Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære valpen i si ifra når han vil tisse?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Valpen vår er 4 mnd og har sine perioder med uhell. Vi går i utgangspunktet ut annen hver time og etter behov (etter lek, spising, soving etc.). Et par ganger har han sagt i fra, piper ved døren, men det er sjeldent. Har roser masse og blir skikkelig stolte! Men hvordan kan vi lære han å si ifra?  Han har ikke alltid noen tydelige tegn når han vil tisse. Kan løpe over gulvet så stoppe så tisse, før vi rekker å reagere ? Noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta er snart 6 mnd og har heller ikke noen tydelige tegn på at hun må ut, men jeg anser henne som stueren nå. Jeg går bare ut når jeg regner med det er på tide, så jeg venter aldri til det er krise og hun virkelig MÅ :) Jeg bare sørger for at jeg går ofte nok ut til at det alltid skjer ute. Jo eldre valpen blir, jo lengre kan den jo holde seg, og det handler i grunn om å holde styr på hvor ofte valpen må tisse. :) Så se alltid på klokken når du er ute, og om det skjer uhell, gå ut litt tidligere neste gang. Er du ofte nok ute så vil ikke hunden trenge å si fra, og vil holde seg til den skal ut. Man skal ikke vente til det er krise :) Nå er Lotta straks 6 mnd, og hun kan holde seg hvertfall rundt 4-5 timer, for det har ikke skjedd uhell inne og hun har ikke virket desperat etter å komme seg ut når jeg kommer hjem. Når jeg er hjemme lufter jeg henne vel ca hver 3.-4.time.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha ein hund som går på døra da? Dei lærer fort at dei kan sei frå når dei vil ut, og at dei kan gå til døra fordi dei vil ut, og ikkje berre når dei må på do. Masing på døra om å gå ut er ikkje gøy. 

Med tida vil blæra vokse seg stor nok til at dei greier å halde seg ein vanleg arbeidsdag, og då er lufteturane om dagen oftast nok. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha en hund som lærer seg at den kan mase ved døra for å komme ut [emoji1] Denne husrentreningen varer så kort, og så fort de blir hakket eldre og greier å holde seg, har man ingen behov for at hunden skal si ifra at "nå føler jeg for å tisse litt". De holder seg lenge, og jeg lufter ofte nok til at ingen går rundt og er tissatrengt uansett. Lærer man den å si ifra, får man fort en hund som maser på døra fordi den vil ut, uten at det egentlig er noen krise.
Da lufter jeg heller litt oftere når de er valper [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skjønte fort at hvis hun sa ifra så tok jeg hu ut. Men når vi kom ut skulle hun bare jage fluer og finne pinner og tøyse. Så nå tar jeg hu er ikke ut om hu maser hvis jeg mener hun kanskje ikke må tisse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har sagt i fra når de må på do, og det er igrunnen ganske greit. På voksne hunder så er det som regel nok å lufte de 3-4 ganger om dagen, og da trenger de ikke si i fra. Jeg har erfart at voksne hunder som kan holde seg "sier i fra" på sin måte om de må på do hvis det er krise. Type blir rastløse, går til døra etc. 

At valpen kan løpe over stuegulvet og bare plutselig sette seg ned for å tisse handler om at valper ikke kommet der i utviklingen at de faktisk KAN holde seg. De kjenner bare de må tisse NÅ, og så gjør de det :P Det å kunne holde seg kommer helt av seg selv når de blir eldre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to har hver sine måte å si fra på. Dette er ikke noe jeg egentlig har lært de bevisst, men tegn de har gjort for å kommunisere som jeg videre har godtatt. De bruker det aldri imot meg (som at de vil ut bare for å komme ut), når de gjør det må de virkelig ut. Nå er dette veldig veldig sjeldent, for de luftes jo titalls av ganger ila en dag, men de har nå muligheten hvis de finner ut av det :ahappy:

Den eldste står og små"bjeffer" (lager slike boffelyder) mot meg og den yngste kommer og skraper meg på foten med labben sin:)

Ser egentlig ikke helt grunnen til at de skal lære seg å si fra, så lenge de faktisk luftes nok. Får de muligheten til å ut 4 - 5 ganger ila en dag, så er ikke det mange timene å holde seg imellom. Og det burde/skal en voksen, frisk hund klare etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...