Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkohunden Grizz rømte fra jobben - ble skutt


marlenbli
 Share

Recommended Posts

Et eksempel på at et dyreliv er verdt mindre enn penger. Her måtte de selvsagt stenge lufthavnen for all trafikk, da det kan være livsfare hvis en hund blir sugd inn i en flymotor mens et fly tar av. I verstefall går hele flyet i bakken like etterpå.

At det koster mye penger å stenge en flyplass og forsinke tusenvis av passasjerer er selvsagt, men det kostet altså for mye til å vente litt mer på at hunden kunne fanges inn. Det gir litt inntrykk synes jeg, her har du det mest kalde og brutale regnestykket du kan få i vår moderne verden. Profitt > liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Kangerlussuaq said:

Et eksempel på at et dyreliv er verdt mindre enn penger.

Det er jo ikke bare penger det er snakk om her. Folk som skal ut å fly skal kanskje til slektninger som ligger på dødsleiet, i begravelser, i bryllup osv, og jeg vet ikke hvor mange dødssyke mennesker og begravelser et hundeliv er verdt? Hvis jeg skulle på dødsleiet til en syk slektning, og jeg ikke fikk sagt farvel til denne fordi en eller annen ikke hadde kontroll på hunden sin... tja, jeg hadde nok ikke vært så veldig fornøyd. Det er mange andre aspekter enn profitt her...

Det er jo ikke bare det at det koster penger, men når det er snakk om penger - hvem skal betale for dette? At flyene stoppes pga en løs hund regnes nok ikke som majeure, og noen må jo betale for disse forsinkelsene. Personen som er ansvarlig for at hunden slapp løs? Blir vel fort en gjeld på noen millioner.

Og hva gjorde en hund som åpenbart er så miljøberørt at den ikke er mulig å få tak i fire timer etter at den ble skremt/stakk av på en flyplass? Verken med innkalling, mat, leker eller andre hunder...

Og hva skulle de egentlig ha gjort? Bedøvelsesgevær var ikke tilgjengelig, og det er ikke bare-bare å i det hele tatt klare å få bedøvd et livredd dyr som løper hvileløst rundt, langt unna de som prøver å få tak i det?

Det er jo selvfølgelig tragisk at hunden til slutt ble skutt, men jeg ser ikke helt hva annet de skulle ha gjort med de ressursene de hadde tilgjengelige. Det var jo ikke sånn at det første de gjorde var å skyte hunden, de prøvde så godt de kunne å få tak i den i flere timer, med de midlene de hadde tilgjengelige.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Det er jo ikke bare penger det er snakk om her. Folk som skal ut å fly skal kanskje til slektninger som ligger på dødsleiet, i begravelser, i bryllup osv, og jeg vet ikke hvor mange dødssyke mennesker og begravelser et hundeliv er verdt? Hvis jeg skulle på dødsleiet til en syk slektning, og jeg ikke fikk sagt farvel til denne fordi en eller annen ikke hadde kontroll på hunden sin... tja, jeg hadde nok ikke vært så veldig fornøyd. Det er mange andre aspekter enn profitt her...

Det er jo ikke bare det at det koster penger, men når det er snakk om penger - hvem skal betale for dette? At flyene stoppes pga en løs hund regnes nok ikke som majeure, og noen må jo betale for disse forsinkelsene. Personen som er ansvarlig for at hunden slapp løs? Blir vel fort en gjeld på noen millioner.

Og hva gjorde en hund som åpenbart er så miljøberørt at den ikke er mulig å få tak i fire timer etter at den ble skremt/stakk av på en flyplass? Verken med innkalling, mat, leker eller andre hunder...

Og hva skulle de egentlig ha gjort? Bedøvelsesgevær var ikke tilgjengelig, og det er ikke bare-bare å i det hele tatt klare å få bedøvd et livredd dyr som løper hvileløst rundt, langt unna de som prøver å få tak i det?

Det er jo selvfølgelig tragisk at hunden til slutt ble skutt, men jeg ser ikke helt hva annet de skulle ha gjort med de ressursene de hadde tilgjengelige. Det var jo ikke sånn at det første de gjorde var å skyte hunden, de prøvde så godt de kunne å få tak i den i flere timer, med de midlene de hadde tilgjengelige.

