Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


Atm93
 Share

Recommended Posts

Vi har nå fått oss en blanding mellom border colli og golden retriever. Men dette er en hund som kommer fra gaten, og ble reddet. Kom til Norge for ikke så lenge siden, han er 4.5 mnd nå :) 

Vi var å hentet han i går, og bare det å få han inn i huset var ett stort problem. Han satt i gangen i ca 2 timer før jeg bærte han inn i stuen. Her har han vært siden. Vi slipper han ut på terrassen jevnlig, slik at han får gå på do. Ser på han at han liker å være ute. Men han er så redd, han skvetter av alt. Det er heller ikke bare å ta på han bandet å gå ut på tur utenfor terrassen heller, han er ikke vant med det og vil han ikke så sitter han fint der han sitter. 

Men selvfølgelig, jeg skjønner han godt! Både jeg og samboer har fri i ca 5-6 uker nå fremover, så tid er ikke ett problem enda. Vi tar alt veldig med ro, og gir han god tid til alt. Vi snakker rolig med han, vi sitter sammen med han og klapper han, dette er noe han nyter! :D 

men er det noen her som kanskje har vert borti noe av det samme? Adoptert hund når de er rundt 4+ mnd og har noen gode tips på veien? Dette er en veldig rolig og snill hund. Bare veldig redd og skvetten :) 

Ble litt rotete dette, men håper dere forstår :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet hvem som har importert hunden(hvordan vet dere rasen hvis det er en gatehund?), at det er gjort lovlig etter alle regler, og holder hunden unna andre hunder en tid framover for å unngå eventuell smitte som ikke er tatt av den obligatoriske behandlingen.

Har dere erfaring med hund fra før? Å adoptere en 4 mnd gammel gatehund kan være MYE jobb, hunden har hatt en veldig annerledes og uforutsigbar hverdag i sannsynligvis et ganske annerledes klima og miljø. I tillegg til at den allerede er forbi en viktig pregingsperiode så er livet som familiehund i Norge noe veldig annet enn gatehund i Europa. Dere må starte helt fra grunnen av som med en valp, men antageligvis krever hunden mye mer tid og tålmodighet for å bli en trygg familiehund siden den neppe har hatt en trygg oppvekst i et hjem. Jeg håper dere har en plan og at hunden ikke skal være alene hele arbeidsdager om 5-6 uker, det kan fort bli tidlig, spesielt hvis valpen i utgangspunktet er veldig utrygg.

Boken Valpen flytter hjemmefra har en del bra om sosialisering og trening av valp den første tiden, jeg ville tatt en titt på den.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe som heter greskehunder.no som holder på med, kan lese mer der. Alt av regler og lover er fulgt, så det er i orden. Alt er fikset der :)

Jeg har hatt hund i veldig mange år ja, så er godt hundevant ja. Men, nå er det noen år siden den hunden var valp, så litt ting er vell falt ut der. Derfor jeg spør om noen har noen smarte tips å komme med :) Den boken skal jeg sjekke ut :) 

Mannen i huset kommer mest sansynlig til å være hjemme flere uker, så det er ikke ett problem! ;) 

Rasen vet de fordi de vet hvem som egentlig var eierene. Men de var ikke interessert i å ha valpene, så de levde ikke sammen med den familien. Var noe greier der. 

Fullt klar over hva vi har tatt på oss ja, så den biten er vi klar over ja :) tenke positivt og ta den tiden han trenger selv. Har jo vert mye nå de siste ukene for han stakkar :( men dette går nokk fint til slutt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at den valpen har nok hatt et veldig uforutsigbart og skremmende liv fram til han kom til dere. Han har nok ikke blitt tatt skikkelig vare på som helt liten. Vet ikke om han har fått gått sammen med mor og søsken? Så har han blitt håndtert av en hel del fremmede mennesker, stappet i en flykasse(alene?) og sendt på en lang reise til Norge hvor han igjen treffer totalt ukjente mennesker. Den har ikke fått den stabile og gode oppveksten som små valper skal ha. 

Jeg ville gitt han tid. La han ta alt i eget tempo. Kanskje prøve å lokke han med dere med godbiter eller noe sånt. Men er han enda redd innomhus, så er nok verden utenfor enda skumlere. Han stoler sannsynligvis ikke på dere enda, så dere representerer ikke noe trygghet for han, og derfor vil ikke verden ute bli noe mindre skummel. Han føler nok han er helt alene stakkar. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor vet jeg ikke hvor lenge han var med, men han kom til Norge sammen med 3 søsken :) 

Du har nokk veldig rett i det Sprettballen! Han har jo ikke vært her i huset i ett døgn enda engang. Vi får bare ta det som det kommer, akkurat nå har han funnet en stor trygghet i buret sitt hvertfall. :)  så tar vi alt i hans tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...