Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen spørsmål angående lapsk vallhund. Jeg og fruen har lest mye om rasen, og er ganske sikre på at dette er en hund som vil passe oss. Det er viktig for oss å være realistiske i forhold til forventninger med tanke på negative sider ved rasen, derfor lurer jeg på om noen med erfaring med rasen kan svare på spørsmål angående bjeffing og lyd. Jeg vet at rasen har lett for å bjeffe. Jeg er interessert i mer konkret informasjon. Jeg forstår at det er naturlig for hundene og at noe bjeff kanskje er en  del av det å ha hund. 

Hvor mye bjeffing? I hvilke situasjoner? Har dere prøvd å "lære vekk"? Hvor høyt bjeffes det? 

Rasen virker for øvrig fantastisk og vi føler oss ganske sikre på valget, men det er som sagt viktig for oss å være realistiske.

Tusen takk for all hjelp ?

Skrevet

Jeg kjenner to tisper, og de er veldig forskjellige. Den ene tror jeg knapt jeg har hørt bjeffe, mens den andre aldri holder kjeft. Bjeffingen er av en type jeg kjenner jeg hadde fått hjerneblødning av hvis jeg hadde bodd sammen med en sånn hund. Det er hovedsaklig i treningssituasjoner (fellestreninger) jeg møter disse hundene. 

Utover det så synes jeg det er urettferdig ovenfor hunden å skaffe seg en rase der målet er å trene bort de egenskapene som ligger mest naturlig for den aktuelle rasen.

Skrevet

Ja, det er nettopp det jeg er redd for. Er det slik at noen hunder "bare er sånn"?

Bjeffing er naturlig for rasen, men det naturlige er vel kanskje mest når den blir brukt som et verktøy i gjeting? Vi er ikke redd for litt bjeffing, men for ukontrollerbar bjeffing i alle slags situasjoner.

Andre som har erfaringer med rasen? 

Skrevet

Spisshunder har generelt mye lyd, og sjansen for at dere får en som liker å høre sin egen stemme er nok ganske stor ;) Og det er absolutt ikke sånn at de bare bjeffer "på jobb", dessverre. Vi har hatt elghunder i familien i mange år, som jo også er en spisshund, og de holdt heller aldri kjeft. Men det var en helt annen type bjeffing enn den jeg opplever fra vallhundene.

  • Like 1
Skrevet

Du kan være uheldig, men min erfaring med lapphundene deriblant lapsk vallhund er at de ofte bjeffer når de er høy i drift/giret., men ikke ellers.

Har selv finsk lapphund, hun bjeffer når noen ringer på, eller når noen kommer hjem, ellers kun når hun er veldig giret i lek. Men det ligger i rasen.

Anbefaler deg å besøke noen oppdrettere slik at du får sett hundene på nært hold og selv opplevd hvordan du synes de er.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk for svar! Du sier det ligger i rasen. Betyr det at dere aksepterer det og syns det er greit?

Er det situasjoner utover det du beskriver hvor bjeffinga kan bli problematisk? 

"Vanlig" bjeffing ser vi ikke på som noe problem, det er jo naturlig for hundene. Så spørs det bare hva som er "vanlig bjeffing" for lapsk.

Takk for tips?

Skrevet

Nå kan ikke dette sammenlignes helt i og med at det ikke er de samme driftene. Men papillon ble brukt som forvarsler i gamle dager, for å vekke de andre vakthundene, så de har noe lett for å varsle med bjeffing. Oppdretteren til min papillon hadde et tosifret antall papillon som ikke bjeffet. De eneste hundene hjemme hos henne som bjeffet var hunder hun hadde fått tilbake, som altså ikke hadde blitt oppdratt hos henne. Så det går nok til en viss grad å trene bort slikt.

Men så vil jeg også si meg enig i @Wilhelmina. Jeg vil aldri skaffet meg en rase som typisk hadde en egenskap eller noe annet som jeg visste jeg selv ikke ville taklet. Er det stor sannsynlighet for at rasen kommer med noe man virkelig ikke liker, så ikke skaff den. Det finnes så mange andre raser å velge mellom. 

Skrevet
Takk for svar! Du sier det ligger i rasen. Betyr det at dere aksepterer det og syns det er greit?
Er det situasjoner utover det du beskriver hvor bjeffinga kan bli problematisk? 
"Vanlig" bjeffing ser vi ikke på som noe problem, det er jo naturlig for hundene. Så spørs det bare hva som er "vanlig bjeffing" for lapsk.
Takk for tips[emoji4]

Noe lyd må til en viss grad tolereres, men vi har ikke tillatt lyd i det heletatt fra hun var valp. Ikke alt vi klarte å hindre, men lever godt i borettslag uten å irritere naboene hvertfall :) så vi opplever det ikke som problematisk.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
23 hours ago, Enits said:


Noe lyd må til en viss grad tolereres, men vi har ikke tillatt lyd i det heletatt fra hun var valp. Ikke alt vi klarte å hindre, men lever godt i borettslag uten å irritere naboene hvertfall :) så vi opplever det ikke som problematisk.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Å ta det fra de er valp høres lurt ut. Det har jeg hørt fra andre hold også, og at det funker. Det virker som at dere har god kontroll på det, da. 

Jeg syns det er fint med litt lyd og bjeffing av og til, feks for å varsle, ser jeg ikke på som noe problem. Det er noe annet hvis hunden bjeffer i alle slags situasjoner og man som eier ikke har kontroll på hunden. Hvis mange hadde sagt at sistnevnte er deres erfaring med lapsk vallhund så ville vi kanskje revurdert valget vårt.

Vil veldig gjerne høre fleres erfaringer med rasen, hvis det er mulig ?

