk av rasemiljøet hos denne rasen også. En hund var nylig alvorlig syk, og ildsjeler satte i gang kronerulling for å dekke veterinærkostnader, og den syke hunden var hele samtaleemnet på ene gruppa en stund. De var bekymret i tilfelle det var noe arvelig som kunne påvirke rasen, men det viste seg at hunden døde av en flåttsykdom. Som nevnt lengre opp - mulig det fins grums som ikke vises på sosiale media, men inntrykket jeg sitter med per i dag er veldig positivt. 

13 timer siden, Malamuten skrev:

I bunn og grunn så er det vell det samme som å skaffe seg en hvilken som helst annen rase, man må sjekke oppdrettere, linjer, sette seg inn i rasen osv. At man ikke har møtt så mange trenger ikke å være en veldig stor utfordring, man ser jo bare her inne på sonen at det nesten er like mange tanker rundt de forskjellige rasene som det er medlemmer her. Sånt vil alltid være veldig subjektivt. 

Jeg tenker at din største utfordring ifht antall individer av rasen er at det er færre oppdrettere å velge i, noe som gjerne betyr at du må importere (sjeldent positivt med dagens regler, men trenger jo heller ikke være et problem) og kanskje mest at det er vanskeligere å finne en god oppdretter. Færre hunder og oppdrettere betyr jo også dessverre færre gode kull å velge blant. Om det er mye sykdom osv så er det jo et stort minus med liten rase da det er liten genpool.

Og nei, det trenger på ingen måte å være noe "galt" med rasen fordi om den er liten, man kan jo sammenligne malle og hollender feks, 2 raser som i bunn og grunn er akkurat samme hunden, men har milevis av forskjell i popularitet. 

Ang oppdrettere har jeg vel mer eller mindre allerede funnet en som er aktuell. Fikk møte et avkom som kom fra vedkommende, samt snakket med eierne som var der for å hente hund. Dette finner jeg en trygghet i, da jeg som nevnt fortalte rundt mine bekymringer rundt det å nettopp la en valp være igjen frem til den er gammel nok. Som nevnt har jeg fått litt inside-informasjon om at det kanskje vil bli født et valpekull nærmere slik at jeg slipper å vente på import, men det føles egentlig tryggere ut i fra magefølelsen min å kjøpe fra en av ildsjelene tross import  

 

----

Takk for gode svar til dere alle! Jeg har fått flere tanker om hva jeg bør forske nærmere på, og jeg begynner også å føle meg tryggere på at dette kan gå greit. Det er ikke snakk om å kaste seg inn i det ukjente og hente valp i år, så jeg har heldigvis plenty av tid til å gjøre mer research på, samt på å møte flere individ  

[maysofie]

Men hvilken rase er det?

[mokken]

Før jeg kjøpte hund i 2005 så leste jeg meg godt opp på det som var tilgjengelig av informasjon på engelsk og svensk, og var i tillegg i kontakt med oppdrettere og raseentusiaster i Belgia, Finland og Sverige. Jeg ble møtt veldig positivt av de aller fleste, men det var noen som ikke ville gå dypt inn på rasens og /eller sine hunders svake sider. Hunder som ble omtalt som fantastiske individer, og jeg senere møtte IRL oppfattet jeg som meget svake mentalt. Man innser da hvor store personlige oppfatninger man kan ha, og det som andre anser som amazing eller underbar, kan i dine øyne være søppel. 

2 hunder her vestpå ble importert noen år før fra Europa, og det var veldig tydelig på disse to hundene hvor stor forskjell det var sosialiseringen de hadde fått. De var ca 7 mnd når de kom til Norge. Den ene måtte det jobbes MYE med, men ble etterhvert en super hund. Den andre var en "labrador-light" type når hun kom. 

På en rasespesial i 2007 (eller 08?) med spesialdommer fra rasens hjemland så vi veldig mye dårlig mentalitet, hunder som ikke kunne gå oppreist sammen med sin egen flokk fra parkeringsplassen til utendørs utstillingsområde. Der var også hunder som glefset etter både dommer og sin egen handler. Når vi spurte dommer senere om hvorfor disse hundene ble premiert så lo h*n det vekk med at det var jo helt vanlig der h*n kom fra. Så lenge det ikke resulterte i blod så ble hundene premiert.

