Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Vi er et par på 23 som vurderer å skaffe oss hund, men vi er litt usikre på rase. Samboeren vil gjerne ha en berner sennen, men jeg har hørt/lest at de liker veldig dårlig å være alene. Nå har det seg slik at jeg har mye tid til hund fremover, men det er allikevel viktig at den eventuelle rasen vi kjøper tåler å være hjemme en arbeidsdag (ettersom vi begge kommer til å være i jobb etterhvert). Jeg har sett en del på labradoodle/goldendoodle i det siste. Noen som har erfaring med disse? Litt usikker på hva jeg i såfall burde velge..? Vi bor i leilighet (50-60 kvm), så det må være en hund som tåler at vi ikke har et stort hus og hage. Også viktig at det er en snill og sosial hund. 

Jeg lurer også på: Når noen sier at en hund trenger mye aktivitet eller pelsstell, hvor mye er det egentlig snakk om da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

Ifølge min veterinær er pelsen til doodel-blandingene et *******, som gir mye hudsykdom og plager hos hundene. Så det er mye enklere for dere selv om dere går for en rasehund der dere kan få skikkelig info om grad av pelsstell i forkant.
Hva med labrador? Kort pels, sosiale hunder, stort sett ganske stødige, tåler rolige dager og er samtidig med på alt som er morsomt. Sosiale og snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goldendoodle/labradoodle er ikke en rase, bare et kallenavn for blanding mellom labrador eller golden og puddel, så det finnes ikke noe konkret svar på hvordan en slik er og om den vil passe dere, da blandingshunder alltid er veldig variable - du kan få hva som helst fra hver rase, mixen du får er helt tilfeldig da valpen arver 50% av genene til hver av foreldrene. Dvs du kan få alt fra det beste fra begge rasene, eller det verste fra begge, eller alt midt i mellom. Kort sagt, du aner ikke hva du får. Du kan godt få den røytende pelsen til en golden, og gemyttet til en puddel - en får ikke nødvendigvis det beste fra hver rase i en blanding, så jeg ville tenkt mer over hva det er i det dere har hørt om golden/labradoodle som tiltrekker dere - og hvilke raser som har disse egenskapene.

En annen ting å tenke på er at det er veldig mye useriøst avl på disse doodle-blandingene - det har blitt en trend, og hvem som helst tror at det er greit å parre sin puddel eller retriver for å lage blandinger med fancy navn og selge dem til blodpris (de koster stortsett rundt 18 000kr), mye mer enn en gjennomsnittlig rasehund (hvor du får registreringsbevis, og du har mulighet til å undersøke stamtavler i Dogweb for å sjekke helseresultater på foreldre og slektninger). De aller færreste doodle-oppdretterne tar de helsetestene man bør ta for å avle på hunden sin, de skriver bare i annonsene sine at "hunden er snill og frisk, aldri vært syk". Men sykdom kan være tilstander som kan utvikle seg senere i livet, men som kan påvises tidligere, derfor er det vitkgi med helseresultater. Kort sagt - doodle-avlen er useriøs fordi det avles uten helsesjekker for en enorm profitt.

Når det er sagt vil jeg ikke fraråde dere til å skaffe blandingshund, det fødes mange uhellskull med herlige valper som trenger hjem, og en kommer ikke unna at det er noe spesielt med blandinger. Har selv en blanding og ser ikke bort fra at det blir en til senere i livet. Men bare tenk over å være bevisst på hva slags avl man støtter, og at dere har god nok kunnskap om rasene hunden er blanding av, for man kan få alt fra ytterpunktene til hver rase til en god blanding, man må ønske de egenskapene til rasen hunden er blanding av. Det er ikke sånn at de dårlige egenskapene vannes ut i en blanding. Man får det ene eller det andre fra hver rase.
Dersom dere vurderer både puddel og golden kan nok en blanding passe dere, eneste er at pelsen til disse blir ikke nødvendigvis en god kombinasjon. Det blir ofte helt annen struktur, og de som får krøller, får ofte veldig vanskelige krøller som filtrer seg kraftig sammen. Og (dette blir jo litt personlig smak da) jeg synes pelsen til mange doodler utseendemessig er grusomme. Mange ser fryktelig ustelte ut, og krøllene til de som har krøller er ikke engang noe gode å ta i :P Og du KAN få krøllete pels som er vanskelig å stelle, men som også RØYTER. Ønsker dere røytefri pels, er puddel helt klart et bedre valg.

