Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en stund siden hadde vi tilbakefall i hjemme alene treningen. Vi har ikke filmet henne, men det virker som at problemet er akkurat når jeg går og ikke å være alene, i seg selv.. Med en gang jeg låser meg ut så bjeffer hun. Det virker som at hun roer seg etter ca 5 minutter. Det er også rolig når jeg kommer hjem...hvordan kan vi trene på dette? Syns ikke det er noe gøy å gå i fra henne nåt hun går amok på den måten...

Red: har adaptil og har begynt å prøve ut iharmoni for første gang i dag

Skrevet

Har du prøvd å gi noe å tygge på når du går? En fylt kong, gjerne fryst i tillegg? Strø litt godbiter utover, så får hun litt godbitsøk når du går? Da tenker jeg at hun vil få tankene over på noe annet og holde seg opptatt når du går, og forhåpentligvis være rolig etterpå?

Skrevet
48 minutter siden, laikamor skrev:

Har du prøvd å gi noe å tygge på når du går? En fylt kong, gjerne fryst i tillegg? Strø litt godbiter utover, så får hun litt godbitsøk når du går? Da tenker jeg at hun vil få tankene over på noe annet og holde seg opptatt når du går, og forhåpentligvis være rolig etterpå?

Ja, har gjort dette siden hun var liten og vi begynte å trene. (Hun er nå 8mnd)

Godbitsøk bryr hun seg ikke om derfor har vi alltid brukt fryst kong. Men hun har koblet kongen opp til at jeg går å hun skal være alene

Skrevet
14 minutter siden, Siri skrev:

Men altså... om hun blir stille igjen etter 5 min - hva er problemet? 

TROR jeg, men jeg vet jo ikke sikkert. Problemet er at hun stresser seg opp noe så voldsomt når hun merker jeg skal gå, og for alt jeg vet så kan det jo være at hun stresser etterpå også. Jeg vil jo gjerne at hun ikke skal syns det er noe problem når jeg går eller å være alene generelt. Så er jeg redd for klager fra naboene også da, siden vi bor i et leilighetskompleks. hun er ikke akkurat av den lydløse typen ellers heller

Men for all del, det kan godt være at jeg stresser unødvendig med dette her. :PBør jeg bare ikke bry meg om at hun bjeffer når jeg går?

Skrevet

Om du egentlig ikke VET hvor lenge hun bjeffer, så bør du kanskje sjekke det først. Om det bare er 5 min, så ville jeg ikke stressa så mye med det, men om hun holder på lenge - og det kan plage naboene - så er det selvsagt viktig å få tatt tak i. Kan du få filmet det? Evt tatt opp lyd? Da vet du litt mer om hvor lenge hun holder på i hvert fall - og kan ta det derfra. 

Skrevet

Jeg har en som er sånn, stresser seg opp når han skjønner jeg skal bort og bråker i det jeg går ut. Han er alltid kjempetrøtt da jeg kommer hjem, og tidligere utleier sa han bråkte bare noen minutter. Han bråker mer på nye steder, da kan han holde på i flere timer, og når han er trygg og kjent der så er det "bare" når jeg går. Jeg har prøvd alt av iHarmoni, Adaptil, angstdempende osv uten effekt. Her også virker det som at problemet er at jeg går, ikke at jeg er borte. Ser det samme når jeg er hos mamma, han liker ikke at spesielt mamma, jeg eller søstera mi går ut, da piper han litt før han roer seg ned.

Her hjemme er han nå så godt kjent med mine rutiner (han er forresten fem år gammel), at når han forstår at jeg skal bort så går han bare og legger seg i buret. Han trives best i buret sitt, jeg har prøvd å ha han løs, men da blir han stressa, har halen mellom beina og løper bort til buret sitt. For han virker det som at det handler om trygghet. Jo tryggere han har det (rutiner, er kjent der han er osv), jo roligere er han når jeg går.

Skrevet

Kan sjekke om jeg har noe lydopptak på nettbrettet...kamera har vi ikke...det er ikke så lenge siden vi flyttet da, men problemene oppstod i gamle leiligheten. Har vurdert bur men kjenner det sitter laaangt inne. Vil egentlig ikke bruke det.

Kanskje det går over etter hvert også...lov å håpe

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Kan sjekke om jeg har noe lydopptak på nettbrettet...kamera har vi ikke...det er ikke så lenge siden vi flyttet da, men problemene oppstod i gamle leiligheten. Har vurdert bur men kjenner det sitter laaangt inne. Vil egentlig ikke bruke det.

Kanskje det går over etter hvert også...lov å håpe

Finnes vel noen apper man kan bruke også, sånn at du kunne brukt nettbrettet til å filme? :) Tror du da enten kan ta det opp å se senere, eller se live vis f.eks telefonen. Kjenner noen som brukte Skype, hvor de endret innstillingene til at videosamtalene automatisk ble godkjent. Da kunne de "ringe" når som helst for å se til hundene, men det ble ikke tatt opp noe da..

 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, fjellgeita skrev:

Jeg bruker en app som heter Dog Monitor. Du må laste den ned til to enheter, og du kan da sette opp pc/ipad, og følge med på mobilen. Tar opp lyd og video. Veldig kjekt!

Kanskje jeg skal prøve den :) nå er jeg på jobb hele helgen så får prøve i neste uke

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...