 

[Guest Christine]

53 minutter siden, maysofie skrev:

Men hvilken rase er det?

Samma det vel - hund er hund?   Har fått en del meldinger på fb av folk som holder på å dø av nysgjerrighet  

Inntil videre holder jeg (dessverre) kortene litt inntil brystet her inne til jeg bestemmer meg for om jeg skal gå for det eller ikke  Ikke meningen å drive å holde ting hemmelig eller å skape nysgjerrighet altså, beklager den. 

9 minutter siden, mokken skrev:

Før jeg kjøpte hund i 2005 så leste jeg meg godt opp på det som var tilgjengelig av informasjon på engelsk og svensk, og var i tillegg i kontakt med oppdrettere og raseentusiaster i Belgia, Finland og Sverige. Jeg ble møtt veldig positivt av de aller fleste, men det var noen som ikke ville gå dypt inn på rasens og /eller sine hunders svake sider. Hunder som ble omtalt som fantastiske individer, og jeg senere møtte IRL oppfattet jeg som meget svake mentalt. Man innser da hvor store personlige oppfatninger man kan ha, og det som andre anser som amazing eller underbar, kan i dine øyne være søppel. 

2 hunder her vestpå ble importert noen år før fra Europa, og det var veldig tydelig på disse to hundene hvor stor forskjell det var sosialiseringen de hadde fått. De var ca 7 mnd når de kom til Norge. Den ene måtte det jobbes MYE med, men ble etterhvert en super hund. Den andre var en "labrador-light" type når hun kom. 

På en rasespesial i 2007 (eller 08?) med spesialdommer fra rasens hjemland så vi veldig mye dårlig mentalitet, hunder som ikke kunne gå oppreist sammen med sin egen flokk fra parkeringsplassen til utendørs utstillingsområde. Der var også hunder som glefset etter både dommer og sin egen handler. Når vi spurte dommer senere om hvorfor disse hundene ble premiert så lo h*n det vekk med at det var jo helt vanlig der h*n kom fra. Så lenge det ikke resulterte i blod så ble hundene premiert.

 

Takk for din erfaring  

Heldigvis virker ikke rasen sånn mentalt. Hunder som viser agressiv atferd skal diskvalifiseres (ja, skjønner at agressiv atferd har forskjellige tolkninger). De fleste tilbakemeldingene jeg har fått går på at det er sosiale hunder både ifht mennesker og andre dyr, og at det er hunder som kan håndteres av dommer, veterinær etc uten problemer. 

[Sam]

På 30.3.2017 at 3:17 PM, Christine skrev:

Samma det vel - hund er hund?   Har fått en del meldinger på fb av folk som holder på å dø av nysgjerrighet  

Inntil videre holder jeg (dessverre) kortene litt inntil brystet her inne til jeg bestemmer meg for om jeg skal gå for det eller ikke  Ikke meningen å drive å holde ting hemmelig eller å skape nysgjerrighet altså, beklager den. 

Kan jeg få spør hvorfor du vil være så hemmlighetsfull? Redd for at vi skal stupe over rasen og adoptere alle valper som finnes, så det ikke er noen igjen til deg? Det kan da vel ikke være noe annet enn positivt at vi får høre hvilken rase det er? Kanskje noen her også har erfaring med den fra tidligere? 

[Guest Christine]

Akkurat nå, Sam skrev:

Kan jeg få spør hvorfor du vil være så hemmlighetsfull? Redd for at vi skal stupe over rasen og adoptere alle valper som finnes, så det ikke er noen igjen til deg? Det kan da vel ikke være noe annet enn positivt at vi får høre hvilken rase det er? Kanskje noen her også har erfaring med den fra tidligere? 