Ellers har det ikke så mye å si hvor stort hus/leiligeht dere har, dersom hunden får den aktiviteten den trenger daglig. Inne skal de stortsett bare slappe av uansett :)

De fleste hunder kan læres å være alene hjemme, men det finnes jo noen som er mer utsatt for separasjonsangst enn andre. Om berner sennen sliter med dette vet jeg ikke. Men ellers tror jeg ikke det er et dårlig valg! Nydelige hunder!

Det er nok veldig mange raser som kan passe kriteriene deres. 

Ang pelsstell så blir det litt hva man synes selv er mye. Jeg synes det er mye pelsstell med raser som må bades hver 14.dag feks, eller som har laang pels med floker som må gres ut hver dag, eller raser som må klippes hver 6.uke. En del av de røytefrie rasene har pels som må klippes.
Selv synes jeg litt pelsstell er koselig, så jevnlig børsting et par ganger i uken, til klipping av labber og ører ved behov, synes jeg bare er hyggelig.


Noen synes at det er styr med hunder av langhårede raser som har pels som må dusjes etter en tur i sølete vær. Korthårsraser har ofte nærmest selvrensende pels hvor møkka bare detteer av omtrent, mens mer langhårede kan jo dra med seg søle som må dusjes av når man kommer inn. Jeg synes dusjing av labber etter tur er helt overkommelig, andre synes det er stress. :P  Heller det enn en pels man ikke kan koose skikkelig med :P

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Karoline93 skrev:

Hei. 

Vi er et par på 23 som vurderer å skaffe oss hund, men vi er litt usikre på rase. Samboeren vil gjerne ha en berner sennen, men jeg har hørt/lest at de liker veldig dårlig å være alene. Nå har det seg slik at jeg har mye tid til hund fremover, men det er allikevel viktig at den eventuelle rasen vi kjøper tåler å være hjemme en arbeidsdag (ettersom vi begge kommer til å være i jobb etterhvert). Jeg har sett en del på labradoodle/goldendoodle i det siste. Noen som har erfaring med disse? Litt usikker på hva jeg i såfall burde velge..? Vi bor i leilighet (50-60 kvm), så det må være en hund som tåler at vi ikke har et stort hus og hage. Også viktig at det er en snill og sosial hund. 

Jeg lurer også på: Når noen sier at en hund trenger mye aktivitet eller pelsstell, hvor mye er det egentlig snakk om da?

Jeg har en rase som går under betegnelsen "mye pelsstell", og jeg kan trygt si at det er mer enn jeg så for meg. Spesielt ille nå når han bytter fra valpepels til voksenpels, det varer fra de er ca 8 mnd til de er opptil 2 år på min rase... Vi lar ham gro litt pels mot vinteren men klipper ham ned så fort det er varmt nok om våren, vi har tatt vårklippen alt. Vi må børste lett gjennom ham hver dag og grundig en gang i uka om han har lang pels, med kort pels holder det med en grundig gjennombørsting en gang i uka. En grundig gjennombørsting tar minst en time, opp mot en og en halv. Det setter seg floker mellom bena både frem og bak, rundt ørene og halen, og på bena. Det følger også med ganske mye dritt i pelsen på bena og under magen om han har litt lengde på pelsen, så han må understellsspyles etter tur når det er vått ute. Han er aldri helt flokefri på bena.

Og som Line sier, med en blanding vet man aldri hva slags pels man får. 

Men om dere ser på doodle-blandinger, hvorfor ikke en puddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Karoline93 skrev:

Jeg vet at de er blandinger =)

Men hvordan er hundene de er blandet med da? Golden retriver og puddel var allerede på listen min av raser jeg vurderer, bør ikke da en blanding gå fint? 

Når du sier skikkelig.. mener du flere timer?

Det er vanskelig å si, siden man ikke vet hvordan pelsen blir. Men ja, man må være forberedt på at det kan ta flere timer. En kombinasjon av puddel og retrieverpels kan bli et skikkelig *******, uten at det kan sammenlignes med pelsen til hverken puddel eller retriever

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler "annet". Det er sjelden noen god grunn til å blande raser som er avlet for ulike formål når man heller kan avle frem gode renrasede individer. Det har vist seg å være større ulemper enn fordeler med å blande puddel med alt mellom himmel og jord.

De fleste hunder kan lære seg å være alene en arbeidsdag, selv om separasjonsangst forekommer oftere hos noen raser. Meg bekjent er ikke berner sennen en av dem. Viktigere kriterier for rasevalg er ønske om pels/pelsstell, aktivitetsnivå og bruksområde for hunden, ønske om størrelse (som ikke nødvendigvis trenger å ha noe med hvor mye plass man har inne å gjøre).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt goldendoodle fra Drøkbak hundehotell, så tenkte jeg kunne fortelle litt om vår erfaring med doodle!

