Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør vi velge?


Starbuck
 Share

Recommended Posts

Vi er en middels aktiv familie som ønsker hund. Vi vurdere Bichon havanaise, tibetansk terrier eller portugisisk vannhund. Vi ønsker en hund som blir en del av familien og som liker å være med på det vi driver med. 

 

Den må kunne være noen timer alene på dagtid.

Hunden må være forholdsvis rolig og enkel da vi ikke har hatt hund før. 

 

Kan dere hjelpe meg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder kan være alene på dagtid om de får en trygg og gradvis tilvenning på det. De fleste hunder er også en del av familien og liker å være med på det som skjer. Det som er avgjørende kriterier er ofte størrelse (med tanke på barn så kan veldig små eller veldig store hunder være en utfordring), hvor mye pelsstell dere synes er greit, om lyd/bjeffing er ok, og hvor mye aktivitet hunden vil få.

Hvis dere synes det er greit med pelsstell og litt bjeffing så er tibetansk terrier en veldig fin familiehund. Bichon-rasene også. Portugisisk vannhund kan være litt mer aktiv og krevende, og jeg vil ikke anbefale den om dere ikke tenker å bruke den aktivt i hundesport eller som noe mer enn familiehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tibetansk terrier, men er ganske fersk som TT-eier. Vi har en 16 mnd gammel hannhund. Vi har blitt veldig glade i rasen, han er en humørspreder og en kreativ klovn, full i fart ute og kosehund inne. Den beste beskrivelsen jeg har funnet er at å få en TT er som å få et fremmelig barn i hus :P 

At han er røytefri er supert, men de slipper mye underull når de bytter fra superfluffy valpepels til voksenpels mellom ca 8 mnd og ca 2 års- alder. Det kan være en utfordring å komme gjennom denne perioden, nye floker ser ut til å dukke opp hele tiden. Heldigvis trives de vel så godt med kortklipt pels :) Selv som voksne krever de en del pelsstell om man vil ha de i full pels, det er lett for at rusk og kvister blir med inn fra skogen og de bruker lang tid på å tørke. Så det er lurt å starte tidlig med å venne valpen til trimmebord, blåser og pelsstell, alt blir så mye lettere om de blir vant til å bare ligge og bli stelt. Pelsen vil også kunne endre farge gjennom årene. En sobel valp kan ende opp som en lys creme voksen, de kan også bli mørkere igjen etter noen år.

Det er litt lyd i dem, absolutt, men dette kan trenes og kommer også an på hva valpen vokser opp med. Vår varsler på lyder/bevegelse rundt huset, kan varsle på folk som går på veien utenfor og blir gæern om det er katt i hagen. Nå når han begynner å modnes bjeffer han mindre enn før, han er mer på vakt når det er mørkt. Tre-fire varselsbjeff, litt knurring om han syns det trengs, så sier han hmpfh og er ferdig med saken :ahappy: Jeg vet dog om andre som er veldig vokale! Mange kan være reserverte mot fremmede, vår elsker alle som lar ham hilse først og er rolige. Han er dog usikker på de som er brå i bevegelsene eller litt for på. Vår er ikke vant til barn, han er veldig nysgjerrig og er super med rolige hundevante barn. Han kan dog bli usikker på engstelige eller urolige barn. De fleste er veldig glade i barn, de elsker familien sin og vil helst være med på alt som skjer, men med riktig trening er de fleste i stand til å være hjemme alene. Vår tåler fint 5-6 timer om han får seg en god tur først. 

Aktivitetsmessig får du det du venner dem til. De er veldig fleksible, tar sofadager på strak labb og er med på fjellturer om de får sjansen. Mye energi som valp og unghund, vår må løpe fra seg noen ganger i uka. Får han frest fra seg innimellom er han godt fornøyd med lek og et par turer om dagen pluss tisseturer. De elsker å bruke hodet og kan fort finne på ting selv om de kjeder seg, så søksoppgaver hjemme i tillegg til hverdagslydighet er fint. De liker å være med på sporsøk og nosework/smeller som utfordrer hodet, men liker også sånt som agility som passer dem ypperlig. Rallylydighet passer bedre enn tradisjonell lydighet, de er litt sånn "hører deg men skal bare først" :P

Hannhundene kan være litt høye på testosteron og tidlig og grundig sosialisering er viktig, noe samkjønnsaggresjon kan likevel dukke opp. Stort sett går de greit overens med andre. Miljøtrening og sosialisering er viktig for å få en trygg hund, her er det også viktig å velge oppdretter som lar deg møte foreldredyr og er bevisst på mentalitet. Det er ikke vanlig å mentalteste avlsdyr, men har oppdretter gjort dette er det et kjempepluss. Det er veldig lurt å velge valper som er annonsert gjennom raseklubben da det er krav om helsetester for å få annonsere kull. Rasen regnes som frisk og lever lenge, noe allergi og matallergi finnes.

Les gjerne mer på http://www.nttk.no , gå inn på valpeformidling for å se annonserte kull og se på oppdretterliste om dere har noen i nærområdet. Besøk gjerne flere, bli med på et tibbetreff om dere kan, jo flere dere møter jo bedre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Starbuck skrev:

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

De har sine greier de også altså, vil ikke at det skal høres ut som jeg bare skriver positive ting :P Vår utagerer mot andre hannhunder i bånd. Det begynner å bli bedre og jeg håper det vil bli borte når han lander mer i hodet. Han er grei løs, er i dagpark en gang i uken og vi prøver å få til turer med andre hunder der de kan gå løs. Fordi de er så knyttet til familien sin er det også noen som sliter med separasjonsangst. Så som med så mange andre raser er det innsatsen dere legger i miljøtrening og sosialisering med trygge folk og hunder når de er valper som er viktig for hva dere får etterhvert.

En ting er ihvertfall sikkert, har man tibbe er det positiv trening som gjelder! Får de finne ut av ting selv og lære på en gøy måte er de både kjappe til å ta ting og glade i å lære noe nytt. Straff, hard tale eller fysisk korreksjon vil hente frem trassen i dem, og de vil huske det. Og de har mye stahet å ta av! Mener selvsagt ikke at man ikke skal si nei :P

De er også glade i å klatre, det er ikke uvanlig at de kommer seg opp på spisebord eller kjøkkenbenker. Så man må bli innmari flink til å rydde unna ting, og ungene må lære å rydde bort lego osv(eller bare at dørene til barnerom alltid er lukket).

De som vokser opp med unger vil nok takle fint at det kommer og går folk, men det er selvsagt greit å ta det stegvis og begynne med hundevante barn som kan å forholde seg rolige i starten.

Noen tibber er bjeffete. Alle er sta, og noen er reserverte mot andre enn familien.

Og nysgjerrige som jeg er vil jeg gjerne ha pm om oppdretter, artig at andre vil ha tibbe :)

Edit: Husk at når dere klipper dem, gi beskjed om at de må passe på å ikke klippe øyenvippene!

Edit 2: sjekk gjerne ut fb-grunnene Tibetansk Terrier eiere i Norge og Tibetan Terriers, flotte grupper der man kan spørre om alt! Sistnevnte har mest medlemmer fra USA/UK, noen andre holdninger om burbruk og sterilisering men også mye bra.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...