Absolutt ikke redd for det  Tviler på at noen her har utpreget erfaring med rasen fra tidligere, dessverre. Ang kjøp av hund så er det ikke noe jeg har behov for å dele med hele verden (unntatt sist valp for 10 år siden), før ting er i boks og sjekket ut ordentlig. Mulig jeg blir å dele hvilken rase etterhvert, men akkurat i dag ønsker jeg å holde det for meg. Som sagt - aner ikke hvorfor, men skjønner heller ikke hvorfor jeg må dele bare fordi folk er nysgjerrige  

(Hunden jeg kjøpte for 3 år siden var det faktisk fåtallet av mine faste treningskamerater som visste av frem til vi plutselig dukket opp på trening en dag etter henting og de lurte på hvilken hund jeg hadde med. Det gikk fint det også - altså å kjøpe hund uten å dele alt på forhånd ) 

[Siri]

4 minutter siden, Christine skrev:

Absolutt ikke redd for det  Tviler på at noen her har utpreget erfaring med rasen fra tidligere, dessverre. Ang kjøp av hund så er det ikke noe jeg har behov for å dele med hele verden (unntatt sist valp for 10 år siden), før ting er i boks og sjekket ut ordentlig. Mulig jeg blir å dele hvilken rase etterhvert, men akkurat i dag ønsker jeg å holde det for meg. Som sagt - aner ikke hvorfor, men skjønner heller ikke hvorfor jeg må dele bare fordi folk er nysgjerrige  

(Hunden jeg kjøpte for 3 år siden var det faktisk fåtallet av mine faste treningskamerater som visste av frem til vi plutselig dukket opp på trening en dag etter henting og de lurte på hvilken hund jeg hadde med. Det gikk fint det også - altså å kjøpe hund uten å dele alt på forhånd ) 

Jeg tenker faktisk at det kan være en fordel å si hvilken rase det dreier seg om - kanskje er det noen som kjenner noen som har kunnskap, evt har god kunnskap om tilsvarende raser, eller raser som er relatert til denne - og som da kan si noe mer om evt problemer innad i rasetypen f eks. Evt hvordan de kan være kontra det som evt står i rasebeskrivelser  

[Guest Christine]

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tenker faktisk at det kan være en fordel å si hvilken rase det dreier seg om - kanskje er det noen som kjenner noen som har kunnskap, evt har god kunnskap om tilsvarende raser, eller raser som er relatert til denne - og som da kan si noe mer om evt problemer innad i rasetypen f eks. Evt hvordan de kan være kontra det som evt står i rasebeskrivelser  

Er i kontakt med flere - både oppdrettere og eiere av rasen, folk som kjenner litt til den, og folk jeg kan diskutere med. 

Jeg er villig og åpen for å lære mer, men akkurat nå ønsker jeg ikke å legge ut mer her enn å få tips og råd ifht import og det å kjøpe en rase som ikke er spesielt tallrik.

Som nevnt tidligere i tråden - det er ikke snakk om å hive seg på første fly for å hente valp fra første mulige kull. Det er snakk om et stykke frem i tid. Jeg deler rase når jeg føler meg klar for det og ikke minst ønsker det  Det er jo ikke sikkert det blir noe av en gang, det er jo det jeg forsker på nå. 

Og til slutt: Jeg skjønner at dere skriver det i beste mening, men akkurat nå er det ikke noe jeg ønsker å dele. 

(Dette blir jo bare mer og mer hemmelighetsfylt  Sorry, neste gang skal jeg utelukke ordet sjelden ) 

[Guest Christine]

Fikk lyst til å ta en på tampen aprilsnarr her og fortelle at rasen jeg ser på er tibetansk mastiff eller noe  Jeg dro feiging-kortet og valgte heller å skrive at jeg hadde lyst 

[Siri]

10 timer siden, Christine skrev:

Fikk lyst til å ta en på tampen aprilsnarr her og fortelle at rasen jeg ser på er tibetansk mastiff eller noe  Jeg dro feiging-kortet og valgte heller å skrive at jeg hadde lyst 

Det BURDE du jo ha gjort  Og jeg er sikker på at alle haddde gått rett på til og med  

[Guest Christine]

3 timer siden, Siri skrev:

Det BURDE du jo ha gjort  Og jeg er sikker på at alle haddde gått rett på til og med  

Det hadde vært litt gøy