I 2011 bestemte vi oss for å få hund, og gikk til anskaffelse av en goldendoodle. Vår goldendoodle var en fantastisk hund! Masse personlighet, aktiv, snill som gull mot "flokken", lettlært, allergivennlig! 

Desverre hadde han adferdsproblemer, vi hadde problemer med knurring og glefsing (!!) mot fremmede mennesker. Vi prøve alt vi kunne for å trene det bort, men det gikk ikke. Han hadde også epilepsi. I januar fikk han slippe, kun fem år gammel. 

Når det er sagt, har jeg også møtt mange andre doodler som fungerer supert! Jeg har ingenting negativt å si om doodler, vi hadde verdens herligste hund! 

Men jeg vil ikke anbefale doodler, da mye av oppdrettet er useriøst og jeg har hørt om flere doodler som har blitt avlivd i tidlig alder grunnet adferdsproblemer.

 

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da :(

Hva vil dere anbefale da? Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har noe problem med pelsstell så kan en mellompuddel kanskje være et alternativ? Eller labrador, de har ikke pelsstell men røyter en del. Siden du allerede har sett på blandinger av disse rasene.

De aller fleste hunder tåler også å jogge en tur samtidig som de tåler å ta det med ro et par dager uten å gå i taket (som voksne vel å merke, mange unghunder trenger en del aktivisering for å ikke finne på ablegøyer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Karoline93 skrev:

Uff da :(

Hva vil dere anbefale da? Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen). 

 

En slank labradortispe ville jeg ha gått for, så anbefaler dere å se mere på labrador. Har hatt rasen selv, og har kun hyggelige erfaringer. Selvrensende kort pels, etter regn (har bodd i Bergen... ;) ) kan du bare tørke over hunden med et håndkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drøbak Hundehotell er en valpefabrikk som tenker profitt foran dyrevelferd, ikke rart at valpene blir hummer og kanari.

11 minutter siden, Karoline93 skrev:

Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen).

En labradortispe er absolutt passende for alt du nevner her. Det eneste jeg vil oppfordre å tenke gjennom før man får en labrador, er at man må ha humor og tålmodighet. For en labrador kan være ganske sta, og da synes jeg rasen fortjener eiere som har tålmodighet til å le av hvor tullete hunden er, i stedet for å straffe den/kjefte på den når den bare er seg selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karoline93 skrev:

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Fordi labradorhanner har en tendens til å være veldig hormonelle, og når man er førstegangshundeeier er det betydelig enklere å håndtere en tispe enn en hannhund. Det være sagt, det er ikke automatikk i at du får et "hormontroll", men oddsen er høyere med en hannhund.

Labradorer bjeffer overhodet ikke mye, tispa mi bjeffer ikke i det hele tatt. Når andre hunder står og gauler på henne, så ser hun på meg og sier "gud så teite de hundene er" også går vi videre i stillhet :) Og om det er en hunderase jeg vet som IKKE har separasjonsangst så er det Labrador. Tispa mi nærmest LIKER å være alene. Jeg trengte aldri å gjøre noe alene-hjemme-trening med henne. Hun bare så på meg og sa "good riddance" når jeg dro :P Så ligger hun og sover til jeg kommer hjem, og da er det full fest :)

Men labradoren røyter. Det er det man må betale for å slippe pelsstell og ha en hund som ikke blir skitten av regn og slaps. Det fine med rasen er at når du først har labradoren i hus så er det ikke så ille, det blir en del av livet og det føles helt tomt og rart uten labradorpels på alt :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Karoline93 said:

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Raser som røyter mindre har mer pelsstell. Typisk hunder med krøllete eller stri pels røyter ofte ikke, men må klippes eller nappes med jevne mellomrom. Puddel, schnauzer og noen terriere kan være fine alternativer.

Labrador, i likhet med en stor del andre raser, er sosiale, og de fleste hunder trives best sammen med eieren. Men de er ikke spesielt kjent for å ha separasjonsangst. Hvor finner du info om rasene fra? Det mest pålitelige er ofte raseklubbene og oppdrettere/eiere av rasen. Ikke bruk sider som allehunderaser.com, mye av det som står der er tull og fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karoline93 skrev:

Har sett på dogtime, men ja, det virker som om siden har litt feil info her og der..