Skrevet
25 minutter siden, Tenv90 skrev:

Å ta det fra de er valp høres lurt ut. Det har jeg hørt fra andre hold også, og at det funker. Det virker som at dere har god kontroll på det, da. 

Jeg syns det er fint med litt lyd og bjeffing av og til, feks for å varsle, ser jeg ikke på som noe problem. Det er noe annet hvis hunden bjeffer i alle slags situasjoner og man som eier ikke har kontroll på hunden. Hvis mange hadde sagt at sistnevnte er deres erfaring med lapsk vallhund så ville vi kanskje revurdert valget vårt.

Vil veldig gjerne høre fleres erfaringer med rasen, hvis det er mulig ?

Som nevnt tidligere i tården tror jeg det aller beste er at dere besøker en oppdretter som har rasen og da får et inntrykk av hvor mye de bjeffer :)
Noen synes at dachser er veldig bjeffete, men det synes ikke jeg. De bjeffer når det ringer på og til folk har kommet inn, og gjerne en liten stund før de roer seg, men så sjeldent. Jeg passet en gang en tibetansk spaniel som bjeffet på små lyder den hørte. Og da var det først et plutselig høyt voff-voff-voff-voff!! Som man skvetter av, og blir irritert over. Så sluttet den gjerne en liten stund, men den hadde enda ikke glemt lyden, og fortsatte gjerne i mange minutter etterpå å komme med høye enkeltbjeff. Det syntes jeg var fyktelig slitsomt. Og også hunder som bjeffer høylytt når de ser noe gjennom vinduet. Jeg synes noen lave boff er greit, men ikke at de kaster seg inn i intens varsling på småting. 

Jeg hadde greid å leve med bjeffing når det ringer på og folk kommer inn, men ikke varsling på alt mulig av småting. Som lyder og ting ute gjennom vinduet.
Jeg aner ikke hvor mye lapsk vallhund bjeffer. Men jeg ville definitivt besøkt noen med rasen for å få et realistisk inntrykk. Det er jo en fantastisk flott rase, så om alt annet passer ville jeg undersøkt dette nærmere. :)

Skrevet

Jeg har to lapske og her i huset er ikke bjeffing noe problem. Den ene kan varlse litt hvis hun ser noe utenfor gjerdet i hagen, men er enkel å stoppe. Ellers kan de bråke litt når de leker med hverandre/meg og under agilitytrening (ikke ved annen trening som lydighet og spor). Aldri noe bråk innendørs, verken når det ringer på døra og kommer folk eller om de hører noe ute. Bjeffing er arbeidsverktøyet deres og de det er nok umulig å få trent helt vekk, men det er store forskjeller i rasen, noen snakker mye andre ingenting. Det er det forøvrig også på andre områder som jaktinnstinkt, treningsinteresse og førerorientering. Jeg ville absolutt vurdert oppdrettere godt ved kjøp av valp og gjerne besøkt de. Hilse på mor/far og få oppleve hvordan de er :)

  • Like 1
Skrevet
21 hours ago, Melgu said:

Jeg har to lapske og her i huset er ikke bjeffing noe problem. Den ene kan varlse litt hvis hun ser noe utenfor gjerdet i hagen, men er enkel å stoppe. Ellers kan de bråke litt når de leker med hverandre/meg og under agilitytrening (ikke ved annen trening som lydighet og spor). Aldri noe bråk innendørs, verken når det ringer på døra og kommer folk eller om de hører noe ute. Bjeffing er arbeidsverktøyet deres og de det er nok umulig å få trent helt vekk, men det er store forskjeller i rasen, noen snakker mye andre ingenting. Det er det forøvrig også på andre områder som jaktinnstinkt, treningsinteresse og førerorientering. Jeg ville absolutt vurdert oppdrettere godt ved kjøp av valp og gjerne besøkt de. Hilse på mor/far og få oppleve hvordan de er :)

Takk for gode tips. Den typen lyd og bjeffing du beskriver høres veldig overkommelig ut? Det finnes ikke akkurat et hav av alternativer når det gjelder oppdrett av denne rasen, med mindre man drar over grensene. De jeg har kikket på virker veldig seriøse og ordentlige. Er det noe spesielt du mener vi burde se etter hos oppdretter når det gjelder LV? 

Skrevet
8 timer siden, HavregrøtGjørDegSterk skrev:

Takk for gode tips. Den typen lyd og bjeffing du beskriver høres veldig overkommelig ut? Det finnes ikke akkurat et hav av alternativer når det gjelder oppdrett av denne rasen, med mindre man drar over grensene. De jeg har kikket på virker veldig seriøse og ordentlige. Er det noe spesielt du mener vi burde se etter hos oppdretter når det gjelder LV? 

Lapsk vallhund er i utgangspunktet en brukshund som er avlet for å arbeide. Det synes jeg dessverre blir glemt i avlen i dag, spesielt i Norge. Her til lands virker det som om det kun utstillingsresultater som er viktig. Vet blant annet av en kennel som fikk tak i en voksen lapsk som ikke fungerte i reingjeting for å bruke den i avl, og det blir jo helt feil. Jeg skal ikke si at alle oppdrettere i Norge er slik, men jeg ville vurdert oppdrettere her til lands godt. Dessverre virker det litt hos noen som så lenge de har en tispe og en hanne så parrer de.

Begge mine kommer fra ulike oppdrettere i Sverige. Der er det jo også mange flere oppdrettere, men det virker som de er mer bevisst på bruksegenskaper enn kun utstillingsresultater. Vet ikke om dere har vært innom gruppa lapsk vallhund på facebook? Lykke til med valpekjøping! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...