Du gjentar egentlig bare konsekvensene som jeg også nevnte. Merk deg en gang til hva jeg skriver; det er ikke snakk om at det IKKE skulle være gjort. Det er ikke det jeg snakker om eller argumenterer for.

Det eneste jeg poengterer er at vi her ser hvordan vi mennesker rasjonaliserer bort et helt individs liv med våre vestlige voldsverker av noen problemer (bryllup, begravelse). Du poengterer det jo nydelig. Her er det millioner av kroner og mange møter/arrangementer som potensielt ville blitt påvirket. Derfor måtte denne hunden dø. Fordi vi er viktigere. Etisk tankesprang: skulle vi gjort det samme om en mentalt tilbakestående person løp rundt på en flyplass? For eksempel? Eller et barn som slo seg vrang? Da er det brått noe helt annet. Men så fort det "bare er et dyr" så er det liksom ikke så nøye. Jeg finner det fascinerende. Det sier noe om vår verden i dag, for min del :) Sier ikke noe om hva som var rett eller galt å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Du gjentar egentlig bare konsekvensene som jeg også nevnte. Merk deg en gang til hva jeg skriver; det er ikke snakk om at det IKKE skulle være gjort. Det er ikke det jeg snakker om eller argumenterer for.

Det eneste jeg poengterer er at vi her ser hvordan vi mennesker rasjonaliserer bort et helt individs liv med våre vestlige voldsverker av noen problemer (bryllup, begravelse). Du poengterer det jo nydelig. Her er det millioner av kroner og mange møter/arrangementer som potensielt ville blitt påvirket.

Er det å treffe et døende familiemedlem et vestlig fenomen? Jeg trodde det var ganske vanlig over hele verden at man tok farvel med døende familiemedlemmer... Hvor mange døende familiemedlemmer går det på en hund?

Det handler jo ikke om profitt, men om TAP av penger. For hvert minutt flyene står på bakken, så taper de penger, og de må betale erstatning til passasjerene. Og dette må de jo igjen kreve igjen av noen (flypassen?), som igjen må kreve det inn av de/den som måtte være ansvarlig for denne "fadesen" (får håpe narkofolkene er forsikret mot slike incidenter).

Mange avliver kanskje hunden dersom den blir alvorlig syk, selv om den kan reddes av en operasjon eller behandling som koster tusenvis av kroner. Og det synes folk er helt greit, for det er mye penger. Men millioner i tap pga ÉN løs hund på en flyplass, det er greit, fordi å avlive er på "feil grunnlag" og man tenker bare på "profitt"? Å ha hund er sjelden noe man tjener på, men man bør jo helst ikke gå flere titalls millioner kroner i minus pga én hund. Det er rett og slett ikke samfunnsøkonomisk, uansett hvilket syn man har på dyr og deres verdi.

En elg eller et rådyr på avveie blir fort skutt det også, men da blir det sjelden ramaskrik. Er elger og rådyr verdt mindre enn hunder? Eller har hunder litt større bambifaktor?

Og forøvrig, om det hadde vært en person med psykisk utviklingshemming, så hadde man enkelt fått tak i ham/henne relativt raskt, så det er liksom ikke et veldig stort problem. Samme med en vrang unge. Heldigvis er det visse sikkerhetsmekanismer som gjør at uvedkommende sjelden driver og løper rundt på rullebanen og nekter å la seg "fange", så akkurat det er jo ikke veldig realistiske scenarioer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunnen føler jeg bare at alle dine "unnskyldninger" beviser ytterligere hva jeg mener. Eller sagt på en annen måte: du graver deg dypere og dypere. 

Det er veldig fascinerende hvordan vi mennesker evner å bagatellisere selve *livet* - når noe er levende. Eksisterende. Igjen, jeg snakker ikke om det var rett eller galt, men hvordan vi... hva er ordet. Ikke egentlig bagatelliserer... et synonym for det. Vi marginaliserer et liv. 

På sett og vis hjelper det meg å forstå hvordan vi klarer å marginalisere livene til eldre mennesker også. Stue de vekk på ganger og korridorer. De skaper ikke noe. De er ikke profitt...Vi setter oss som herskere over det. Og vi har ingen skrupler ved det. Normalisert? 

Ikke vet jeg. Men jæskla fascinerende :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...