Hadde det vært et stort problem å ha en hannhund? Var i utgangspunktet det vi ville ha.. (men er åpen for å skaffe tispe)

Hvorfor vil du ha hannhund?
Mange førstegangs-kjøpere vil ha hannhund for de tror løpetidene er et styr.
Løpetider er ikke mye styr sammenlignet med hannhunder som er konstant på tispejakt hele året, og som krever mer å dressere. Jeg har pt 2 tisper i hus. (Har hatt min andel av hannhunder, og det vil jeg ikke ha flere ganger). Har i flere år hatt 4 tisper i hus. Løpetider er lite styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Hvorfor vil du ha hannhund?
Mange førstegangs-kjøpere vil ha hannhund for de tror løpetidene er et styr.
Løpetider er ikke mye styr sammenlignet med hannhunder som er konstant på tispejakt hele året, og som krever mer å dressere. Jeg har pt 2 tisper i hus. (Har hatt min andel av hannhunder, og det vil jeg ikke ha flere ganger). Har i flere år hatt 4 tisper i hus. Løpetider er lite styr.

Tja. Jeg valgte hanhund første gang fordi jeg trodde løpetiden var et styr. Jeg har fortsatt inntrykk av at det er mye mer styr med løpetid enn å ha to hanhunder som stort sett fungerer noenlunde greit med løpetisper rundt.

Hva som er mest styr tror jeg avhenger fullstendig av hvordan den enkelte tispe eller hannhund er i løpetiden. Jeg kjenner nok av folk der tispen er uforutsigbar, grinete eller bare slitsom flere uker i strekk flere ganger i året. Men så er det såklart de som har løpetid en gang i blant, og man merker knapt at det kommer noen bloddråper. Av andre årsaker ser jeg litt på muligheten for tispe neste gang, men løpetiden gjør at jeg fortsatt heller vil ha hannhund når det kommer til den biten.

Dogtime er nok en dårlig kilde for raseinfo. Amerikanske sider generelt er dårlige kilder for oss fordi hundeholdet også er veldig annerledes i USA. Bruk som sagt norske raseklubbsider og erfaring fra eiere og oppdrettere, så vil du få et sammenslag av reelle erfaringer fra norsk hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Tja. Jeg valgte hanhund første gang fordi jeg trodde løpetiden var et styr. Jeg har fortsatt inntrykk av at det er mye mer styr med løpetid enn å ha to hanhunder som stort sett fungerer noenlunde greit med løpetisper rundt.

Hva som er mest styr tror jeg avhenger fullstendig av hvordan den enkelte tispe eller hannhund er i løpetiden. Jeg kjenner nok av folk der tispen er uforutsigbar, grinete eller bare slitsom flere uker i strekk flere ganger i året. Men så er det såklart de som har løpetid en gang i blant, og man merker knapt at det kommer noen bloddråper. Av andre årsaker ser jeg litt på muligheten for tispe neste gang, men løpetiden gjør at jeg fortsatt heller vil ha hannhund når det kommer til den biten.

 

Nå har jeg hatt tosifret antall tisper. Ingen har hatt spesielt plagsomme løpetider og ingen har hatt traurige langvarige innbildte svangerskap. Jeg har hatt noen som har løpt 6 gg per år og noen som har løpt en gang per år. Og jeg har hatt greie hannhunder. Men uansett så er min (og andres) erfaring at det er lite styr med tisper og løpetider, og mer styr med hannhunder som er på tispejakt hele tiden. Og tisper er ofte enklere å håndtere for en førstegangs-eier.
Og siden du har INNTRYKK regner jeg med at du ikke har hatt tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Nå har jeg hatt tosifret antall tisper. Ingen har hatt spesielt plagsomme løpetider og ingen har hatt traurige langvarige innbildte svangerskap. Jeg har hatt noen som har løpt 6 gg per år og noen som har løpt en gang per år. Og jeg har hatt greie hannhunder. Men uansett så er min (og andres) erfaring at det er lite styr med tisper og løpetider, og mer styr med hannhunder som er på tispejakt hele tiden. Og tisper er ofte enklere å håndtere for en førstegangs-eier.
Og siden du har INNTRYKK regner jeg med at du ikke har hatt tisper.

Nei, men i løpet av ti år har jeg rukket å omgåes en del hunder av begge kjønn. Og mener som sagt at det kommer helt an på hunden. En uproblematisk hanhund er ikke noe verre enn en uproblematisk tispe. Og en overhormonell hanhund er ikke noe bedre enn en overhormonell tispe. Så får man velge hvilke utfordringer man foretrekker ut fra det, når det gjelder løpetidsproblematikk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...