Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


Atm93
 Share

Recommended Posts

Vi har nå fått oss en blanding mellom border colli og golden retriever. Men dette er en hund som kommer fra gaten, og ble reddet. Kom til Norge for ikke så lenge siden, han er 4.5 mnd nå :) 

Vi var å hentet han i går, og bare det å få han inn i huset var ett stort problem. Han satt i gangen i ca 2 timer før jeg bærte han inn i stuen. Her har han vært siden. Vi slipper han ut på terrassen jevnlig, slik at han får gå på do. Ser på han at han liker å være ute. Men han er så redd, han skvetter av alt. Det er heller ikke bare å ta på han bandet å gå ut på tur utenfor terrassen heller, han er ikke vant med det og vil han ikke så sitter han fint der han sitter. 

Men selvfølgelig, jeg skjønner han godt! Både jeg og samboer har fri i ca 5-6 uker nå fremover, så tid er ikke ett problem enda. Vi tar alt veldig med ro, og gir han god tid til alt. Vi snakker rolig med han, vi sitter sammen med han og klapper han, dette er noe han nyter! :D 

men er det noen her som kanskje har vert borti noe av det samme? Adoptert hund når de er rundt 4+ mnd og har noen gode tips på veien? Dette er en veldig rolig og snill hund. Bare veldig redd og skvetten :) 

Ble litt rotete dette, men håper dere forstår :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet hvem som har importert hunden(hvordan vet dere rasen hvis det er en gatehund?), at det er gjort lovlig etter alle regler, og holder hunden unna andre hunder en tid framover for å unngå eventuell smitte som ikke er tatt av den obligatoriske behandlingen.

Har dere erfaring med hund fra før? Å adoptere en 4 mnd gammel gatehund kan være MYE jobb, hunden har hatt en veldig annerledes og uforutsigbar hverdag i sannsynligvis et ganske annerledes klima og miljø. I tillegg til at den allerede er forbi en viktig pregingsperiode så er livet som familiehund i Norge noe veldig annet enn gatehund i Europa. Dere må starte helt fra grunnen av som med en valp, men antageligvis krever hunden mye mer tid og tålmodighet for å bli en trygg familiehund siden den neppe har hatt en trygg oppvekst i et hjem. Jeg håper dere har en plan og at hunden ikke skal være alene hele arbeidsdager om 5-6 uker, det kan fort bli tidlig, spesielt hvis valpen i utgangspunktet er veldig utrygg.

Boken Valpen flytter hjemmefra har en del bra om sosialisering og trening av valp den første tiden, jeg ville tatt en titt på den.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe som heter greskehunder.no som holder på med, kan lese mer der. Alt av regler og lover er fulgt, så det er i orden. Alt er fikset der :)

Jeg har hatt hund i veldig mange år ja, så er godt hundevant ja. Men, nå er det noen år siden den hunden var valp, så litt ting er vell falt ut der. Derfor jeg spør om noen har noen smarte tips å komme med :) Den boken skal jeg sjekke ut :) 

Mannen i huset kommer mest sansynlig til å være hjemme flere uker, så det er ikke ett problem! ;) 

Rasen vet de fordi de vet hvem som egentlig var eierene. Men de var ikke interessert i å ha valpene, så de levde ikke sammen med den familien. Var noe greier der. 

Fullt klar over hva vi har tatt på oss ja, så den biten er vi klar over ja :) tenke positivt og ta den tiden han trenger selv. Har jo vert mye nå de siste ukene for han stakkar :( men dette går nokk fint til slutt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at den valpen har nok hatt et veldig uforutsigbart og skremmende liv fram til han kom til dere. Han har nok ikke blitt tatt skikkelig vare på som helt liten. Vet ikke om han har fått gått sammen med mor og søsken? Så har han blitt håndtert av en hel del fremmede mennesker, stappet i en flykasse(alene?) og sendt på en lang reise til Norge hvor han igjen treffer totalt ukjente mennesker. Den har ikke fått den stabile og gode oppveksten som små valper skal ha. 

Jeg ville gitt han tid. La han ta alt i eget tempo. Kanskje prøve å lokke han med dere med godbiter eller noe sånt. Men er han enda redd innomhus, så er nok verden utenfor enda skumlere. Han stoler sannsynligvis ikke på dere enda, så dere representerer ikke noe trygghet for han, og derfor vil ikke verden ute bli noe mindre skummel. Han føler nok han er helt alene stakkar. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor vet jeg ikke hvor lenge han var med, men han kom til Norge sammen med 3 søsken :) 

Du har nokk veldig rett i det Sprettballen! Han har jo ikke vært her i huset i ett døgn enda engang. Vi får bare ta det som det kommer, akkurat nå har han funnet en stor trygghet i buret sitt hvertfall. :)  så tar vi alt i hans tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...